Store og små bokstaver

Lim inn teksten og bytt mellom STORE, små, Stor Forbokstav og setningsformat — med riktig håndtering av æ, ø og å.

Når brukes hvilket format?

Valget mellom store og små bokstaver er ikke smak alene — det er en konvensjon som styrer hvor fort teksten leses og hvor profesjonell den virker. Denne oversikten dekker de fleste tilfellene du møter i norsk arbeidsspråk.

Norsk bruker færre store bokstaver enn engelsk

Den vanligste feilkilden i norsk tekst er engelsk smitte. Engelsk setter stor forbokstav på ukedager, måneder, nasjonaliteter, språk og i praktisk talt hvert ord i en overskrift. Norsk gjør ingen av delene. Regelen er kort: stor forbokstav i egennavn og først i setningen — ellers liten.

Kort regelsett for norsk

• Egennavn får stor forbokstav: Kari Nordmann, Trondheim, Statens vegvesen. Merk at bare første ord i flerordsnavn har stor bokstav — det heter Norges idrettsforbund, ikke Norges Idrettsforbund.
• Stillingstitler skrives med liten: statsminister, avdelingsleder, professor — også foran navnet.
• Måneder, ukedager, høytider og årstider skrives med liten: torsdag 3. mai, i påsken, om høsten.
• Nasjonaliteter og språk skrives med liten når de er adjektiv eller språknavn: han er svensk, hun snakker samisk. Landet selv har stor: Sverige.
• Etter kolon brukes liten forbokstav når det som følger ikke er en hel setning eller et sitat.
• Forkortelser følger sin egen form: NAV, SSB, NRK er akronymer med store bokstaver, men bl.a., f.eks. og osv. skrives med små.

Derfor er STORE BOKSTAVER tyngre å lese

Øyet leser ikke bokstav for bokstav i normal lesehastighet. Det gjenkjenner ordbilder — den ytre formen som oppstår av opp- og nedstreker i bokstaver som l, t, k, g, p og j. I små bokstaver har hvert ord en karakteristisk silhuett. I store bokstaver blir alle ord like høye rektangler, og gjenkjenningen faller bort. Målinger av lesehastighet viser typisk 10 til 20 prosent nedgang på lengre tekst i versaler, og effekten øker jo lengre teksten er.

Vanlige feil

1. Hele e-poster i versaler. Det leses som roping og gjør teksten tregere. Bruk fet skrift eller et kort varselord i stedet.
2. Engelsk overskriftsformat. Stor bokstav i hvert ord er den mest synlige oversettelsesfeilen i norsk markedsføring.
3. Feil i firmanavn. Bare første ord skal ha stor bokstav når navnet ikke er registrert med annen skrivemåte: Oslo kommune, Universitetet i Bergen.
4. Store bokstaver etter kolon. «Vi trenger tre ting: penn, papir og tid» — liten på «penn».
5. Automatisk retting som ikke slås av. Tekstbehandlere setter gjerne stor bokstav etter forkortelser med punktum, så «bl.a. Hvis» oppstår av seg selv. Les korrektur på det maskinen har gjort.
6. Doble mellomrom. Rester fra skrivemaskinens to mellomrom etter punktum. Bruk knappen «Rydd mellomrom» over.

Litt teknikk: hvordan konverteringen skjer

Verktøyet bruker nettleserens innebygde Unicode-konvertering, som kjenner hele det norske alfabetet: æ↔Æ, ø↔Ø, å↔Å, og også aksenttegn som é og ü. Konverteringen er tapsfri begge veier for norsk tekst.

Det finnes unntak i andre språk som er verdt å kjenne til hvis du jobber med flerspråklige lister: tysk ß blir SS i store bokstaver og kan ikke gjenskapes automatisk, og på tyrkisk har i og I ulike par (i→İ, ı→I) — en klassisk kilde til feil i systemer som konverterer tekst uten å kjenne språket. Trenger du å telle resultatet, finner du tegntelleren og ordtelleren like ved.

Spørsmål og svar

Skal måneder og ukedager ha stor forbokstav på norsk?

Nei. På norsk skriver vi mandag, februar, jul og påske med liten forbokstav, i motsetning til engelsk der Monday og February har stor. Det samme gjelder nasjonaliteter og språk: en norsk journalist snakker norsk, ikke Norsk. Regelen er en av de vanligste feilene når man oversetter eller kopierer tekst fra engelsk.

Skal overskrifter ha stor bokstav i hvert ord?

Nei. Norsk bruker setningsformat i overskrifter: stor forbokstav i første ord og i egennavn, resten med liten. «Slik søker du om dagpenger» er riktig, «Slik Søker Du Om Dagpenger» er engelsk mønster. Unntaket er titler på verk og produktnavn som selv skriver seg med store forbokstaver.

Håndteres æ, ø og å riktig?

Ja. Verktøyet bruker nettleserens innebygde konvertering, som kjenner igjen hele det norske alfabetet: æ blir Æ, ø blir Ø og å blir Å, og motsatt vei. Det samme gjelder aksenttegn som é og ü. Det eneste tilfellet der konvertering ikke er reversibel, er tysk ß, som blir SS i store bokstaver.

Hvorfor er STORE BOKSTAVER tyngre å lese?

Fordi ord i store bokstaver alle får samme rektangulære form. Øyet bruker ordbildet — opp- og nedstrekene i bokstaver som l, t, g og p — til å kjenne igjen ord uten å lese dem bokstav for bokstav. Med bare store bokstaver forsvinner dette, og lesehastigheten faller typisk 10 til 20 prosent på lengre tekst.

Blir egennavn ødelagt av setningsformat?

Ja, det må du regne med. Setningsformat gjør alt om til små bokstaver og setter deretter stor forbokstav etter punktum, utropstegn, spørsmålstegn og linjeskift. Et verktøy kan ikke vite at «bergen» er en by og «oslo kommune» et organisasjonsnavn. Se derfor gjennom resultatet og rett opp egennavn manuelt.

Lagres teksten min noe sted?

Nei. Konverteringen skjer lokalt i nettleseren din med JavaScript. Teksten sendes aldri til en server, lagres ikke, og forsvinner når du lukker fanen.

Relaterte verktøy

• TegntellerTell tegn mot grensene
• OrdtellerOrd, tegn og lesetid
• Fancy tekstUnicode-stiler du kan kopiere
• JobbsøknadSlik skriver du søknaden
• Skriv CVStruktur og formuleringer
• SkrivehastighetOrd per minutt på norsk