15 spørsmål om norske juletradisjoner, julemat, julesanger og nisser — fra lette oppvarmingsspørsmål til nøtter som skiller juleekspertene fra resten av bordet.
Den norske julen er en lang sesong med faste holdepunkter. Adventstiden starter fjerde søndag før juledag, altså en gang mellom 27. november og 3. desember. Så kommer Luciadagen 13. desember, lille julaften 23. desember, og selve julaften 24. desember — kvelden da nesten alle norske familier spiser julemiddag og åpner gaver. Dagene mellom første juledag og nyttårsaften kalles romjulen, og tradisjonelt varer julen helt til tjuendedag jul 13. januar, da «Sankt Knut jager jula ut».
At hovedfeiringen ligger på kvelden 24. desember, og ikke på juledagen slik som i store deler av Europa, henger igjen fra en tid da døgnet ble regnet fra solnedgang. Helligdagen begynte altså kvelden før — og der ble festen liggende.
Spør du nordmenn hva de spiser på julaften, får du i praksis fire svar. Svineribbe er størst nasjonalt og velges av rundt halvparten av husstandene, med tyngdepunkt på Østlandet og i Trøndelag. Pinnekjøtt — saltet og tørket rib av lam som dampes mør, gjerne over bjørkepinner — samler rundt en tredjedel og dominerer på Vestlandet. Torsk og lutefisk har sterke lommer langs kysten, mens kalkun og andre retter deler resten.
Til dessert står riskrem og multekrem sterkt, og i riskremen gjemmer det seg en skoldet mandel. Den som finner den, får tradisjonen tro en marsipangris. Baksten før jul har sin egen æreskodeks: syv slag julekaker skulle på plass, med krumkaker, goro, berlinerkranser, fattigmann, sandkaker, sirupssnipper og smultringer som de vanligste kandidatene.
Den norske julen har i praksis to nisser. Fjøsnissen er den eldste: en liten, gråkledd og temmelig hevngjerrig vokter av gården fra norsk folketro. Han skulle ha risgrøt med smørøye på låven julaften — glemte du smøret, kunne dyrene få svi. Julenissen som kommer med gaver på døren er derimot en moderne import: en blanding av den katolske helgenen St. Nikolaus og den amerikanske Santa Claus, som fikk rød drakt og hvitt skjegg i løpet av 1800- og 1900-tallet. Å gå julebukk — kle seg ut og synge fra dør til dør mot godteri i romjulen — er en eldre skikk som fortsatt lever i deler av landet.
Flere av de mest sungne julesangene i Norge er innflyttere. «Glade jul» er østerriksk («Stille Nacht», urfremført i 1818), «Deilig er jorden» har tysk folketone og dansk tekst, og «O jul med din glede» er en av de få helnorske klassikerne. Barnas favoritter er derimot norske gjennom og gjennom: Alf Prøysen skrev både «Musevisa» og «Julekveldsvisa», to av de mest spilte norske julesangene overhodet. Kan du disse detaljene, plukker du lett poeng i quizen over — og i musikkquizen.
Selve ordet «jul» er eldre enn kristendommen i Norge. Norrønt jól var navnet på en midtvinterfest med ølbrygging, slakt og gjestebud, feiret i tiden rundt vintersolverv. Da Norge ble kristnet rundt år 1000, påla Gulatingsloven bøndene å brygge øl til jul — festen ble døpt om, men ikke avlyst. Det gamle navnet overlevde i hele Norden, mens engelsk og tysk endte med Christmas og Weihnachten. Også juleneken, kornbåndet som settes ut til fuglene, og tradisjonen med å sette ut grøt, har røtter i førkristen takkeskikk.
Tips til quizkvelden: Skal du arrangere julequiz for familien eller jobben, funker det godt å blande tre nivåer — noen spørsmål alle klarer, noen som krever litt juleerfaring, og et par skikkelige nøtter. Denne quizen er bygget etter samme oppskrift. Flere quizer finner du i norgesquizen og historiekvissen.
I gammel tid begynte døgnet ved solnedgang, så helligdagen 25. desember startet i praksis kvelden før. Den skikken har holdt seg i Norden: julaften 24. desember er hovedkvelden med middag og gaver, mens store deler av Europa venter til 25. desember.
Fjøsnissen er en norsk folketrofigur: en liten, lunefull gårdsvokter som skulle ha risgrøt på låven julaften for ikke å lage ugagn. Julenissen som kommer med gaver er en mye nyere blanding av den europeiske St. Nikolaus og den amerikanske Santa Claus, som fikk sin moderne form på 1800- og 1900-tallet.
Syv slag er tradisjonen med å bake minst syv ulike sorter julekaker før jul. Hvilke syv varierer fra familie til familie, men klassikerne er krumkaker, goro, berlinerkranser, fattigmann, sandkaker, sirupssnipper og smultringer.
Tradisjonelt varer julen til tjuendedag jul, 13. januar, også kalt St. Knuts dag. Ordtaket sier at Sankt Knut jager jula ut. Mange tar i praksis ned juletreet tidligere, gjerne rundt trettendedagen 6. januar.
Svineribbe er den vanligste julemiddagen og velges av rundt halvparten av husstandene. Pinnekjøtt kommer på andreplass med rundt en tredjedel, og er størst på Vestlandet. Torsk, lutefisk og kalkun deler resten.
Ordet kommer fra norrønt jól, navnet på en førkristen midtvinterfest med ølbrygging og gjestebud. Da kristendommen kom til Norge rundt år 1000, ble feiringen flyttet til Kristi fødselsfest, men det gamle navnet ble beholdt i hele Norden.