20 spørsmål om MGP og Eurovision: de tre norske seirene, de fire nullpoengene og alt det rare som har skjedd underveis. Fasit og forklaring etter hvert svar.
Gratis · Ingen pålogging · 45 spørsmål i basen, 20 trekkes tilfeldig
Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960 med Nora Brockstedt og «Voi Voi». Det tok 25 år før den første seieren kom, og de tre seirene som finnes er svært ulike hverandre: en durlys schlager, en næsten ordløs instrumentalballade og en fiolindrevet folkepop-låt.
| År | Artist | Låt | Vertsby |
|---|---|---|---|
| 1985 | Bobbysocks | La det swinge | Gøteborg |
| 1995 | Secret Garden | Nocturne | Dublin |
| 2009 | Alexander Rybak | Fairytale | Moskva |
1985: Bobbysocks var Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen, og låten var skrevet av Rolf Løvland. Seieren kom i Gøteborg og ble avgjort helt på tampen. Krogh hadde deltatt for Norge allerede i 1971, og Andreassen hadde deltatt for Sverige i 1982 — det var altså to rutinerte Grand Prix-veteraner som endelig fikk uttelling.
1995: «Nocturne» er den mest uvanlige vinnerlåten i konkurransens historie. Rolf Løvland skrev den, Fionnuala Sherry spilte fiolinen, og hele teksten består av 24 ord fordelt på to korte vers. Resten er instrumental. Seieren var Løvlands andre — han er dermed den eneste nordmannen som har skrevet to Eurovision-vinnere.
2009: Alexander Rybak fikk 387 poeng i Moskva. Det var rekord under poengsystemet som gjaldt den gangen, og han fikk toppkarakter fra 16 av landene. Rekorden står ikke lenger, men det skyldes at systemet ble lagt om i 2016 slik at hvert land nå deler ut to sett poeng — totalene er blitt omtrent dobbelt så store.
Norge har fått null poeng fire ganger: i 1963 med Anita Thallaug, i 1978 med Jahn Teigen og «Mil etter mil», i 1981 med Finn Kalvik og «Aldri i livet», og i 1997 med Tor Endresen og «San Francisco». Det gjorde lenge Norge til det landet med flest nullpoeng i konkurransens historie.
1978 er det eneste av dem som er blitt kult. Jahn Teigen gjorde et sprang på scenen i Paris, fikk null poeng — og kom hjem til en helt annen mottakelse enn ventet. «Mil etter mil» ble en stor hit i Norge, og Teigen ble en folkekjær figur nettopp fordi han håndterte nederlaget uten å be om unnskyldning. Han deltok i MGP over tjue ganger og representerte Norge i Eurovision to ganger til.
Grunnen til at null i det hele tatt var mulig, er at det gamle poengsystemet bare hadde én avstemning per land, og at det bare ble delt ut ti poengsett per land. Med få deltakerland og en jury som helst stemte på det trygge, kunne et bidrag fint ende opp uten en eneste stemme.
Kan det skje igjen? Ja, men det er blitt vanskeligere. Fra 2016 får hvert land poeng fra både fagjury og seere, så en låt må bomme på begge for å ende på null. Det har likevel skjedd flere ganger etter omleggingen at et land har fått null fra den ene av de to gruppene.
Hvert deltakerland deler ut 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10 og 12 poeng til sine ti favoritter. Legg merke til at 9 og 11 ikke finnes — det er ingen feil, men et system som er arvet fra 1975. Poengene deles ut to ganger: én gang av en fagjury på fem musikkbransjefolk i hvert land, og én gang av seerne gjennom telefon, SMS og app.
Fra 2016 leses jurypoengene opp land for land først, mens hele seeravstemningen kommer samlet til slutt. Det er derfor ledelsen så ofte snur i de siste minuttene. Endringen gjorde også at totalsummene omtrent doblet seg: Rybaks 387 fra 2009 så enormt ut i sin tid, mens Salvador Sobral fikk 758 poeng da Portugal vant for første gang i 2017.
| Element | Slik er det i dag |
|---|---|
| Poengverdier | 1–8, 10 og 12 til ti land |
| Antall avstemninger | To per land: fagjury og seere |
| Egen låt | Man kan ikke stemme på sitt eget land |
| Maks låtlengde | Tre minutter |
| Aldersgrense | Minst 16 år på scenen |
| Direkte til finalen | Vertslandet og «Big Five»: Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland |
NRK har arrangert Melodi Grand Prix siden 1960, og formatet har endret seg mange ganger: fra en enkelt studiosending til delfinaler rundt om i landet, gjenopphentingsrunder og finale i en stor arena. Kjernen er den samme — seerne stemmer fram bidraget som skal representere Norge.
I 2002 startet NRK også Melodi Grand Prix Junior for deltakere mellom 8 og 15 år. MGPjr er blitt en betydelig rekrutteringsarena for norsk popmusikk, og flere artister som senere har nådd voksen-MGP eller hitlistene, hadde sitt første TV-opptreden der.
Norge har vært vertskap tre ganger, alltid året etter en seier: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i Bærum i 2010. Finalen i 2010 var den største, med rundt 35 000 tilskuere i hallen.
Kuriosa: Alexander Rybak er en av få artister som har vendt tilbake etter en seier. I 2018 stilte han igjen med «That’s How You Write a Song» og endte på femtendeplass — en påminnelse om at Eurovision-publikummet sjelden gir samme artist to gullkort.
Tre ganger. Bobbysocks vant med «La det swinge» i Gøteborg i 1985, Secret Garden vant med «Nocturne» i Dublin i 1995, og Alexander Rybak vant med «Fairytale» i Moskva i 2009. Rybaks 387 poeng var rekord under det poengsystemet som gjaldt den gangen.
Bobbysocks var duoen Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen. De vant Eurovision Song Contest i Gøteborg i 1985 med «La det swinge», skrevet av Rolf Løvland. Det var Norges første seier etter 25 år med deltakelse.
Fire ganger: Anita Thallaug i 1963, Jahn Teigen med «Mil etter mil» i 1978, Finn Kalvik med «Aldri i livet» i 1981 og Tor Endresen med «San Francisco» i 1997. Teigens nullpoeng er det mest kjente — låten ble en stor hit i Norge like etterpå.
Melodi Grand Prix, som regel forkortet MGP. NRK har arrangert den siden 1960, og den avvikles i dag med delfinaler og en finale der seerne stemmer fram bidraget som skal representere Norge. NRK arrangerer også Melodi Grand Prix Junior, MGPjr, som ble startet i 2002.
Tre ganger, hver gang året etter en norsk seier: i Grieghallen i Bergen i 1986, i Oslo Spektrum i 1996 og i Telenor Arena i Bærum i 2010. Finalen i 2010 samlet rundt 35 000 tilskuere i hallen og er den største Eurovision-finalen Norge har stått for.
Hvert deltakerland deler ut 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10 og 12 poeng til sine ti favoritter. Poengene gis to ganger: én gang fra en fagjury og én gang fra seerne. Siden 2016 leses jurypoengene og seerpoengene opp hver for seg, noe som gjør at ledelsen ofte snur helt på slutten av sendingen.