Ti plater i Ishihara-stil. Se hvilket tall som gjemmer seg i prikkemønsteret — testen peker mot rød–grønn fargesvakhet, den klart vanligste formen.
Se på skjermen i normalt dagslys, uten solbriller eller blålysfilter. Sett skjermens lysstyrke til vanlig nivå, og hold omtrent 60 centimeters avstand.
Ikke bli sittende og stirre — det første inntrykket er det riktige. Ser du ikke noe tall i det hele tatt, velger du «ingen».
Hvilket tall ser du?
Prinsippet er over hundre år gammelt og fortsatt uslått i enkelhet. Platene består av prikker i mange størrelser og lysstyrker. Tallet er ikke tegnet med en annen lyshet — bare med en annen fargetone. Har du normalt fargesyn, skiller du tonene og ser tallet umiddelbart. Har du rød–grønn fargesvakhet, smelter tonene sammen og mønsteret blir støy.
Prikkenes tilfeldige størrelse og lysstyrke er ikke pynt. De hindrer at man kan lese tallet ved å se etter kontrast i stedet for farge.
| Type | Hva som skjer | Forekomst |
|---|---|---|
| Deuteranomali | Grønntappene er forskjøvet mot rødt. Mildest og vanligst. | Ca. 5 % av menn |
| Protanomali | Rødtappene er forskjøvet. Rødt oppleves også mørkere. | Ca. 1 % av menn |
| Deuteranopi | Grønntappene mangler helt. | Ca. 1 % av menn |
| Protanopi | Rødtappene mangler helt. | Ca. 1 % av menn |
| Tritanomali | Blå–gult. Ikke arvelig knyttet til kjønn. | Svært sjelden |
| Akromatopsi | Ingen fargesyn i det hele tatt. | Ekstremt sjelden |
Totalt har rundt 8 prosent av menn og 0,5 prosent av kvinner en form for rød–grønn fargesvakhet. Forskjellen skyldes at genene ligger på X-kromosomet: menn har bare ett, så en enkelt feil slår gjennom. Kvinner har to og kan kompensere med det friske.
De aller fleste med mild fargesvakhet oppdager det først i voksen alder, ofte ved en synstest for førerkort eller jobb. Hverdagen fungerer, fordi hjernen lærer å bruke andre holdepunkter: plassering på lyskrysset, tekst på etiketter, lyshet framfor tone.
Om testen på skjerm: resultatet er en indikasjon, ikke en diagnose. Skjermer gjengir farger ulikt, og både lysforhold, kalibrering og innstillinger påvirker hva du ser. Får du et resultat som bekymrer deg, book en time hos optiker — de bruker kalibrerte plater under standardisert belysning.
Er du selv fargesvak, eller lager du noe andre skal lese:
Vil du teste noe annet? Fargetesten måler hvor fine fargenyanser du klarer å skille, og reaksjonstesten måler hvor raskt du reagerer på det du ser.
Rundt 8 prosent av menn og 0,5 prosent av kvinner har en form for rød–grønn fargesvakhet. Forskjellen skyldes at genene ligger på X-kromosomet, og menn har bare ett.
Nei. Skjermer gjengir farger ulikt, og både lysforhold og innstillinger påvirker resultatet. En nettest kan gi en indikasjon på at noe bør undersøkes, men diagnosen stilles av optiker eller øyelege med kalibrerte plater.
Nei, medfødt fargesvakhet kan ikke kureres. Enkelte filterbriller øker kontrasten mellom rødt og grønt for noen, men de gir ikke normalt fargesyn. De fleste klarer seg helt fint med små tilpasninger.
Fordi genene for rød og grønn tappfunksjon ligger på X-kromosomet. Menn har ett X-kromosom, så en enkelt feil slår gjennom. Kvinner har to og kan kompensere med det friske.
Ja, men da er det ikke arvelig fargesvakhet. Linsen gulner med alderen og filtrerer bort blått lys, og sykdommer i netthinnen eller synsnerven kan påvirke fargesynet. Plutselige endringer bør alltid undersøkes av lege.