20 spørsmål om musikk, TV, teknologi, sport, politikk og mote fra 1980-tallet — i Norge og i verden. Du får fasit og en kort forklaring med én gang.
Spørsmålene trekkes tilfeldig fra en pott på over 45, og alternativene stokkes hver runde. To omganger blir aldri like, så du kan spille flere ganger uten å huske svarene fra sist.
For Norge var 1980-tallet tiåret da tre ting skjedde samtidig: oljepengene begynte for alvor å prege statsbudsjettet, kredittmarkedet ble sluppet fritt, og NRKs enerett på hva folk så og hørte forsvant. Tiåret startet med en katastrofe — boligplattformen Alexander L. Kielland kantret i Nordsjøen 27. mars 1980 og 123 mennesker omkom — og endte med at Berlinmuren falt og hele det sikkerhetspolitiske bildet Norge hadde levd med siden 1949 begynte å løse seg opp.
a-ha ble stiftet i Oslo i 1982 av Morten Harket, Magne Furuholmen og Pål Waaktaar, og flyttet til London for å skaffe seg platekontrakt. «Take On Me» ble utgitt tre ganger. De to første utgivelsene i 1984 og 1985 gjorde lite. Det som snudde det var den animerte musikkvideoen i blyantstil, regissert av Steve Barron, kombinert med at MTV kjørte den i tung rotasjon. Den 19. oktober 1985 sto låten på førsteplass på Billboard Hot 100 — fortsatt det eneste norske bidraget på toppen av den listen.
Hjemme dominerte a-ha VG-lista, men de var ikke alene. 1985 var også året Bobbysocks vant Eurovision Song Contest i Gøteborg med «La det swinge», Norges første seier, som gjorde at Bergen arrangerte konkurransen i Grieghallen året etter. Parallelt vokste en helt annen norsk musikkscene fram: Raga Rockers, DumDum Boys og Dance With a Stranger fylte klubbene og la grunnlaget for at norsk rock på norsk ble kommersielt mulig.
Fram til 1981 hadde NRK enerett på kringkasting i Norge. Da åpnet nærradioforsøket, og lokale stasjoner fikk sende. På fjernsyn holdt monopolet lenger, men satellitt og kabel gjorde det til slutt umulig å opprettholde: TV3 begynte å sende norskspråklig innhold fra London nyttårsaften 1987, TVNorge fulgte i desember 1988, og i september 1992 kom TV 2 som første reklamefinansierte riksdekkende bakkekanal.
Norsk idrett på 80-tallet handlet like mye om politikk som om resultater. Sovjetunionen invaderte Afghanistan i desember 1979, og Norge sluttet seg til boikotten av sommer-OL i Moskva i 1980. Fire år senere svarte Sovjetunionen og størstedelen av østblokken med å holde seg borte fra Los Angeles.
Vinteridretten, som nordmenn regnet som sin egen, gikk dårlig. Bunnpunktet kom i Calgary i 1988, der Norge ikke tok en eneste gullmedalje. Reaksjonen ble Olympiatoppen, opprettet samme år for å profesjonalisere toppidretten — en beslutning som ga uttelling først på 90-tallet. De store norske øyeblikkene i tiåret kom derfor andre steder: Grete Waitz og Ingrid Kristiansen som dominerte internasjonal langdistanseløping, kvinnelandslaget i fotball som vant EM i 1987, og Oddvar Brås brukne stav på Holmenkollen i 1982, som fortsatt er det mest sette enkeltbildet i norsk langrennshistorie.
| År | Norge | Verden |
|---|---|---|
| 1980 | Kielland-ulykken, OL-boikott | Rubiks kube blir verdensfeber |
| 1981 | Brundtland første kvinnelige statsminister, Willoch overtar | MTV starter, IBM PC lanseres |
| 1982 | Oddvar Brå brekker staven | Commodore 64 og CD-platen |
| 1984 | Kredittmarkedet liberaliseres | Macintosh, OL i Los Angeles |
| 1985 | a-ha på Billboard-topp, Bobbysocks vinner Eurovision | Live Aid, Nintendo NES |
| 1986 | Willoch faller, Eurovision i Bergen | Tsjernobyl, Challenger |
| 1987 | Kvinnene vinner fotball-EM, TV3 starter | Brundtland-rapporten, børsfall |
| 1988 | Null gull i Calgary, OL tildeles Lillehammer | Sommer-OL i Seoul |
| 1989 | Bankkrisen starter for alvor | Berlinmuren faller, Game Boy |
Mye av det vi i dag tar for gitt fikk sin første masseversjon i dette tiåret. Norge og Sverige åpnet i 1981 NMT-450, verdens første automatiske mobiltelefonnett — telefonene veide flere kilo og satt som regel i bilen, men prinsippet om at samtalen fulgte personen og ikke stedet var etablert. Commodore 64 kom i 1982 og ble tidenes mest solgte hjemmedatamaskin. CD-platen kom samme år. Macintosh i 1984 gjorde mus og vinduer til noe vanlige folk kunne forholde seg til. Og i mars 1989 leverte Tim Berners-Lee ved CERN et notat med tittelen «Information Management: A Proposal» — grunnlaget for World Wide Web.
Vil du teste mer kunnskap? Musikkquizen tar for seg artister og låter på tvers av tiårene, historiekvissen går lenger tilbake i tid, og norgesquizen tester allmennkunnskapen om Norge.
80-tallsmoten kan oppsummeres i én bevegelse: alt ble større. Skulderputene ga både dressjakker og strikkegensere en trekantet silhuett, håret ble permanentet og volumisert, og fargene gikk fra jordtøner til neon. Aerobicbølgen etter Jane Fondas treningsvideoer sendte leggvarmere og body ut av gymsalen og inn i gata. Nike lanserte Air Max i 1987 med synlig luftpute i sålen — første gang en sko solgte teknologi du kunne se. Og hockeysveisen, kort foran og lang bak, ble tiårets mest utskjelte frisyre allerede før tiåret var over.
«Take On Me» nådde førsteplassen på Billboard Hot 100 den 19. oktober 1985. Låten var da nesten to år gammel og hadde flopet i to tidligere utgivelser. Det var den animerte musikkvideoen i blyantstil, tung rotasjon på MTV og en ny miks som til slutt løftet den hele veien til topps i USA.
I praksis nyttårsaften 1987, da TV3 begynte å sende norskspråklig innhold fra London via satellitt. TVNorge fulgte i desember 1988. Radiomonopolet falt tidligere: nærradioforsøket startet i 1981. Den første reklamefinansierte norske riksdekkende bakkekanalen, TV 2, kom først i september 1992.
Sovjetunionen invaderte Afghanistan i desember 1979, og USA tok initiativ til en internasjonal boikott av sommerlekene i Moskva. Norge sluttet seg til, sammen med rundt 60 andre land. Fire år senere svarte Sovjetunionen og det meste av østblokken med å boikotte sommer-OL i Los Angeles.
Du får 20 spørsmål per runde, trukket tilfeldig fra en pott på over 45. Alternativene stokkes også hver gang. Det betyr at to runder aldri blir helt like, og at du kan ta quizen flere ganger uten å kjenne igjen mønsteret.
Tiåret hadde fire: Odvar Nordli fram til februar 1981, Gro Harlem Brundtland som Norges første kvinnelige statsminister fra februar til oktober 1981, Kåre Willoch fra 1981 til 1986, og Brundtland igjen fra 1986 til 1989 før Jan P. Syse overtok.
Uttrykket kom av det engelske «yuppie» og beskrev unge, godt betalte og pengeglade nordmenn i oppgangen etter kredittliberaliseringen i 1984. Boligpriser og aksjekurser steg raskt, husholdningene lånte mye, og festen tok slutt med børsfallet i oktober 1987 og bankkrisen som fulgte fra 1988.