Gjett ordet før galgen står ferdig. Over 150 norske ord i fem kategorier, sju bom før du taper, og både skjermtastatur og vanlig tastatur.
Datamaskinen trekker et ord og viser bare hvor mange bokstaver det har. Du gjetter én bokstav om gangen. Er bokstaven i ordet, fylles alle forekomstene inn samtidig — gjetter du L i lommelykt, får du begge L-ene. Er den ikke i ordet, tegnes en ny del av galgen.
Her har du sju bom før partiet er tapt: bakke, stolpe, tverrbjelke, tau, hode, kropp med armer og til slutt bein. Du vinner i det siste understreken er borte. Bokstaver du allerede har brukt, blir merket på tastaturet i grønt eller grått, så du ikke kaster bort et trekk på en du har prøvd før.
Ordene er vanlige norske substantiver i ubestemt form entall. Ingen egennavn, ingen sammensetninger med bindestrek, og ingen ord kortere enn fire bokstaver.
Galgelek er eldre enn de fleste tror, men ikke så gammelt som navnet antyder. Den første kjente beskrivelsen står i Alice Bertha Gommes Traditional Games of England, Scotland and Ireland fra 1894, der spillet er ført opp under navnet Birds, Beasts and Fishes. Der var ikke galgen med i det hele tatt — man tegnet streker, og motstanderen tapte når et gitt antall var brukt opp.
Galgen kom til senere, trolig fordi den er en enkel figur som lar seg dele opp i akkurat passe mange trinn. Antallet varierer fortsatt fra land til land: seks er vanligst i engelskspråklige varianter, mens nordiske skolegardsversjoner ofte har elleve eller tolv streker fordi de teller med øyne, munn, hender og føtter.
Spillet er også det første kjente eksempelet på et dataspill av denne typen: en versjon dukket opp på PDP-maskiner allerede på 1970-tallet, lenge før hjemme-PC-en fantes. Grunnen er åpenbar — spillet krever ingen grafikk, bare bokstaver.
Galgelek ser ut som ren flaks, men er det ikke. Bokstavene i norsk er svært ujevnt fordelt, og den som kjenner fordelingen vinner betydelig oftere.
Hvert norsk ord må ha minst én vokal, og de fleste ord på sju–ti bokstaver har tre eller fire. Det gjør vokalene til trygge førstegjetninger. Men det gjelder ikke alle: E, A, I og O er verdt å ta med en gang, mens Y, &Aelig; og Ø forekommer så sjelden at de i praksis er sløsing tidlig i partiet. Æ er den sjeldneste bokstaven i norsk overhodet — under 0,2 prosent av all løpende tekst.
Etter vokalene er det R, N, T, S og L som gir mest. De fem står til sammen for omtrent en tredjedel av alle konsonanter i norsk tekst. R og N er særlig verdifulle fordi de opptrer i endelser: -er, -en, -ene og -ner dekker en stor del av norske substantiv.
Når du har fått inn tre–fire bokstaver, bør du slutte å gjette etter frekvenstabell og begynne å lese mønsteret. Står det _ _ _ K K E _, er dobbel K en sterk indikasjon: norsk har få ord med KK, og de fleste av dem har en vokal foran. Ender ordet på -else, -ing eller -het, har du plutselig fire–fem bokstaver gratis.
Tabellen viser hvor stor andel hver bokstav utgjør av all løpende tekst. Tallene varierer noe mellom ulike tekstsamlinger, så de skal leses som størrelsesorden, ikke fasit.
| Plass | Norsk | Andel | Engelsk | Andel |
|---|---|---|---|---|
| 1 | E | 15,3 % | E | 12,7 % |
| 2 | N | 7,9 % | T | 9,1 % |
| 3 | R | 7,4 % | A | 8,2 % |
| 4 | T | 6,9 % | O | 7,5 % |
| 5 | S | 6,3 % | I | 7,0 % |
| 6 | A | 6,2 % | N | 6,7 % |
| 7 | L | 5,3 % | S | 6,3 % |
| 8 | I | 5,0 % | H | 6,1 % |
| 9 | D | 4,6 % | R | 6,0 % |
| 10 | O | 4,5 % | D | 4,3 % |
| … | Å | 1,5 % | C | 2,8 % |
| … | Ø | 1,0 % | W | 2,4 % |
| Sist | Æ | 0,2 % | Z | 0,1 % |
Legg merke til to ting. For det første at H står svært sterkt i engelsk (blant annet på grunn av the) og svakt i norsk. For det andre at C, Q, W, X og Z nærmest er fravaerende i norske ord som ikke er lånord — de dukker opp i quiz og zebra, men ellers ikke. Kaster du bort et trekk på C i norsk galgelek, har du sannsynligvis kastet det bort.
Intuitivt burde et langt ord være verre — flere bokstaver å finne. I praksis er det motsatt, og forklaringen er at galgelek måler gjetninger brukt, ikke bokstaver funnet.
Et ord på ti bokstaver har typisk seks–sju forskjellige bokstaver, og flere av dem gjentas. Når du treffer, treffer du ofte flere posisjoner på én gang. Samtidig gir den delvis utfylte strukturen deg holdepunkter: en endelse, en dobbeltkonsonant, en vokalrekke. Etter fire riktige gjetninger kan du ofte se hele ordet.
Et ord på fire bokstaver har fire posisjoner og nærmest ingen struktur å lese. Gulv, hage, lyng og vind ser like ut når du bare har V og en vokal. Verre: mengden mulige firebokstavsord er stor, og de deler få kjennetegn. Derfor er det ordene på fire til fem bokstaver som feller flest spillere — ikke krokodille.
Spillet brukes systematisk i norskundervisning, både for barn som skal lære å stave og for voksne innvandrere som lærer norsk som andrespråk. Grunnen er at det treffer et sted mellom lesing og skriving som få andre øvelser når.
Når eleven skal gjette en bokstav, må hun holde hele ordbildet i hodet samtidig som hun tenker på enkeltlyder. Det er nettopp den koblingen mellom lyd og bokstav — fonologisk bevissthet — som er avgjørende for leseutviklingen. Og fordi tilbakemeldingen kommer med én gang, lærer eleven av hvert trekk.
Tre praktiske grep gjør spillet mer nyttig i klasserommet:
For voksne som lærer norsk, er æ, ø og å ofte det vanskeligste. Spillet gjør disse tre bokstavene synlige på en måte en gloseliste ikke gjør — du må aktivt velge dem, og du merker fort at å er langt vanligere enn æ.
Andre ordspill på siden: Gjett dagens ord er en norsk wordle-variant med fem bokstaver, ordsøk handler om å finne ord i et bokstavrutenett, og kryssord gir hjelp når du står fast.
E. Den er den klart vanligste bokstaven i norsk og står for rundt 15 prosent av alle bokstaver i løpende tekst. Deretter kommer N, R, T og S, som alle ligger mellom 6 og 8 prosent. Fem gjetninger på E, N, R, T og S dekker omtrent 43 prosent av bokstavene i en gjennomsnittlig norsk tekst.
Et langt ord gir deg flere treff per riktig gjetning, og strukturen avslører seg raskere. I ordet krokodille finner én gjetning på O tre posisjoner, og resten av ordet er nesten gitt. I et firebokstavsord som gulv gir hver bom et helt trinn på galgen uten at du får noe igjen. Statistisk taper folk oftest på ord med fire til fem bokstaver.
Spillet er trolig viktoriansk. Den første kjente beskrivelsen står i Alice Bertha Gommes samling Traditional Games fra 1894, der det er ført opp under navnet Birds, Beasts and Fishes. Papirvarianten spredte seg gjennom skolegårder i hele Europa lenge før den fikk digital form.
Delvis. E, A, I og O er verdt å ta tidlig, men Y, Æ og Ø er sjeldne og koster mer enn de gir. En bedre regel er å blande: ta E, A og I først, og gå så over til N, R, T, S og L før du prøver de sjeldne vokalene.
Ja. Spillet lytter på tastetrykk, så du kan skrive bokstavene direkte i stedet for å klikke. Æ, Ø og Å fungerer på norsk tastaturoppsett. Skjermtastaturet er der for mobil og nettbrett.
Ja, og særlig til staving og bokstavlyder. Spillet tvinger eleven til å tenke på hvilke bokstaver som finnes i ordet, ikke bare på hva ordet betyr. Kategoriene gjør det mulig å knytte spillet til et bestemt ordforråd, for eksempel dyr eller yrker.