Seks forsøk på et norsk ord med fem bokstaver. Grønn betyr riktig bokstav på riktig plass, oransje betyr riktig bokstav på feil plass.
Du har seks forsøk på å finne et norsk ord med fem bokstaver. Etter hver gjetning får hver bokstav en farge, og fargene er hele informasjonen du har å jobbe med.
Denne siden har to moduser. Dagens ord er likt for alle og skifter ved midnatt — det er versjonen du kan sammenligne med andre. Uendelig gir deg et nytt tilfeldig ord så ofte du vil, og er der for øving.
Hardmodus legger på én regel: har du fått en grønn bokstav, må den stå på samme plass i alle senere gjetninger, og har du fått en oransje, må den være med et sted. Det tar bort muligheten til å ofre et forsøk på ren informasjonsinnhenting, og gjør spillet betydelig strammere.
Den vanligste misforståelsen er at første gjetning skal være et forsøk på å treffe ordet. Det er den ikke. Med rundt to hundre mulige løsninger er sjansen for blinktreff mindre enn én prosent. Første gjetning er en måling, og et godt startord er det som fjerner flest alternativer uansett hvilket svar du får.
Tre egenskaper kjennetegner et sterkt startord på norsk:
Ord som STEIN, LANDE, SALTE og TRENE treffer godt på alle tre punktene. Et vanlig og effektivt oppsett er å kombinere to faste åpningsord som ikke deler en eneste bokstav — for eksempel STEIN etterfulgt av VOKSE. Da har du testet ti forskjellige bokstaver etter to forsøk, og står som regel igjen med en håndfull kandidater.
Dette er det enkeltgrepet som skiller en middels spiller fra en god. Situasjonen er kjent: du har tre grønne bokstaver, og står igjen med mønsteret _ A _ E N. Kandidatene kan være GATEN, VAREN, DAMEN, HAGEN og LAGEN. Du har tre forsøk igjen.
Den intuitive løsningen er å gjette dem én etter én. Med fem kandidater og tre forsøk er sjansen for å klare det 3 av 5 — 60 prosent. Det bedre valget er å bruke ett forsøk på et ord som skiller kandidatene fra hverandre, selv om du vet at det er feil. Du leter etter et ord som samler flest mulig av de bokstavene kandidatene skiller seg på — her G, V, D og M. DAMER tester både D og M i én gjetning, og GRAVE tester G og V.
Etter det forsøket vet du nøyaktig hvilket ord det er, og du har fortsatt to forsøk igjen. Du har byttet en 60 prosents sjanse mot nær 100 prosent. Regelen kan formuleres slik:
Tommelfingerregel: har du flere kandidater enn forsøk igjen, gjett et ord som skiller mellom dem. Har du færre eller like mange kandidater som forsøk, gjett en kandidat.
Merk at hardmodus fjerner nettopp denne muligheten. Der må hvert forsøk være forenlig med alt du vet, og du kan ikke ofre et forsøk på utforskning. Det er hovedgrunnen til at hardmodus gir flere tap — ikke at ordene er vanskeligere.
Norsk og engelsk ligner på overflaten, men frekvensene er ulike nok til at engelske vaner blir feil. E topper begge språk, men norsk E er langt hyppigere — rundt 15 prosent mot omtrent 12 i engelsk. Grunnen er bøyningsendelsene: -EN, -ET, -ER og -ENE er over alt.
| Bokstav | Norsk | Engelsk | Konsekvens for spillet |
|---|---|---|---|
| E | ca. 15 % | ca. 12 % | Må med i startordet |
| R | ca. 9 % | ca. 6 % | Klart viktigere på norsk |
| N | ca. 8 % | ca. 7 % | Ofte siste bokstav |
| T | ca. 8 % | ca. 9 % | Ofte siste bokstav |
| H | ca. 1,4 % | ca. 6 % | Langt mindre verdt enn i engelsk |
| O | ca. 4,5 % | ca. 7,5 % | Overvurderes av engelske vaner |
| K | ca. 3,8 % | ca. 0,8 % | Mye mer verdt på norsk |
| Å, Ø, Æ | ca. 2,5 % til sammen | — | Sjeldne, men avgjørende når de treffer |
Legg spesielt merke til K og H. En engelsk spiller lener seg på H-en i ord som THOSE og WHICH. På norsk er H sjelden, mens K er nesten fem ganger vanligere enn i engelsk — tenk KASTE, KLARE, KIRKE, VEKKE, TAKKE.
De tre siste bokstavene i alfabetet skaper en egen dynamikk. De er sjeldne: Å ligger på rundt 1,4 prosent, Ø på under én, og Æ er nærmest fraværende i vanlige fembokstavsord. Å bruke et forsøk på å teste dem tidlig er nesten alltid feil — du bruker en gjetning på en bokstav som med stor sannsynlighet ikke er der.
Men når de først treffer, er de gull verdt. Får du en grønn Ø, faller antall mulige ord dramatisk — det finnes rett og slett få fembokstavsord med Ø. Effekten er større enn for noen annen bokstav i alfabetet, nettopp fordi den er så sjelden.
Det motsatte er også verdt å huske: når du sitter fast på siste forsøk og ingenting stemmer, er det ofte fordi ordet inneholder en av disse tre. Sjekk om GRØFT, TRØTT, HØYDE eller BLÅTT-typen løsning kan passe mønsteret ditt.
Utover bokstavfrekvensene er det tre strukturelle forskjeller.
Norsk lager fembokstavsord ved å bøye korte ord. HUS blir HUSET, DAG blir DAGEN, BIL blir BILEN. Det betyr at endelsene -ET, -EN og -ER opptrer i en stor andel av ordene, og at mange løsninger er identiske på de to siste plassene. Engelsk har mer variasjon i ordslutt.
Norske verb i infinitiv slutter næsten alltid på -E: KASTE, VASKE, SPISE, TENKE, VELGE. Kombinert med bestemt form gir det et sterkt mønster: er siste bokstav E, N eller T, har du sannsynligvis en bøyningsendelse — ikke en tilfeldig bokstav.
Norsk tillater klynger som SKR-, STR-, KV- og HJ- i starten av ord, som SKRIK, STREK og KVIST. Vet du at ordet begynner på S, er det mye større sjanse enn i engelsk for at neste bokstav også er en konsonant.
Spillet ble laget av Josh Wardle, en programvareutvikler fra Wales som jobbet i USA. Han lagde det til partneren sin, som var glad i ordspill, og navnet er et ordspill på hans eget etternavn. Først var det bare de to som spilte det.
Han la spillet ut åpent på nett høsten 2021. I begynnelsen av november hadde det rundt 90 spillere. To måneder senere var tallet over to millioner.
Grunnen til eksplosjonen var ikke spillet i seg selv, men delefunksjonen. Wardle la inn en knapp som kopierte resultatet som et rutemønster av fargede firkanter — uten bokstaver, så ingenting ble avslørt. Rutene passet perfekt inn i en tweet, de var uleselige for den som ikke hadde spilt, og de skapte akkurat nok nysgjerrighet til å få folk til å klikke seg inn. Det var en distribusjonsmekanisme forkledd som en høflighet.
I januar 2022 kjøpte The New York Times spillet for et beløp de beskrev som «lavt sjusifret» i dollar. Wardle sa i intervjuer at han var lettet over å slippe driften. Siden har spillet ligget bak avisens spillseksjon, og ordlisten er blitt redigert — noen ord ble fjernet fordi de var for vanskelige eller for amerikanske.
Suksessen fødte hundrevis av varianter på alle språk, inkludert norske. Den viktigste lærdommen for spilldesign var kanskje at knappheten var en del av produktet: ett ord om dagen, ikke uendelig mange. Det er nettopp derfor denne siden holder de to modusene atskilt.
Om ordlisten her: alle løsningsordene er vanlige norske ord på nøyaktig fem bokstaver, i bokmål. Du kan gjette hvilken som helst fembokstavskombinasjon — spillet stopper deg ikke — men løsningen er alltid et reelt ord.
Et godt startord har mange vanlige bokstaver og ingen gjentakelser. På norsk er E, R, N, T, S og A de hyppigste bokstavene, så ord som STEIN, LANDE, SALTE og VOKSE dekker mye på ett forsøk. Poenget er ikke å treffe ordet, men å eliminere flest mulig alternativer.
Ikke nødvendigvis. Har du bare to forsøk igjen og fem mulige ord, er sjansen liten for å treffe. Da lønner det seg ofte å bruke ett forsøk på et ord som skiller mellom kandidatene, selv om du vet at det er feil. Med tre forsøk igjen er dette nesten alltid riktig valg.
De tre bokstavene er sjeldne — Å og Ø ligger rundt én prosent hver, Æ under en kvart prosent. Det gjør dem lite verdt i et startord, men svært verdifulle når de først dukker opp: treffer du Ø, er antallet mulige ord straks kuttet dramatisk.
I hardmodus må hver nye gjetning bruke all informasjon du allerede har fått. Grønne bokstaver må stå på samme plass, og gule bokstaver må være med et sted i ordet. Det fjerner muligheten til å bruke et forsøk på ren utforskning, og gjør spillet merkbart vanskeligere.
Norsk har tre bokstaver mer i alfabetet, og ordene bøyes mer. Mange fembokstavsord er bestemt form av et kortere ord — HUSET, DAGEN, BILEN — så endelsene -ET, -EN og -ER går igjen i store mengder. Det gir mange ord som ligner på hverandre helt til siste gjetning.
Josh Wardle, en programvareutvikler fra Wales, lagde spillet til partneren sin og la det ut gratis høsten 2021. Delefunksjonen med fargede ruter gjorde det viralt i løpet av noen uker, og i januar 2022 kjøpte New York Times spillet for en sum de omtalte som lav sjusifret i dollar.