Alle merkedager gjennom året: hva som feires, hvor skikken kommer fra, og hvilke dager som faktisk er fridager. Med utregning av når de neste røde dagene faller.
| Rød dag | Dato | Ukedag | Om |
|---|
Fridagene følger av lov om helligdager og helligdagsfred fra 1995. Loven regner opp helligdagene, og til dem kommer to offentlige høytidsdager, 1. og 17. mai, som er regulert i egen lov, men gir samme fristatus.
Alt annet er tradisjon. Julaften, nyttårsaften og påskeaften er ikke helligdager. Julaften er delvis regulert — fra klokken 16 gjelder helligdagsfreden og de fleste butikker må stenge — men fri hele eller halve dagen følger av tariffavtale eller arbeidsgivers praksis, ikke av loven.
| Dag | Når | Type | Fridag |
|---|---|---|---|
| 1. nyttårsdag | 1. januar | Fast | Ja |
| Skjærtorsdag | 3 dager før 1. påskedag | Bevegelig | Ja |
| Langfredag | 2 dager før 1. påskedag | Bevegelig | Ja |
| Påskeaften | Dagen før 1. påskedag | Bevegelig | Nei |
| 1. påskedag | Mars eller april | Bevegelig | Ja |
| 2. påskedag | Dagen etter | Bevegelig | Ja |
| Offentlig høytidsdag | 1. mai | Fast | Ja |
| Grunnlovsdagen | 17. mai | Fast | Ja |
| Kristi himmelfartsdag | 39 dager etter 1. påskedag | Bevegelig | Ja |
| 1. pinsedag | 49 dager etter 1. påskedag | Bevegelig | Ja |
| 2. pinsedag | 50 dager etter | Bevegelig | Ja |
| Julaften | 24. desember | Fast | Nei, delvis fredet |
| 1. juledag | 25. desember | Fast | Ja |
| 2. juledag | 26. desember | Fast | Ja |
| Nyttårsaften | 31. desember | Fast | Nei |
Rød dag. Kirkelig er 1. januar Jesu navnedag, åtte dager etter jul. I praksis er dagen i dag en rolig utgang på nyttårsfeiringen kvelden før. At året begynner 1. januar, er romersk arv; i Norge fulgte man lenge en kirkelig årsregning som startet ved jul eller ved Maria budskapsdag.
Vinterferien er ikke en høytid, men en skoleferie i uke 8 eller 9 avhengig av landsdel. Den stammer fra «kullferien» under andre verdenskrig og etterkrigstiden, da skolene stengte en uke for å spare fyringsutgifter.
Fastelavn er derimot en gammel merkedag: søndagen sju uker før påske, altså siste helg før fasten. Navnet kommer fra nedertysk vastel-avent, kvelden før fasten. Skikken var å spise seg god og mett på det som ikke skulle spises i fasten — egg, smør og fløte. Det er opphavet til fastelavnsbollen, hvetebolle med krem, som i Norge har holdt seg lenge etter at fasten forsvant. Fastelavnsris med fjær henger igjen i noen familier, opprinnelig et fruktbarhetsmotiv fra kontinentet.
Søndagen før påske, og starten på den stille uke. Markerer Jesu inntog i Jerusalem, der folk la palmegrener på veien. Ikke egen fridag i Norge, men for mange den dagen påskeferien begynner.
Norsk påske er en sammensmelting av tre ting: kristen høytid, vinterens siste skiferie og en usedvanlig lang fridagsrekke. Skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag er røde dager, og med helgen mellom gir det fem sammenhengende fridager.
Det som er særnorsk, er innholdet: fjelltur, appelsin og Kvikk Lunsj, gule farger og påskekrim. Krimtradisjonen føres tilbake til 1923, da forlaget Gyldendal annonserte kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt på forsiden av Aftenposten i en form som lignet en nyhetsmelding. Salget gikk godt, og påskekrim ble en institusjon.
Offentlig høytidsdag og fridag siden 1947. Bakgrunnen er internasjonal: Den andre internasjonale gjorde 1. mai til kampdag i 1889, med utgangspunkt i kravet om åttetimersdagen og i Haymarket-hendelsene i Chicago i 1886. I Norge markeres dagen med tog, appeller og faner. At dagen er lovfestet fridag, gjør Norge til ett av få land der arbeiderbevegelsens dag har samme status som nasjonaldagen.
Norges nasjonaldag, til minne om at Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814. Feiringen var omstridt under unionen med Sverige og ble ved flere anledninger stanset av myndighetene, blant annet i «torvslaget» i Christiania i 1829.
Det som gjør den norske feiringen særegen, er barnetoget. Der andre land markerer nasjonaldagen med militærparade, sender Norge skoleklasser i tog med flagg, korps og russ. Bjørnstjerne Bjørnson tok initiativ til det første barnetoget i Kristiania i 1870, og fra 1889 gikk også jentene i toget. Formen slo an fordi den gjorde dagen til en folkefest uten maktdemonstrasjon — politisk klokt i en union, og siden blitt kjennemerket.
Russefeiringen er en annen særnorsk institusjon. Navnet kommer fra latin depositurus cornua, «den som skal legge av seg hornene», et opptaksrituale ved europeiske universiteter. Rød russelue kom på 1900-tallet, og de blå kom senere for økonomifag. At feiringen ligger før eksamen og ikke etter, er en særhet nesten uten paralleller.
Torsdag 39 dager etter 1. påskedag, alltid en torsdag i mai eller tidlig juni. Rød dag. Markerer at Jesus før til himmelen 40 dager etter oppstandelsen. Dagen har lite eget innhold i norsk folkeliv, men er praktisk viktig: torsdag fri gjør fredagen til en av årets mest brukte feriedager.
Sju uker etter påske, altså 49 og 50 dager etter 1. påskedag. Navnet kommer fra gresk pentekosté, femtiende. Kirkelig markerer pinsen at Den hellige ånd kom over disiplene, og regnes som kirkens fødselsdag. Både 1. og 2. pinsedag er røde i Norge. I folkelig praksis er pinsen mest kjent som årets første ordentlige langhelg utendørs — båtpuss, hyttetur og som regel den første helgen med sommerfølelse.
Ikke fridag, men en av de mest markerte kveldene i året. Sankthansaften er kvelden før Johannes døperens dag 24. juni, som kirken la til sommersolverv fordi Johannes ble født seks måneder før Jesus. Under det kristne laget ligger en eldre midtsommerfeiring. Nynorsknavnet jonsok betyr «Jons våke», samme konstruksjon som olsok.
Skikken er bål, gjerne ved sjøen, og i noen distrikter bålbrenning av en dukke kalt «heks» — en skikk med uklar alder som mange steder er avviklet. Bål denne kvelden krever særlig aktsomhet, siden bålforbudet i og nær skog gjelder fra 15. april til 15. september.
Dagen for slaget på Stiklestad i 1030, der Olav Haraldsson falt. «Olsok» betyr Olavsvake. Dagen var Norges viktigste helligdag gjennom middelalderen, med pilegrimsferd til Nidaros. Etter reformasjonen ble den avskaffet som helligdag, men er i dag flaggdag og markeres med spel på Stiklestad og gudstjenester i Nidarosdomen.
Skoleferie i uke 40 eller 41. Kalles fortsatt «potetferie» av mange, fordi den opprinnelig ga elevene fri til å delta i potetopptakingen. Ordningen fungerte slik i praksis fram til mekaniseringen på 1950- og 60-tallet.
Til minne om de døde. I Norge markeres den på første søndag i november i kirken, og allehelgensdag er flaggdag, men ikke fridag. Skikken med å tenne lys på graver har vokst kraftig de siste tieneårene. Halloween 31. oktober er en amerikansk import som fikk fotfeste i Norge rundt årtusenskiftet, og som historisk springer ut av samme keltiske og kirkelige røtter.
De fire søndagene før jul, med første søndag mellom 27. november og 3. desember. Ordet betyr «ankomst» og markerer forberedelsestiden. Adventsstake med fire lys, adventskalender og julekalender på fjernsyn er alle 1900-tallsskikker, de fleste importert fra Tyskland og Danmark og norskifisert underveis.
Ikke fridag. Lucia var en martyr fra Siracusa på Sicilia. At dagen feires med hvitkledde barn, lys i håret og lussekatter, er derimot svensk 1700- og 1800-tallsskikk som kom til Norge først på 1900-tallet. Før kalenderreformen falt 13. desember på årets korteste dag, noe som forklarer lysbruken.
Ordet jul er førkristent og finnes i norrønt som jól, navnet på midtvintersblotet. Håkon den gode flyttet på 900-tallet jól til å falle sammen med den kristne julen, som allerede lå ved vintersolverv. Norsk julefeiring bærer preg av begge lag.
Ribbe eller pinnekjøtt er det tydeligste kulturskillet i norsk mattradisjon. Svineribbe dominerer på Østlandet og i Trøndelag, mens pinnekjøtt av saltet og tørket lammeribbe er nær enerådende på Vestlandet. Torsk og lutefisk står sterkt langs kysten. Skillet følger gammelt husdyrhold: sau der beitet var bratt og karrig, gris der det var korn til fôr.
Ikke rød dag. Feires med middag, fyrverkeri ved midnatt og kongens nyttårstale om ettermiddagen. Rakettsalget er innskrenket flere ganger av sikkerhets- og miljøhensyn, og flere kommuner har innført lokale forbud eller felles kommunale oppskytinger.
Alle de bevegelige helligdagene henger på én dato: 1. påskedag. Regelen ble fastsatt av kirkemøtet i Nikea i 325 og lyder: første påskedag er den første søndagen etter den første fullmånen på eller etter vårjevndøgn.
To presiseringer gjør regelen regnbar. For det første settes vårjevndøgn alltid til 21. mars, uansett hva astronomien sier det året. For det andre brukes en beregnet kirkelig fullmåne etter en tabell, ikke den faktiske. Derfor kan kirkens påske i sjeldne tilfeller avvike med en uke fra det en astronom ville regnet seg fram til.
Resultatet er at 1. påskedag kan falle tidligst 22. mars og senest 25. april — et vindu på 35 dager. Alle de andre bevegelige dagene følger med: skjærtorsdag tre dager før, langfredag to dager før, Kristi himmelfartsdag 39 dager etter og pinsedagene 49 og 50 dager etter.
Formelen som brukes til å regne det ut, kalles gjerne Gauss’ påskeformel etter matematikeren Carl Friedrich Gauss, som publiserte en lukket utregning i 1800. Det er den samme algoritmen som ligger bak tabellen øverst på denne siden.
Skal du planlegge? Bruk nedtellingen til å telle ned til en bestemt dato, eller slå opp navnedager hvis du leter etter en dag å markere.
Mange av høytidene er felles for hele Nord-Europa. Det som skiller seg ut i Norge, er noen få ting:
Etter helligdagsloven er dette røde dager: alle søndager, 1. nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag samt 1. og 2. juledag. I tillegg er 1. mai og 17. mai offentlige høytidsdager med samme fristatus. Julaften, nyttårsaften og påskeaften er ikke røde dager, selv om mange arbeidsplasser gir fri fra tidlig ettermiddag.
Første påskedag er den første søndagen etter den første fullmånen på eller etter vårjevndøgn, som i kirkens beregning alltid settes til 21. mars. Fullmånen som brukes er en beregnet kirkelig fullmåne, ikke den astronomiske. Derfor kan påsken falle så tidlig som 22. mars og så sent som 25. april, og hele fem andre bevegelige helligdager flytter seg med den.
Seks stykker, og alle henger sammen med påsken: skjærtorsdag (tre dager før), langfredag (to dager før), 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag (39 dager etter 1. påskedag) og 1. og 2. pinsedag (49 og 50 dager etter). Alt annet ligger fast på dato. Fastelavnssøndag og palmesøndag beveger seg også, men er ikke fridager.
Barnetoget er en bevisst norsk løsning. De første feiringene på 1820-tallet var borgertog, og myndighetene under unionen med Sverige så skeptisk på dem. Fra 1870 tok Bjørnstjerne Bjørnson initiativ til et eget barnetog i Kristiania, og fra 1889 gikk også jenter i toget. Formen slo an fordi den gjorde dagen til en folkefest uten militær maktdemonstrasjon — noe som var politisk klokt i en union, og som siden er blitt kjennemerket på norsk nasjonaldagsfeiring.
Nei. Julaften er ikke en helligdag etter loven, men den er delvis regulert: fra klokken 16 gjelder helligdagsfreden, og de fleste butikker må stenge. Mange tariffavtaler og arbeidsplasser gir hel eller halv fridag, men det følger av avtale, ikke av lov. Det samme gjelder nyttårsaften og påskeaften.
Ribbe og pinnekjøtt deler landet omtrent i to. Svineribbe dominerer på Østlandet og i Trøndelag og spises av rundt halvparten av husholdningene, mens pinnekjøtt av saltet og tørket lammeribbe er nesten enerådende på Vestlandet. Torsk og lutefisk står sterkt langs kysten, og i deler av Nord-Norge er det vanlig med både fisk og kjøtt. Skillet følger gamle husdyrhold: sau der det var beite i bratt terreng, gris der det var korn.