20 tilfeldige spørsmål fra 45 om tiåret med modemlyd, Tamagotchi og OL på Lillehammer.
Tiåret startet i skyggen av store omveltninger ute i verden og endte med at halve landet satt og ventet på om strømmen ville forsvinne ved midnatt 31. desember 1999. Mellom de to punktene ligger et tiår som formet norsk hverdag mer enn de fleste er klar over: internett kom inn i stua, mobiltelefonen ble allemannseie, og én vinteruke i februar 1994 la Norge på verdenskartet.
| År | I Norge | I verden |
|---|---|---|
| 1991 | Kong Olav V dør, Harald V blir konge. Sesam stasjon starter | Sovjetunionen oppløses |
| 1992 | Vinter-OL i Albertville: Norge tar ni gull | EU dannes med Maastricht-traktaten |
| 1993 | Oslo-avtalen forhandles fram i norsk regi | World Wide Web slippes fritt av CERN |
| 1994 | OL på Lillehammer. Nei til EU i folkeavstemningen | Mandela blir president i Sør-Afrika |
| 1995 | VG Nett og Dagbladet starter nettaviser | Windows 95 lanseres |
| 1996 | Tamagotchi-bølgen når Norge | Sauen Dolly klones |
| 1997 | Hotel Cæsar-planlegging, TV2 vokser | Prinsesse Diana omkommer i Paris |
| 1998 | Hotel Cæsar har premiere på TV2 | Google grunnlegges. Furby lanseres |
| 1999 | Jul i Blåfjell går på NRK | År 2000-frykten preger høsten |
Vinter-OL på Lillehammer gikk 12.–27. februar 1994 og var de første vinterlekene som ble arrangert bare to år etter de forrige — IOC hadde bestemt å skille sommer- og vinter-OL i tid, og Lillehammer ble unntaket som gjorde omleggingen mulig. Norge toppet medaljestatistikken med 26 medaljer, derav ti gull, og maskotene Haakon og Kristin havnet i annethvert norske hjem.
Det som skilte Lillehammer fra andre leker var atmosfæren: publikumsrekord i langrennsløypene, fakkelstafett gjennom hele landet og et bevisst miljøprofil som var uvanlig for tiden. Johann Olav Koss satte tre verdensrekorder på skøyter, og åpningsseremonien med hoppende «troll» og Vegard Ulvangs ed er fortsatt fast repriseinnhold i norsk fjernsyn.
NRK hadde monopolet på barne-TV, og Sesam stasjon (1991–1999) definerte tiåret for en hel generasjon med Alfred, Max Mekker og Bjarne Betjent. Ved siden av gikk Casper og drømmen om noe stort, Portveien 2 med Trond-Viggo Torgersen, og fra 1999 Jul i Blåfjell — julekalenderen som fortsatt sendes i reprise og som ga norske barn ordene «raudnisse» og «blånisse».
For voksne var Fjernsynskjøkkenet med Ingrid Espelid Hovig fortsatt institusjonen den hadde vært siden 1960-tallet, mens TV2 fra oppstarten i 1992 utfordret NRK med reklamefinansiert underholdning. Hotel Cæsar hadde premiere i 1998 og ble Norges lengstlevende såpeserie. Og på slutten av tiåret kom TV3-import og MTV inn via parabol og kabel, som ga norske tenåringer et helt annet medieforbruk enn foreldrene.
Ingen enkeltting definerer 90-tallets teknologi bedre enn modemlyden. Internett kom inn i norske hjem gjennom telefonlinja, først med 14,4 og 28,8 kbit/s, mot slutten med 56 kbit/s — og hele tiden med den ubehagelige regelen at ingen kunne ringe hjem mens du var på nett. I 1995 startet både VG og Dagbladet nettutgaver, og i 1997 hadde omtrent en tredel av befolkningen tilgang.
Parallelt gikk mobiltelefonen fra statussymbol til selvfølge. NMT-nettet ble avløst av GSM fra 1993, Nokia 3210 kom i 1999 med Snake og utskiftbare deksler, og SMS — opprinnelig tenkt som en teknisk beskjedkanal for operatørene — ble uventet tiårets viktigste ungdomskommunikasjon. Musikken flyttet fra kassett til CD, og fra 1999 begynte MP3 og Napster å rive ned platebransjens forretningsmodell.
Musikalsk var 90-tallet delt i to. Først grunge og alternativ rock, med Nirvanas Nevermind (1991) som vendepunkt og Kurt Cobains død i 1994 som symbolsk slutt. Deretter overtok popens andre bølge: Spice Girls fra 1996, Backstreet Boys og eurodance som Aqua, hvis Barbie Girl fylte norske radiokanaler i 1997. På hjemmebane fikk vi a-ha på comeback, Bel Canto, Jokke & Valentinerne og et black metal-miljø som ga Norge internasjonal oppmerksomhet av ganske annen art.
Lekene fulgte samme takt. Tamagotchi kom i 1996 og ble så forstyrrende i timen at flere norske skoler innførte forbud. Furby fulgte i 1998, Beanie Babies ble samlerobjekt for voksne, yo-yo-bølgen slo inn med jevne mellomrom, og Pokémon-kort tok over skolegårdene fra 1999. På spillfronten gikk vi fra Game Boy og Super Nintendo til Nintendo 64 og PlayStation.
Nostalgi følger en ganske forutsigbar syklus på rundt 25 til 30 år. De som var barn på 90-tallet er nå i 30- og 40-årene, med kjøpekraft og posisjoner i kultur- og mediebransjen — altså både etterspørselen og tilbudet av nostalgiske produkter. Det er den samme mekanismen som ga 70-tallet en renessanse på 90-tallet.
Men det er også noe spesifikt ved akkurat dette tiåret: 90-tallet var det siste før smarttelefonen og sosiale medier. Man var utilgjengelig når man var ute, planla møter på forhånd og måtte huske ting selv. For mange fungerer perioden derfor som et konkret bilde på en enklere hverdag — uansett om den faktisk var enklere eller bare mindre dokumentert.
Vil du teste mer allmennkunnskap? Prøv musikkquizen, filmquizen eller historiekvissen for et bredere historisk spenn.
Vinter-OL på Lillehammer gikk 12. til 27. februar 1994. Det var første gang vinterleker ble arrangert to år etter de forrige, etter at IOC skilte sommer- og vinter-OL i tid. Norge tok 26 medaljer og toppet medaljestatistikken.
Sesam stasjon (1991–1999) med Alfred, Max Mekker og Bjarne Betjent var det store, sammen med Casper og drømmen om noe stort, Portveien 2 og senere Jul i Blåfjell (1999). For voksne var Fjernsynskjøkkenet, Hotel Cæsar (fra 1998) og Casino faste innslag.
Internett nådde vanlige norske husholdninger fra midten av 90-tallet, via modem over telefonlinja med hastigheter på 28,8 og senere 56 kbit/s. I 1997 hadde rundt en tredel tilgang, og VG Nett og Dagbladet startet nettutgavene sine i 1995. Bredbånd kom først utover 2000-tallet.
Tamagotchi (1996), Pokémon-kort (fra 1999 i Norge), Beanie Babies, Furby (1998), Game Boy, yo-yo-bølgen og Nintendo 64. Tamagotchi ble så forstyrrende i undervisningen at flere norske skoler innførte forbud.
Nostalgi følger en syklus på rundt 25–30 år: de som var barn på 90-tallet er nå i 30- og 40-årene, med kjøpekraft og posisjoner i kulturbransjen. Samtidig var 90-tallet det siste tiåret før smarttelefonen og sosiale medier, noe som gjør perioden til et konkret bilde på en enklere hverdag.
Sovjetunionen ble oppløst i 1991, Nelson Mandela ble Sør-Afrikas president i 1994, Norge sa nei til EU i folkeavstemningen samme år, prinsesse Diana døde i 1997, sauen Dolly ble klonet i 1996, og tiåret endte med frykt for år 2000-problemet natt til 1. januar 2000.