14 spørsmål om hvordan du faktisk oppfører deg når noe står på spill. Du får prinsessen du ligner mest på, og hvordan du fordeler deg på mot, omtanke, selvstendighet og nysgjerrighet.
Spørsmålene handler ikke om hvilken film du liker best, men om hva du faktisk ville gjort. Derfor beskriver alternativene handlinger og ikke smak — det gir et mer treffende resultat enn å velge yndlingsfarge.
Testen tar tre til fire minutter. Til slutt ser du ikke bare hvem du ble, men også hvordan de fire egenskapene fordelte seg hos deg.
Disney-prinsessene har eksistert i nærmere nitti år, og de har endret seg mer enn nesten noen annen figurtype i populærkulturen. Snøhvit fra 1937 og Vaiana fra 2016 har egentlig bare tittelen til felles. Den ene venter på at noen skal komme og hente henne ut av situasjonen sin. Den andre stikker til sjøs alene fordi hun har regnet ut at ingen andre kommer til å gjøre det.
Forskjellen er ikke tilfeldig, og den handler ikke bare om at heltinnene har blitt «sterkere». Det som faktisk har flyttet seg, er hva som driver handlingen. I de tidligste filmene er målet ekteskap, og prinsessen er den det skjer noe med. På 1990-tallet begynner hun å ville noe selv, men romantikken er fortsatt motoren i plottet. I de nyeste filmene er romantikken enten et problem hun må løse, eller helt fraværende.
Snøhvit, Askepott og Aurora har mer til felles med hverandre enn med noen som kom senere. De er vennlige, tålmodige og flittige, og alle tre får skjebnen sin avgjort av andre. Askepott gjør ingenting for å komme seg på ballet — det ordner en fe. Aurora er bokstavelig talt bevisstløs gjennom store deler av sin egen film. Poenget er ikke at figurene er dårlige, men at fortellingsmodellen er en annen: dyden belønnes, og belønningen er å bli valgt.
Det er også verdt å huske hvilken tid filmene ble laget i. Snøhvit kom i 1937, midt i depresjonen, og var den første helaftens tegnefilmen som ble laget i det hele tatt. At heltinnen holder hus for syv menn og synger mens hun vasker, var ikke provoserende den gangen. Det var gjenkjennelig.
Med Den lille havfruen i 1989 startet det som ofte kalles Disneys renessanse. Ariel tar en avgjørelse som driver hele plottet, selv om avgjørelsen er dårlig. Belle avviser byens mest ettertraktede mann fordi han er en tosk. Jasmin nekter å bli giftet bort til noen hun ikke kjenner. Mulan går i krigen i farens sted og vinner den. Tiana jobber to jobber i årevis for å spare til en restaurant.
Alle disse gjør noe. Samtidig er romantikken fortsatt selve konstruksjonen: filmene slutter med et par, og handlingen løper gjennom forelskelsen. Mulan kommer nærmest å bryte med det, siden prosjektet hennes aldri var å finne noen — men filmen gir henne likevel Shang på tampen.
I Modig fra 2012 er hele konflikten at Merida ikke vil giftes bort, og filmens virkelige forhold er mellom mor og datter. I Frost er kjærlighetshistorien mellom to søstre, og den eneste tradisjonelle frieren viser seg å være skurken — en ganske direkte kommentar til hele modellen filmselskapet selv bygget opp. I Vaiana finnes det ikke antydning til romanse i det hele tatt. Hovedpersonen har et navigasjonsproblem og et folk som sulter, og det er det filmen handler om.
Dette er den største endringen i hele rekken, og den skjedde på færre enn fem år. En hel generasjon barn har nå vokst opp med prinsesser der det å finne en partner ikke engang er nevnt som et mål.
Tabellen under viser hele den offisielle rekken, pluss Elsa, som formelt står utenfor fordi Frost markedsføres som sin egen serie. Kolonnen til høyre er den viktigste: hva figuren faktisk vil ha.
| Prinsesse | Film | År | Hva som driver henne |
|---|---|---|---|
| Snøhvit | Snøhvit og de syv dvergene | 1937 | Å overleve stemoren. Målet kommer utenfra. |
| Askepott | Askepott | 1950 | Å komme seg vekk hjemmefra. Løsningen er magi. |
| Aurora | Tornerose | 1959 | Ingenting eget. Alt avgjøres av andre. |
| Ariel | Den lille havfruen | 1989 | Nysgjerrighet på en verden hun ikke får se. |
| Belle | Skjønnheten og udyret | 1991 | Å forstå mer enn landsbyen har å tilby. |
| Jasmin | Aladdin | 1992 | Å bestemme over sitt eget liv. |
| Pocahontas | Pocahontas | 1995 | Å hindre en krig hun ser komme. |
| Mulan | Mulan | 1998 | Å redde faren, og å finne ut hvem hun er. |
| Tiana | Prinsessen og frosken | 2009 | Å åpne restauranten hun har spart til i årevis. |
| Rapunsel | To på rømmen | 2010 | Å se lyktene — og å komme seg ut. |
| Merida | Modig | 2012 | Å slippe å bli giftet bort. Ingen romanse i filmen. |
| Elsa | Frost | 2013 | Å slutte å skjule seg. Ingen partner. |
| Vaiana | Vaiana | 2016 | Å redde øya. Romantikk finnes ikke i filmen. |
| Raya | Raya og den siste dragen | 2021 | Å klare å stole på noen igjen. |
Leser du kolonnen ovenfra og ned, ser du utviklingen tydeligere enn i noen analyse: fra «overleve» og «komme seg vekk», via «forstå» og «bestemme selv», til «redde øya» og «klare å stole på noen igjen». Det siste er et psykologisk prosjekt, ikke et romantisk.
Fordelingen du får nederst i resultatet, bygger på fire enkle akser. De er ikke hentet fra noe validert instrument, men de er valgt fordi de faktisk skiller prinsessene fra hverandre. Tiana og Vaiana har omtrent like mye mot, men helt ulik grad av tålmodighet. Belle og Elsa er begge selvstendige, men den ene søker utover og den andre innover.
Legg merke til at ingen av aksene er negative. Det er et bevisst valg i denne typen tester, og det er også en del av grunnen til at de føles så treffende — noe vi kommer tilbake til rett nedenfor.
Nesten alle kjenner seg igjen i resultatet sitt, uansett hva det blir. Det har en velkjent forklaring som heter Barnum-effekten, oppkalt etter sirkusdirektøren P.T. Barnum. Beskrivelser som er positive nok og generelle nok, oppleves som personlige og presise — også når de er skrevet for å passe på alle.
Psykologen Bertram Forer demonstrerte dette i 1948. Han ga studentene sine det de trodde var individuelle personlighetsanalyser, men alle fikk nøyaktig samme tekst, satt sammen av setninger fra et horoskopblad. Studentene ga treffsikkerheten 4,3 av 5 i snitt. Setninger som «du har behov for at andre liker deg, men du er samtidig kritisk til deg selv» føles spesifikke. De er det ikke.
Prinsessebeskrivelsene i denne testen er ikke annerledes. Les gjerne alle åtte etterpå — sannsynligvis kjenner du deg igjen i minst fem av dem. Det gjør ikke testen mindre morsom, men det er verdt å vite hvorfor den treffer så godt.
Vil du ha noe der resultatet faktisk varierer systematisk mellom folk og er målt i tusenvis av studier, er femfaktormodellen stedet å gå. Den bygger på fem trekk som dukker opp igjen uansett hvilket språk man analyserer, og den brukes i forskning nettopp fordi den ikke er skrevet for å smigre.
Om navnene: filmen som heter Moana på engelsk, ble utgitt som Vaiana i Norge og store deler av Europa. Grunnen var et registrert varemerke i Spania. Figuren er den samme, og på norsk heter hun Vaiana — men mange søker fortsatt etter Moana, så begge navnene brukes om hverandre.
Hvert svaralternativ gir ett poeng til en prinsesse og ett poeng til en av fire egenskaper: mot, omtanke, selvstendighet eller nysgjerrighet. Prinsessen med flest poeng blir resultatet, og egenskapene vises som en fordeling slik at du ser hele profilen og ikke bare vinneren.
Den offisielle rekken teller tretten: Snøhvit, Askepott, Aurora, Ariel, Belle, Jasmin, Pocahontas, Mulan, Tiana, Rapunsel, Merida, Moana og Raya. Elsa og Anna fra Frost regnes ikke med, fordi Frost markedsføres som sin egen serie. Merida kommer fra Pixar, men ble tatt inn i rekken i 2013.
Fordi drivkraften i historien er flyttet. I filmene fra 1937 til 1959 er målet ekteskap, og heltinnen venter på at noe skal skje med henne. Fra 1989 blir hun aktiv, men romantikken er fortsatt motoren. Fra og med Modig i 2012 er romantikken enten et problem eller helt fraværende, og målet er noe hun vil oppnå selv.
Nei, dette er underholdning. Resultatet er en sortering på fire egenskaper som ikke er validert mot noe måleinstrument. Vil du ha en test som faktisk er forankret i forskning, er femfaktormodellen stedet å begynne — den måler fem trekk som går igjen på tvers av språk og kulturer.
Det kalles Barnum-effekten. Beskrivelser som er positive nok og generelle nok oppleves som personlige og presise, selv når de passer på nesten alle. Alle de åtte beskrivelsene i denne testen ville føltes treffende hvis du fikk dem — det er verdt å vite når resultatet kommer.