Dette verktøyet forteller deg ikke hva du feiler. Det hjelper deg med noe annet og mer nødvendig: å vurdere hvor raskt du trenger hjelp, og hvem du skal kontakte.
Dette er informasjon, ikke helsehjelp. Siden gir ingen diagnose og erstatter ikke vurdering av lege eller annet helsepersonell. Ingen liste kan fange opp alt.
Ved akutt livstruende sykdom eller skade: ring 113. Er du i tvil om hvor alvorlig noe er, ring legevakt på 116 117. De vurderer hastegrad døgnet rundt, og det er alltid riktig å ringe hvis du lurer.
Kryss av for det som stemmer akkurat nå. Vurderingen følger alltid det mest alvorlige du har krysset av for.
Plutselige og alvorlige tegn
Kraftige tegn som bør ses på i dag
Forløp over tid
Lette og kortvarige plager
Norsk helsevesen er bygd som en trapp. Hvert trinn har en egen inngang, en egen åpningstid og en egen type kompetanse. Poenget med å velge riktig trinn er ikke å spare systemet for arbeid — det er at du kommer raskere fram til den som faktisk kan hjelpe deg.
Fastlegen er hovedinngangen til helsevesenet. Fastlegen kjenner sykehistorien din, kan følge deg over tid og skriver henvisninger videre til spesialist. Alle som er registrert bosatt i Norge har rett til fastlege, og du finner og bytter fastlege på helsenorge.no.
Legevakten tar over når fastlegen er stengt, eller når du trenger hjelp raskere enn fastlegen kan tilby. Nummeret 116 117 er nasjonalt og går automatisk til legevaktsentralen der du er. Det er gratis å ringe, og de er åpne hele døgnet, alle dager.
113 er medisinsk nødtelefon. Der sitter det operatører med helsefaglig bakgrunn som starter tiltak mens de snakker med deg — de kan veilede i hjerte-lunge-redning, sende ambulanse og varsle sykehus før pasienten er framme. Vent aldri med å ringe 113 fordi du er redd for å overdrive.
Apoteket er undervurdert. Farmasøyter kan gi råd om reseptfrie legemidler, interaksjoner mellom medisiner du allerede bruker, og når du bør til lege i stedet. Det koster ingenting å spørre.
Helsenorge.no er den offentlige portalen: her ser du resepter, vaksiner, journaldokumenter, henvisninger og timeavtaler, og herfra bytter du fastlege.
| Hvor | Nummer | Åpent | Typiske situasjoner |
|---|---|---|---|
| Medisinsk nød | 113 | Døgnet rundt | Brystsmerter, pustebesvær, lammelser, kramper, bevisstløshet |
| Legevakt | 116 117 | Døgnet rundt | Haster i dag, men ikke livstruende. Også ved tvil |
| Fastlege | Eget kontor | Kontortid | Plager over tid, kontroll, henvisning, resepter |
| Mental Helse | 116 123 | Døgnet rundt | Psykisk krise, ensomhet, behov for å snakke |
| Apotek | Lokalt | Åpningstid | Reseptfrie legemidler, interaksjoner, enkle råd |
| Giftinformasjonen | 22 59 13 00 | Døgnet rundt | Mistanke om forgiftning, feil dose, svelget noe |
Alarmtegnene på nivå 1 er ikke tilfeldig valgt. De har én ting felles: de peker mot tilstander der tid direkte avgjør utfallet. Ved hjerteinfarkt og hjerneslag ødelegges vev løpende, og behandlingen som kan reversere skaden virker best de første timene. Ved kraftig blødning og ved alvorlige allergiske reaksjoner kan tilstanden forverres på minutter.
Kombinasjonen skjev munn, kraftsvikt i arm og uklar tale er den norske huskeregelen for hjerneslag, og alle tre skal utløse 113 — også hvis symptomene forsvinner igjen etter noen minutter. Forbigående utfall er et varsel, ikke en beroligelse.
Nakkestivhet sammen med feber står på nivå 2 fordi kombinasjonen kan tyde på hjernehinnebetennelse, som må utelukkes raskt. Kraftige magesmerter står der fordi de kan skjule tilstander som krever kirurgi samme døgn.
Merk at listen aldri kan bli komplett. Små barn, eldre, gravide og personer med kronisk sykdom eller nedsatt immunforsvar kan ha alvorlig sykdom med langt vagere symptomer enn dem som står her. Da gjelder en enklere regel: ved uro, ring.
Du har sannsynligvis opplevd det. Du søker på «hodepine og svimmelhet», og tjue minutter senere er du overbevist om at du har noe sjeldent og alvorlig. Dette er ikke dumhet. Det er en systematisk feil i hvordan mennesker vurderer sannsynlighet.
Fenomenet heter basisrateneglisjering. Når vi vurderer hvor sannsynlig noe er, bruker vi hvor lett det kommer til minnet i stedet for hvor vanlig det faktisk er. En sjelden diagnose du nettopp leste en detaljert beskrivelse av, blir levende og tilgjengelig i tankene — og føles derfor sannsynlig. Den vanlige forklaringen, som du ikke leste noe om, forsvinner.
Problemet forsterkes av at søkemotoren ikke kjenner utgangspunktet ditt. Legen vet at av alle som kommer inn døren med hodepine, har det store flertallet spenningshodepine eller migrene. Den kunnskapen — basisraten — er halve diagnostikken. Søkeresultatet ditt har den ikke.
En vanlig konsultasjon varer et kvarter. Det er nok tid hvis du kommer forberedt, og altfor lite hvis du ikke gjør det. Skriv ned følgende før du går:
Ta med de tre spørsmålene som betyr mest for deg, og still dem tidlig i timen. Er du bekymret for noe bestemt, si det høyt — legen kan ikke ta hensyn til en frykt de ikke kjenner til.
Det er fristende å åpne med «jeg tror jeg har…». Problemet er at det styrer hele samtalen. Når en diagnose ligger på bordet fra første sekund, dreier konsultasjonen seg lett mot å bekrefte eller avkrefte akkurat den, mens andre muligheter aldri blir vurdert. Fenomenet er kjent både hos pasienter og leger, og det heter forankring.
Gi legen råmaterialet i stedet: hva du kjenner, hvor du kjenner det, hvor lenge, i hvilket mønster, og hva som gjør det bedre eller verre. Legg gjerne til bekymringen din etterpå — «jeg har lest om X og er redd for det» er nyttig informasjon, særlig fordi det ofte er selve frykten som må adresseres for at du skal bli trygg.
Skriv symptomdagbok hvis noe kommer og går. To uker med korte notater om tidspunkt, varighet, styrke og omstendigheter er ofte mer diagnostisk verdifullt enn en lang beskrivelse fra hukommelsen. Notatappen på mobilen holder.
Psykisk helse følger samme trapp som fysisk. Er det akutt fare for liv, enten det gjelder deg selv eller noen andre, ring 113. Trenger du å snakke med noen nå, ring Mental Helse på 116 123 — linjen er gratis, døgnåpen og bemannet av folk som er der for å lytte, uten at du trenger å ha noe bestemt å si.
Legevakten på 116 117 håndterer også psykiske kriser utenom fastlegens åpningstid, og kan henvise videre til akutt psykisk helsehjelp. Er det ikke akutt, er fastlegen riktig vei inn: det er derfra henvisning til psykolog eller distriktspsykiatrisk senter går.
For barn og unge finnes også Kors på halsen fra Røde Kors, og Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111 er døgnåpen.
Vurderingen du gjør nå gjelder nå. Symptomer utvikler seg, og et nivå 4-tilfelle kan bli nivå 2 i løpet av natten. Gå opp et trinn hvis:
Til slutt, det samme som øverst: denne siden gir informasjon, ikke helsehjelp. Den stiller ingen diagnose, kjenner ikke sykehistorien din og kan ikke undersøke deg. Ingen liste over symptomer kan fange opp alt, og alvorlig sykdom kan opptre med vage tegn.
Ved tvil skal du alltid kontakte helsepersonell. Ring 113 ved akutt livstruende sykdom eller skade, og legevakt på 116 117 når du er usikker på hvor alvorlig noe er. Det er aldri feil å ringe.
Nei. Verktøyet på denne siden vurderer hastegrad, ikke årsak. En diagnose krever undersøkelse, sykehistorie og ofte prøver, og skal stilles av helsepersonell. Alt du får her er en hjelp til å bestemme hvor du bør henvende deg.
Ring 113 ved akutt livstruende sykdom eller skade: brystsmerter, pustebesvær, lammelser, skjev munn eller uklar tale, kraftig blødning, bevisstløshet, kramper eller mistanke om alvorlig allergisk reaksjon. Ring legevakt 116 117 når du trenger hjelp raskt, men det ikke er livstruende. Er du i tvil, ring 116 117 — de vurderer hastegrad døgnet rundt.
Fordi hjernen vurderer hvor lett noe kommer til minnet, ikke hvor vanlig det er. Når du leser om en sjelden alvorlig diagnose, blir den lett tilgjengelig i tankene og føles derfor sannsynlig. Fenomenet kalles basisrateneglisjering: vi glemmer hvor sjelden tilstanden faktisk er i utgangspunktet.
Noter hvor lenge du har hatt plagen, hvor ofte den kommer, hva som utløser og hva som lindrer den, hvor sterk den er, om noe har endret seg, hvilke medisiner og kosttilskudd du bruker, og relevant tidligere sykdom i familien. Ta med de tre spørsmålene som er viktigst for deg.
Beskriv symptomene først, og si gjerne bekymringen din etterpå. Starter du med en diagnose, er det lett at samtalen handler om å bekrefte eller avkrefte akkurat den, mens noe annet blir oversett. Legen trenger råmaterialet ditt: hva du kjenner, hvor, hvor lenge og i hvilket mønster.
Ring Mental Helse på 116 123. Linjen er gratis og døgnåpen. Ved akutt fare for liv, ring 113. Legevakt 116 117 håndterer også psykiske kriser utenom fastlegens åpningstid, og fastlegen er riktig vei inn når det ikke haster.