Fyll ut feltene, så setter malen sammen en ren CV du kan kopiere eller skrive ut. Under står reglene som avgjør om den blir lest: rekkefølge, punkter som viser resultat, og hva som ikke skal med i en norsk CV.
Erfaring 1 — nyeste stilling
Erfaring 2
Erfaring 3
Utdanning
Ferdigheter og språk
La feltene stå tomme for de delene du ikke trenger — de forsvinner fra den ferdige CV-en.
En norsk CV settes opp omvendt kronologisk. Nyeste stilling øverst, eldste nederst. Grunnen er praktisk: den som leser vil vite hva du gjør nå, ikke hva du gjorde i 2011. Ferdigheter forvitrer, bransjer endrer seg, og siste stilling sier mest om hvem du er som arbeidstaker i dag.
Det finnes en variant som kalles funksjonell CV, der man grupperer etter kompetanseområde i stedet for tid. Den brukes av og til når man skal skjule hull eller hyppige jobbskifter, og nettopp derfor kjenner rekrutterere den igjen og blir skeptiske. Bruk omvendt kronologi, og håndter hullene åpent i stedet.
De første ti linjene avgjør om resten blir lest. De skal inneholde tre ting: hvem du er, hvordan du nås, og hva du er faglig.
Sammendraget er det eneste stedet i CV-en der du får lov til å tolke din egen historikk. Bruk det til å peke i den retningen stillingen ligger, ikke til å ramse opp adjektiver.
Dette er den enkeltendringen som gir størst utslag. De fleste skriver punktene sine som en stillingsbeskrivelse: ansvar for kundeoppfølging, bidro i prosjektarbeid, deltok i møter. Slike punkter sier hva som sto i arbeidsavtalen, ikke hva du fikk til.
Skriv i stedet: verb i fortid + hva du gjorde + hva som kom ut av det. Tall der de finnes naturlig, men ikke oppdiktede.
To til fire punkter per stilling holder for de nyeste jobbene. Stillinger lenger tilbake enn ti år kan stå med bare tittel, arbeidsgiver og periode — de er der for å vise sammenheng, ikke for å argumentere.
| Erfaring | Lengde | Prioriter |
|---|---|---|
| Uten arbeidserfaring | Én side, gjerne luftig | Utdanning, verv, deltidsjobb, prosjekter fra skolen |
| 1–3 år | Én side | Erfaring øverst, utdanning rett under |
| 4–10 år | Én side | Tre–fire siste stillinger med punkter, resten som linjer |
| 10–20 år | Én til to sider | Siste ti år i detalj, eldre samlet under «Tidligere erfaring» |
| Over 20 år | To sider | Ansvar og resultater, ikke fullstendig historikk |
| Forskning og akademia | Egne regler | Publikasjoner, undervisning og prosjektmidler i egne seksjoner |
Hovedregelen: én side under ti års erfaring. En CV som svulmer, gjør det som regel fordi gamle stillinger står med like mange punkter som de nye. Kutt der, ikke i det som er relevant nå.
Norsk arbeidsliv har færre personopplysninger i CV-en enn mange andre land, og likestillings- og diskrimineringsloven setter rammer for hva en arbeidsgiver i det hele tatt kan spørre om. Hold disse ute:
Bilde er valgfritt i Norge. Det er helt vanlig å ha, og helt vanlig å droppe. Velger du å ha bilde, bruk et rolig portrett med nøytral bakgrunn. Søker du i Storbritannia eller USA, la det være — der er bilde uvanlig og kan telle mot deg.
Perioder uten jobb er vanlige, og de er sjelden problemet folk tror. Problemet oppstår når hullet står uforklart, for da begynner leseren å gjette — og gjetningen er nesten alltid mer dramatisk enn virkeligheten.
Løsningen er en linje i CV-en, formulert nøkternt:
Ferdig. Ingen forklaring ut over dette, ingen unnskyldning. Har du gjort noe i perioden — kurs, frivillig arbeid, et prosjekt — ta det med i samme linje. Bruk årstall i stedet for måneder hvis hullet er kort, så blir det mindre synlig uten at noe er skjult.
De fleste større arbeidsgivere bruker et rekrutteringssystem der søknadene søkes opp på stikkord før et menneske ser dem. Det trenger du ikke overtenke, men det gir tre praktiske konsekvenser.
Selve tilpasningen tar ti minutter, ikke tre timer: bytt ut sammendraget, flytt de mest relevante punktene øverst under hver stilling, og sjekk at ordbruken følger annonsen. Historikken din står fast — det er vektleggingen som endres.
Første gjennomlesing er ikke en lesing. Det er en sortering, og den tar sjelden mer enn et halvt minutt. Blikket følger et ganske forutsigbart mønster.
Konsekvensen: det du er mest stolt av, må stå blant de første punktene under nyeste stilling. Ligger det som punkt fire under jobb nummer tre, er det i praksis usynlig i første runde.
Standarden i Norge er å skrive «Referanser oppgis på forespørsel», med mindre annonsen ber om navn direkte. Da unngår du at referansene dine blir ringt opp uten forvarsel, og du beholder kontrollen på når i prosessen det skjer.
Neste steg: når CV-en står, skriv jobbsøknaden — den skal si noe annet enn CV-en, ikke gjenta den. Skal du sende noe som formelt brev eller vedlegg, se oppsettet for formelt brev.
Én side hvis du har under ti års erfaring. To sider er akseptabelt for lange karrierer, forskere og folk med mange prosjekter. Går den over to sider, betyr det som regel at gamle og lite relevante stillinger står med like mye plass som de nye.
Det er valgfritt i Norge, og det er fullt vanlig å la være. Velger du å ha bilde, bruk et nøytralt portrett med rolig bakgrunn. Søker du i utlandet, sjekk skikken der — i Storbritannia og USA er bilde uvanlig og kan telle negativt.
Fødselsnummer, sivilstatus, antall barn, religion, politisk tilhørighet og helseopplysninger. Full gateadresse er heller ikke nødvendig — poststed holder. Lønnsønsker hører hjemme i intervjuet, ikke i CV-en.
Skriv perioden inn som en linje med en nøktern forklaring: videreutdanning, foreldrepermisjon, omsorgsarbeid, reise eller arbeidssøking. Et forklart hull er et ikke-tema, mens et uforklart hull får leseren til å gjette. Du skylder ingen en detaljert begrunnelse.
Ja, men det tar ti minutter, ikke tre timer. Bytt ut sammendraget, flytt de mest relevante punktene øverst under hver stilling, og bruk de samme ordene som annonsen. Selve historikken står fast.
Skriv «Referanser oppgis på forespørsel» hvis annonsen ikke ber om noe annet. Da slipper du at folk blir oppringt uten forvarsel. Ha to navn klare, spør dem på forhånd, og gi dem beskjed når du har vært på intervju.