Skriv inn bokstavene du sitter med, så finner verktøyet alle norske ord som kan lages av dem — sortert etter lengde, med lengste ord først.
Alle bokstavene i ordet er der — de står bare i feil rekkefølge. Skriv inn ordet du tror det er, og trykk Sjekk. Du kan hoppe over et ord og hente fasiten når som helst.
Ord 1 av 15
Fasit
Et anagram er et ord eller uttrykk som er laget ved å stokke om alle bokstavene i et annet ord. VANN og NAVN er anagrammer av hverandre: samme fire bokstaver, ny rekkefølge, nytt ord. Regelen er streng — hver bokstav skal brukes nøyaktig én gang, verken mer eller mindre. LAM og MALM er derfor ikke anagrammer, for det siste ordet har en M for mye.
Ordet kommer fra gresk ana (om, tilbake) og gramma (bokstav), og teknikken er over to tusen år gammel. I renessansen ble anagrammer brukt som både småspill og skjulested: Galileo kunngjorde funnene sine som anagrammer for å sikre seg oppdagelsen uten å røpe hva han hadde sett, slik at han kunne løse opp gaten når han var klar.
I ordspill er det den løsere varianten som er nyttig. Et delanagram bruker bare noen av bokstavene du har — og det er nøyaktig det du gjør i Wordfeud, Scrabble og kryssord: du sitter med sju brikker og leter etter det beste ordet du kan bygge av et utvalg av dem. Løseren over gjør begge deler. Uten avkrysning finner den alle delanagrammer; med avkrysning finner den bare ekte anagrammer som bruker hele bokstavsettet.
Dette er den vanligste feilen i anagramverktøy laget for engelsk. I norsk er æ, ø og å tre selvstendige bokstaver med egen plass i alfabetet, ikke pyntede varianter av a og o. BÅT og BAT er altså ikke anagrammer, og du kan ikke bruke en A som om den var en Å. Både Scrabble, Alfapet og Wordfeud følger dette, og det gjør løseren på denne siden også.
De beste norske anagramparene er de der begge ordene er hverdagsord. Her er noen som er verdt å kunne — de dukker opp overraskende ofte når du sitter fast med et stativ:
| Ord | Anagram | Kommentar |
|---|---|---|
| VANN | NAVN | Fire bokstaver, to av de vanligste ordene i språket |
| LAMPE | PALME | To konkrete substantiv, samme fem bokstaver |
| SALT | LAST | Bytt om de to første og de to siste |
| SMIL | SLIM | Bare I og L som bytter plass |
| FORM | FROM | Én R som flytter seg ett hakk fram |
| REGN | GREN | Klassiker i kryssord og ordgjettespill |
| HEST | HETS | De to siste bokstavene bytter plass |
| ELEVER | LEVERE | Seks bokstaver — sjeldnere og verdt flere poeng |
| SPARE | RASPE | Vokalene står i ro, konsonantene roterer |
| STEIN | SINTE | Fem bokstaver med bare vanlige ettpoengsbrikker |
Internasjonalt er de mest siterte anagrammene de som også gir mening: engelske LISTEN og SILENT, eller ELVIS og LIVES. På norsk finner du de fleste gullkornene blant de korte ordene: STOR og ROST, TAK og AKT, VARE og RAVE, OST og STO. Alle kan sjekkes i løseren over ved å huke av for at ordet skal bruke alle bokstavene.
I både Wordfeud, Scrabble og Alfapet er hvert trekk et anagramproblem: du har sju brikker, og skal finne den kombinasjonen som gir flest poeng på de feltene som er tilgjengelige. Det er ikke nødvendigvis det lengste ordet som vinner — et kort ord med en dyr bokstav på et trippelfelt slår ofte et langt ord på blanke felt.
Det viktigste tallet i figuren står nederst, ikke i søylene. Ni bokstaver — A, D, E, I, L, N, R, S og T — gir bare ett poeng hver, men de utgjør rundt to tredeler av brikkene i posen. Nesten alle ordene du legger vil bestå hovedsakelig av disse. De dyre bokstavene er dyre nettopp fordi de er sjeldne og vanskelige å plassere, ikke fordi de er gode.
| Bokstav | Poeng | Hvorfor den er lett eller vanskelig |
|---|---|---|
| E, A, I | 1 | Vokalene som holder stativet i gang. E er den vanligste brikken i posen |
| N, R, S, T, L, D | 1 | Byggeklossene i endelser som -ER, -EN, -ET, -ENE og -TE |
| O, K, G, M, F | 2 | Vanlige nok til å brukes fritt, men O er den mest tungvinte vokalen |
| H | 3 | Trenger som regel en vokal rett etter seg, ellers blir den sittende |
| Ø, Å | 4 | Godt betalt og finnes i mange vanlige ord: LØP, NÅL, FØR, GRÅ |
| B, P, U, V, J | 4 | Bra poeng, men få ord. U er den mest problematiske — den låser stativet |
| Y, Æ | 6 | Én brikke hver. Æ finnes i under to hundre vanlige ordformer |
| C, Q, W, X, Z | 10 | Praktisk talt ubrukelige på norsk. Legg dem så snart du kan |
Merk: tabellen viser verdiene på det norske Wordfeud-brettet. Scrabble og Alfapet bruker et litt annet sett — blant annet gir U og V der tre poeng i stedet for fire. Prinsippet er det samme i alle tre spillene: sjeldne bokstaver betaler bedre, men koster deg trekk mens de blir liggende.
Verstingene er ikke de dyreste, men de sjeldne som ikke passer noe sted. Æ er den verste av alle: den finnes i under to hundre vanlige ordformer, og nesten alle er korte — VÆR, NÆR, LÆR, TRÆR, SÆR, HÆL. Har du Æ på stativet, bør du legge den første gang du ser en åpning, selv om trekket bare gir ti poeng.
C, W, X og Z er praktisk talt døde brikker på norsk. De finnes nesten bare i importord som TAXI, JAZZ, PIZZA, SHOW og CAMPING. Lag deg en liste på ti slike ord, så slipper du å sitte med en tipoengsbrikke gjennom halve partiet.
U er en underkjent felle. Den ser ut som en vokal du kan bruke, men i norsk står den sjelden alene — den vil helst ha en L, R eller N rett etter: HUS, LUR, SUM, MUNN, KUL. To U-er på samme stativ er nesten alltid verdt å bytte ut.
Erfarne spillere tåler dårlige bokstaver, men ikke dårlig balanse. Med sju brikker vil du ha tre vokaler og fire konsonanter, eller motsatt. Fem vokaler gir deg AEIOU-stativet der ingenting kan legges; fem harde konsonanter gir samme problem fra andre siden.
Klarer du å legge alle sju brikkene i ett trekk, gir Wordfeud 40 ekstra poeng — i Scrabble og Alfapet er bonusen 50. Det er ofte mer enn hele resten av trekket, og det er den eneste enkelthendelsen som kan snu et parti. Sjansen for å få det til handler mindre om flaks enn om at du beholder de riktige bokstavene: et stativ som ANERST eller INDERL er langt mer lovende enn ett fullt av K, B og Ø.
Evnen til å se ord i bokstavrot er en tillært ferdighet, ikke et talent. Den handler om å slutte å lese bokstavene i den rekkefølgen de tilfeldigvis står i, og i stedet behandle dem som løse biter.
Den enkleste teknikken er også den mest effektive: dra brikkene rundt på stativet. Hjernen låser seg fort til rekkefølgen den ser, og ett eneste bytte er nok til å løsne grepet. Erfarne spillere stokker stativet flere ganger i minuttet, nesten uten å tenke over det.
Sett alle vokalene til venstre og konsonantene til høyre. Da ser du med én gang om stativet i det hele tatt kan bli et langt ord, og du oppdager konsonantklynger som ST-, SK-, GR-, TR- og SPR-, som nesten alltid starter et ord.
Dette er den enkeltteknikken som gir mest igjen på norsk. Språket har få og faste endelser, og når du har lagt en av dem til side, sitter du igjen med en stamme på to til fire bokstaver — en oppgave hjernen løser på sekunder.
De endelsene som gir mest på norsk er -ER, -EN, -ET, -ENE, -ING, -NING, -ELIG og -HET. Legg merke til at samtlige består av ettpoengsbokstaver pluss H eller G — nettopp de brikkene du har flest av. Forstavelsene BE-, FOR-, AN-, U- og OPP- fungerer på samme måte fra andre enden.
Tobokstavsord og trebokstavsord er verktøyet som lar deg legge et ord i en tett situasjon. ØKS, ÅRE, GNU, JOD, &Aelig;RE, HOV, MOS og BOD er ikke imponerende ord, men de gjør at du får plassert en dyr brikke på et bonusfelt. Skriv en liste på femti korte ord og les den gjennom en gang i uka.
Sett deg sju tilfeldige bokstaver og bruk to minutter på å finne så mange ord du klarer, før du sjekker med løseren over. Poenget er ikke å få alle — det er å se hvilke du gikk glipp av. Etter noen uker begynner de samme kombinasjonene å dukke opp igjen, og du gjenkjenner dem uten å lete. Samme mekanisme brukes i ordsøk og galgeleken.
Er det juks? Under et pågående parti mot et menneske er det juks å slå opp ord, uansett verktøy. Mellom partiene er det derimot vanlig trening blant konkurransespillere: du løser stativet selv først, og bruker løseren etterpå for å se fasiten.
Et anagram er et ord eller uttrykk som er laget ved å stokke om alle bokstavene i et annet ord. VANN og NAVN er anagrammer av hverandre, og det samme er LAMPE og PALME. Et ekte anagram bruker hver bokstav nøyaktig én gang. Bruker du bare noen av bokstavene, kalles det et delanagram — det er den varianten som er nyttig i Wordfeud og Scrabble.
Skriv bokstavene inn i løseren over. Den sammenligner bokstavsammensetningen din med en innebygd ordliste på over 1500 vanlige norske ord på tre til åtte bokstaver, og viser treffene gruppert etter lengde med lengste ord først. Huker du av for «bare ord som bruker alle bokstavene», får du kun ekte anagrammer.
Æ, Y, C, W, X og Z er verst, fordi det bare finnes én brikke av hver og de passer inn i svært få ord. Ø og Å gir fire poeng, men er lettere å bli kvitt fordi de finnes i mange vanlige ord. J, P, B, U og V gir også fire poeng hver og bør helst brukes i korte ord med bonusfelt under, ikke spares på stativet.
Under et pågående parti mot en annen spiller er det juks, på samme måte som å slå opp i en ordliste. Brukt som treningsverktøy mellom partiene er det derimot en av de raskeste måtene å bygge ordforråd på: du ser hvilke ord du gikk glipp av, og etter noen økter begynner du å kjenne igjen de samme bokstavkombinasjonene på egen hånd.
Ikke les bokstavene i den rekkefølgen de står. Flytt dem fysisk rundt, skill vokaler fra konsonanter, og let først etter kjente endelser som -ER, -EN, -ET, -ING og -ELIG. Når endelsen er lagt til side, sitter du igjen med en kort stamme på to til fire bokstaver, og den klarer hjernen å løse nesten umiddelbart.
Ja. I norsk er æ, ø og å tre selvstendige bokstaver, ikke varianter av a og o. BÅT og BAT er derfor ikke anagrammer av hverandre. Løseren på denne siden behandler dem som egne bokstaver, slik reglene i både Scrabble, Alfapet og Wordfeud gjør.