20 spørsmål om olympiske leker: Norges gull, Lillehammer 1994, antikkens Olympia og rekordene som aldri blir slått. Fasit og forklaring etter hvert svar.
Gratis · Ingen pålogging · 46 spørsmål i basen, 20 trekkes tilfeldig
Norge er den mestvinnende nasjonen i vinter-OLs historie, både på antall medaljer og antall gull. Forklaringen er ikke folketallet, men bredden i noen få grener: langrenn, skiskyting, hopp, kombinert og skøyter står for det aller meste av utbyttet, og i disse grenene deles det ut svært mange medaljer per leker.
Til sammen har Norge tatt rundt 400 vintermedaljer siden Chamonix 1924, hvorav omtrent 150 gull. Tempoet har økt kraftig i moderne tid: de to beste lekene ligger begge etter 2015.
| Leker | Sted | Gull | Medaljer totalt |
|---|---|---|---|
| 2022 | Beijing | 16 | 37 |
| 2018 | Pyeongchang | 14 | 39 |
| 2014 | Sotsji | 11 | 26 |
| 2002 | Salt Lake City | 13 | 25 |
| 1994 | Lillehammer | 10 | 26 |
| 1952 | Oslo | 7 | 16 |
Om medaljetellingen: ulike kilder oppgir litt ulike totaler for Norge. Forskjellene skyldes at lagmedaljer noen ganger telles per utøver, og at medaljer er omfordelt i etterkant av dopingsaker. Tallene her følger de vanligste offisielle oversiktene til og med lekene i 2022.
Lillehammer-OL regnes fortsatt som et av de best gjennomførte vinterlekene noensinne. Norge tok 26 medaljer og 10 gull på hjemmebane, men ettermelet handler like mye om rammen: fulle tribuner på alle arrangementer, mildt vær, og et program der publikum gikk mellom arenaene til fots.
Anleggene ble bygget for å brukes videre, og det har de blitt. Håkons Hall er fortsatt en av landets største innendørsarenaer, Lysgårdsbakkene brukes til hopprenn og konserter, Hunderfossen er en av få bob- og akebaner i Nord-Europa, og Birkebeineren skistadion er målområde for Birkebeinerrennet hver vår. I 2016 arrangerte Lillehammer ungdoms-OL i de samme anleggene.
Grunnen til at Lillehammer kom bare to år etter Albertville i 1992, er at IOC bestemte seg for å forskyve vinterlekene to år i forhold til sommerlekene. Før 1994 gikk begge samme år. Endringen ga både bedre TV-økonomi og et mesterskap å se fram til annethvert år.
Antikkens leker ble arrangert i Olympia på Peloponnes, og den tradisjonelle startdatoen er 776 f.Kr. Lekene gikk hvert fjerde år i nærmere tolv hundre år, til keiser Theodosius forbød dem i år 393 som del av en oppgjør med hedenske kulter. Vinnerne fikk ingen medalje, men en krans av oliventre — og livslang status hjemme i bystaten sin.
Den moderne bevegelsen ble startet av franskmannen Pierre de Coubertin, som fikk stiftet Den internasjonale olympiske komitéen i 1894. Første moderne leker gikk i Athen i 1896 med 14 nasjoner. Vinterlekene kom først i 1924, i Chamonix i Frankrike — opprinnelig kalt «internasjonal vintersportsuke» og først i ettertid anerkjent som det første vinter-OL.
Vinter-OL 2026 arrangeres i Italia, med Milano og Cortina d’Ampezzo som to likestilte vertsbyer. Det er første gang to byer står i navnet på vinterleker, og øvelsene er spredt over et stort område i Nord-Italia. Neste vinter-OL etter dette er tildelt de franske Alpene i 2030, og Salt Lake City i 2034. På sommersiden går turen fra Paris 2024 til Los Angeles i 2028 og Brisbane i 2032.
Norge om sommeren: vinterlekene får all oppmerksomheten, men Norge har også en solid sommerhistorie. Grete Waitz tok sølv i det aller første OL-maratonet for kvinner i Los Angeles i 1984, Andreas Thorkildsen vant spydgull både i 2004 og 2008, og håndballkvinnene tok gull i både 2008 og 2012.
Norge. Ingen annen nasjon har tatt like mange medaljer sammenlagt i vinter-OLs historie, og Norge leder også på antall gull. Tyngdepunktet ligger i langrenn, skiskyting, hopp, kombinert og skøyter — grener der Norge har vunnet medaljer i praktisk talt hvert eneste vinter-OL siden 1924.
Rundt 400 medaljer til sammen fra og med Chamonix 1924 til og med Beijing 2022, hvorav omtrent 150 gull. De to beste enkeltlekene er Pyeongchang 2018 med 39 medaljer og Beijing 2022 med 37 medaljer og 16 gull. Ulike kilder teller litt forskjellig fordi lagmedaljer og omfordelinger etter dopingsaker håndteres ulikt.
To ganger, begge gangene vinterleker: Oslo i 1952 og Lillehammer i 1994. Åpningsseremonien i 1952 gikk på Bislett, mens hopprennet i Holmenkollen samlet et av de største publikummene i olympisk historie. Lillehammer arrangerte i tillegg ungdoms-OL i 2016.
I Italia, med Milano og Cortina d’Ampezzo som to likestilte vertsbyer. Det er første gang vinterlekene har to hovedvertsbyer i navnet, og øvelsene er spredt over et stort område i Nord-Italia, blant annet Val di Fiemme, Livigno og Anterselva. Neste vinter-OL etter dette går i de franske Alpene i 2030.
Svømmeren Michael Phelps fra USA, med 23 olympiske gull og 28 medaljer totalt. Ingen er i nærheten. I vinterlekene er Marit Bjørgen den mest vinnende utøveren med 15 medaljer, hvorav åtte gull.
Nei. Gullmedaljen er laget av sølv og forgylt med minst seks gram gull, slik IOCs regler krever. Siste gang det ble delt ut medaljer av massivt gull var i Stockholm i 1912. Sølvmedaljen er ekte sølv, mens bronsemedaljen er en kobberlegering.