Legg til eller trekk fra timer og minutter, finn differansen mellom to klokkeslett, summer flere intervaller og gjør om desimaltimer til timer og minutter. Alt regnes ut mens du skriver.
Hva er klokka om 3 timer og 45 minutter — eller 3 timer og 45 minutter siden?
Med pause trukket fra. Sluttid tidligere enn starttid tolkes som neste døgn.
Én linje per post. Skriv enten et intervall (08:00-11:30), en varighet (1:45) eller desimaltimer (2,5).
Begge veier. Skriv i feltet du har tallet i, så fylles det andre ut.
Alt annet vi regner med er desimalt. Kroner deles i hundre øre, meter i hundre centimeter, prosent i hundredeler. Tid er det ikke. Et døgn har 24 timer, en time har 60 minutter, et minutt har 60 sekunder. Systemet er arvet fra babylonerne, som regnet i grunntall 60 fordi 60 lar seg dele på 2, 3, 4, 5, 6, 10, 12, 15, 20 og 30 uten rest.
Konsekvensen er at hoderegningen din slutter å virke akkurat der du minst venter det. 45 minutter pluss 45 minutter blir ikke 90 — det blir 1 time og 30 minutter, og skriver du 1,90 i timelista, har du gitt bort nesten en halvtime. Den sikreste metoden er alltid den samme: gjør alt om til minutter, regn, og gjør tilbake.
Et klokkeslett blir da bare et tall: minutter etter midnatt. 08:15 er 8 × 60 + 15 = 495. 16:45 er 16 × 60 + 45 = 1005. Differansen er 510 minutter. For å komme tilbake deler du på 60 og beholder resten: 510 ÷ 60 = 8 med 30 til rest, altså 8 timer og 30 minutter. Ingen låning, ingen forvirring.
De fleste timeføringssystemer og lønnsberegninger bruker desimaltimer, fordi de skal ganges med en timesats. 7 timer og 15 minutter kan ikke ganges med 240 kroner direkte — det må først bli 7,25.
Omregningen er enkel når du husker at det er 60 minutter og ikke 100 i en time. Del minuttene på 60. Motsatt vei ganger du desimaldelen med 60. Feilen som koster penger er å lese 7,50 som «7 timer og 50 minutter» — det er 7 timer og 30 minutter, og avviket på 20 minutter per dag blir nærmere to arbeidsuker i løpet av et år.
| Minutter | Desimaltimer | Minutter | Desimaltimer |
|---|---|---|---|
| 5 | 0,08 | 35 | 0,58 |
| 10 | 0,17 | 40 | 0,67 |
| 15 | 0,25 | 45 | 0,75 |
| 20 | 0,33 | 50 | 0,83 |
| 25 | 0,42 | 55 | 0,92 |
| 30 | 0,50 | 60 | 1,00 |
Mange arbeidsplasser runder av registrert tid til nærmeste kvarter eller sekstendedel av en time. Det er praktisk, men avrundingen må gå begge veier for å være rimelig. Rundes det alltid ned ved innstempling og alltid opp ved utstempling, taper den ansatte systematisk noen minutter hver dag.
Uansett metode bør regelen være skriftlig og lik for alle. Er du usikker på hva som gjelder på din arbeidsplass, står rammene for arbeidstid i arbeidsmiljøloven kapittel 10, og Arbeidstilsynet har oppdaterte veiledninger. Tariffavtaler kan ha egne bestemmelser som går foran de generelle.
Den vanligste tidsberegningen i norsk arbeidsliv er også den som oftest blir feil: hvor lenge var jeg egentlig på jobb? Regnestykket har tre ledd — sluttid minus starttid minus pause.
En arbeidsdag fra 07:30 til 16:00 er 8 timer og 30 minutter fra dør til dør. Med 30 minutters ubetalt lunsj blir arbeidstiden 8 timer. Er lunsjen betalt fordi du ikke kan forlate arbeidsstedet, teller den med, og da er dagen 8,5 timer.
Om pauser: arbeidsmiljøloven krever minst én pause når den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Om pausen regnes som arbeidstid, avhenger blant annet av om du fritt kan forlate arbeidsstedet. Reglene er gjengitt forenklet her og kan endres — se gjeldende tekst hos Arbeidstilsynet eller på Lovdata. Skal du regne ut tillegg for arbeid utover normal arbeidstid, har vi en egen overtidskalkulator.
En vakt fra 22:00 til 06:00 gir et negativt svar hvis du regner rett fram: 360 minus 1320 er minus 960 minutter. Løsningen er å legge til et helt døgn på sluttidspunktet før du trekker fra. 360 pluss 1440 er 1800, og 1800 minus 1320 er 480 minutter — altså 8 timer.
Regelen er generell: er sluttiden lavere enn starttiden, legg til 1440 minutter. Kalkulator 2 gjør dette automatisk og sier fra når den har gjort det. Merk at metoden forutsetter at vakten er kortere enn 24 timer. Skal du regne på noe som strekker seg over flere døgn, må datoen inn i regnestykket — da er alderskalkulatoren eller nedtellingen bedre verktøy.
Klokkeslett gir bare mening sammen med et sted. Jorden roterer, og solen står i senit til ulik tid avhengig av lengdegrad. Derfor er verden delt i tidssoner, oppgitt som forskyvning fra UTC — koordinert universaltid, referansen alle andre soner måles mot.
Norge ligger på UTC+1 om vinteren og UTC+2 om sommeren. Skal du avtale et møte med noen i en annen sone, er den sikreste framgangsmåten å regne begge klokkeslett om til UTC først. Da forsvinner tvilen om hvem som skal legge til og hvem som skal trekke fra.
| Sted | Normaltid | Sommertid | Merknad |
|---|---|---|---|
| Norge | UTC+1 | UTC+2 | Sommertid siste søndag i mars til siste i oktober |
| London | UTC+0 | UTC+1 | Alltid én time bak Norge |
| New York | UTC−5 | UTC−4 | Skifter på andre datoer enn Europa |
| Tokyo | UTC+9 | UTC+9 | Ingen sommertid |
| Sydney | UTC+10 | UTC+11 | Sommertid i vår vinter |
Tabellen er veiledende. Land endrer regler oftere enn man skulle tro, og enkelte soner har halvtimesforskyvning. Trenger du klokkeslettet i en bestemt by akkurat nå, bruk tidsomregneren.
To ganger i året bryter kalenderen sitt eget løfte. Siste søndag i mars stilles klokka fra 02:00 til 03:00, og døgnet blir 23 timer. Siste søndag i oktober stilles den fra 03:00 til 02:00, og døgnet blir 25 timer.
For de fleste betyr det bare en time mer eller mindre søvn. For den som jobber nattevakt betyr det at en vakt fra 22:00 til 06:00 varer sju timer i mars og ni timer i oktober, selv om vaktlista ser lik ut. De fleste tariffavtaler har egne bestemmelser om hvordan dette skal godtgjøres — sjekk din egen avtale.
Timen mellom 02:00 og 03:00 i oktober finnes dessuten to ganger. Skal du logge når noe skjedde med sikkerhet, må du oppgi UTC eller notere hvilken av de to timene det var. Det er nettopp derfor tekniske systemer lagrer tidspunkter i UTC og oversetter til lokal tid først når de vises på skjerm.
Vanlig feilkilde: regneark tolker ofte 8:30 som et klokkeslett og ikke som en varighet, og summerer feil så snart totalen passerer 24 timer. Formater cellen som [t]:mm med klammer rundt timedelen, ellers begynner summen forfra på null etter et døgn.
Gjør begge klokkeslettene om til minutter etter midnatt, trekk start fra slutt, og gjør svaret tilbake til timer og minutter. 08:15 er 495 minutter og 16:45 er 1005 minutter. Differansen er 510 minutter, altså 8 timer og 30 minutter. Metoden fungerer alltid, fordi du slipper å låne mellom timer og minutter.
Heltallsdelen er timer. Gang desimalene med 60 for å få minutter. 7,25 timer er 7 timer pluss 0,25 ganger 60, altså 7 timer og 15 minutter. Motsatt vei deler du minuttene på 60: 7 timer og 40 minutter blir 7 pluss 40 delt på 60, altså 7,67 timer.
Legg til 24 timer på sluttidspunktet før du trekker fra. En vakt fra 22:00 til 06:00 gir minus 16 timer hvis du regner rett fram. Legger du 1440 minutter til slutten, får du 8 timer, som er riktig. Kalkulatoren over gjør dette automatisk når sluttiden er tidligere enn starttiden.
Fordi desimaler går i hundredeler mens klokka går i seksti minutter. 0,5 timer er halvparten av 60 minutter, altså 30. Feilen er lett å gjøre når man leser et desimaltall som om det var minutter, og den gir et avvik på 20 minutter per vakt — over et år blir det mange timer.
Nei. Når klokka stilles fram til sommertid siste søndag i mars, blir døgnet 23 timer. Når den stilles tilbake siste søndag i oktober, blir det 25 timer. Jobber du nattevakt over et av disse skiftene, endrer den faktiske arbeidstiden seg tilsvarende, selv om klokkeslettene på vaktlista er de samme.
Hovedregelen er at pause regnes som arbeidstid bare hvis du ikke fritt kan forlate arbeidsstedet, eller hvis det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom. Kan du gå fra, trekkes pausen normalt fra. Reglene står i arbeidsmiljøloven kapittel 10, og både tariffavtale og lokal avtale kan gi andre løsninger. Sjekk gjeldende tekst hos Arbeidstilsynet eller på Lovdata.