Planlegg permisjonen før dere søker. Velg dekningsgrad, legg inn begge inntekter, og se hvor mange uker hver av dere får, hva det gir per uke og hva hele permisjonen er verdt.
Tallene er veiledende. Kalkulatoren bruker grunnbeløpet du selv legger inn, med 130 160 kroner som standard — det var 1 G fra 1. mai 2025. G justeres hver 1. mai, og 6 G-taket flytter seg med det. Både ukefordeling, kvotelengder og engangsstønad kan endres av Stortinget, og reglene om fedrekvote er endret flere ganger de siste årene. Hent gjeldende tall og vilkår på nav.no før dere søker. NAV avgjør hver sak konkret, og deres beregning gjelder foran denne.
Foreldrepenger er en ytelse du tjener opp gjennom arbeid. Kravet er at du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter. Inntekten må på årsbasis tilsvare minst halvparten av grunnbeløpet — rundt 65 000 kroner med G på 130 160.
Månedene trenger ikke henge sammen. Har du jobbet fire måneder, tatt to måneder fri og deretter jobbet tre til, er kravet oppfylt. Perioder med sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og militærtjeneste likestilles i mange tilfeller med arbeid.
Kravet vurderes for hver forelder for seg. Det er fullt mulig at den ene har rett på foreldrepenger og den andre ikke.
Dette er valget flest bruker mest tid på, og det er lettere enn det ser ut.
Ved 100 prosent dekning får dere full sats i 49 uker. Ved 80 prosent får dere fire femtedeler av satsen i 59 uker. Ganger man ut, tilsvarer 80 prosent-varianten omtrent 47,2 uker med full lønn. Dere taper altså rundt to ukers lønn på å velge den lengste varianten — i størrelsesorden fire prosent av totalen.
Det finnes likevel gode grunner til å velge 80 prosent. Ti ekstra uker hjemme kan være verdt mer enn pengene, særlig hvis alternativet er barnehagestart tidlig på høsten eller ubetalt permisjon. Poenget er å ta valget med tallene synlige, ikke i troen på at 80 prosent er en gratis forlengelse.
To praktiske forhold i tillegg: valget gjelder begge foreldre — dere kan ikke velge hver deres dekningsgrad. Og valget er vanskelig å endre i etterkant. Det kan bare gjøres i begrensede tilfeller og krever at begge er enige.
Ukene er delt i tre deler, og bare den ene av dem er fri å fordele.
| Del | 100 % dekning | 80 % dekning | Kan overføres? |
|---|---|---|---|
| Før termin (mor) | 3 uker | 3 uker | Nei |
| Mødrekvote | 15 uker | 19 uker | Bare unntaksvis |
| Fellesperiode | 16 uker | 18 uker | Ja, fritt |
| Fedrekvote | 15 uker | 19 uker | Bare unntaksvis |
| Sum | 49 uker | 59 uker |
Fordelingen er den som har gjeldt de siste årene, men både antall uker og kvotelengder er politisk fastsatt og kan endres. Sjekk nav.no.
Kvotene er øremerket. Tar far ikke ut fedrekvoten, forsvinner ukene — de går verken til mor eller til familien. Dette er ikke en teknisk detalj, men hele poenget med ordningen: kvotene ble innført nettopp for at ukene skulle bli tatt ut av begge, og de er konstruert slik at det koster å la være.
Overføring godtas bare i særlige tilfeller: hvis den ene forelderen er for syk til å ta seg av barnet, er innlagt, eller ikke har omsorg for barnet. Det holder ikke at det passer dårlig i jobben.
Fellesperioden på 16 eller 18 uker fordeler dere fritt. I praksis tar mor mesteparten av den i de fleste familier, men det finnes ingen regel som krever det.
Tre uker før termindatoen er forbeholdt mor, og de inngår i de 49 eller 59 ukene. De kommer ikke i tillegg.
Ukene må tas ut. Jobber du frem til fødselen, mister du dem — de kan verken flyttes til etter fødselen eller overføres. Dette er en av de vanligste og dyreste misforståelsene i hele ordningen, fordi den koster tre ukers utbetaling og rammer nettopp dem som føler seg friske nok til å stå i jobb.
Kommer barnet før termin, blir ukene tilsvarende kortere. Kommer det etter, forlenges de ikke. Se terminkalkulatoren for å regne ut datoen, og legg permisjonsstarten tre uker før den.
De første seks ukene etter fødselen er også forbeholdt mor, av helsemessige grunner. De inngår normalt i mødrekvoten.
Foreldrepenger beregnes av inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet, altså 780 960 kroner med G på 130 160. Tjener du mer, dekker ikke folketrygden noe av det som ligger over.
Som ved sykepenger har mange arbeidsgivere en avtale om full lønn under permisjon. Da forskutterer arbeidsgiveren hele lønnen og får refusjon fra NAV opp til taket. Dette er utbredt i staten, kommunene og større private virksomheter, men det følger av avtale, ikke av lov. Har du en inntekt godt over 6 G, er dette punktet verdt å avklare skriftlig med arbeidsgiveren før dere planlegger fordelingen — det kan endre hvem av dere som bør ta hvilke uker.
Er begge over taket, blir grunnlaget likt uansett hvem som tar ukene. Er bare den ene over, er det ofte fornuftig at den andre tar de ukene som ikke er kvotebundet.
Uten opptjening får du ikke foreldrepenger, men du kan ha rett på engangsstønad: et skattefritt engangsbeløp per barn, fastsatt årlig i statsbudsjettet. Beløpet har de siste årene ligget i overkant av 90 000 kroner, men sjekk gjeldende sats på nav.no.
Forskjellen er stor. Engangsstønad gir et enkeltbeløp, ikke løpende utbetaling gjennom en permisjonsperiode. Har du inntekt like under grensen, kan noen få ukers ekstra arbeid før uttaket være verdt betydelig mer enn timelønnen alene tilsier.
Du kan ikke få både engangsstønad og foreldrepenger for samme barn. Har den ene forelderen opptjening og den andre ikke, kan familien fortsatt få foreldrepenger for den som har rett.
Far eller medmor kan ha selvstendig rett til fedrekvoten selv om mor ikke har tjent opp rett til foreldrepenger, forutsatt at han selv oppfyller opptjeningskravet. Skal han ta ut mer enn kvoten, gjelder det derimot et aktivitetskrav til mor: hun må være i arbeid, ta utdanning, delta på tiltak eller være for syk til å ta seg av barnet.
Reglene på dette punktet er endret flere ganger de siste årene, både i hvilke uker aktivitetskravet gjelder og hvordan det dokumenteres. Dette er et av de områdene der du bør lese NAVs egen tekst i stedet for å stole på noe du har lest i et forum — eller på denne siden.
Foreldrepengene må som hovedregel tas ut sammenhengende, men de kan utsettes når du:
Alle ukene må likevel være brukt opp før barnet fyller tre år. Får dere et nytt barn før ukene er tatt ut, faller resten som hovedregel bort.
Du kan også ta ut foreldrepenger gradert — jobbe delvis og strekke ukene over lengre tid. Det krever avtale med arbeidsgiveren, og ukene forbrukes forholdsmessig, ikke saktere i kroner.
Du tjener opp feriedager mens du er i permisjon, men feriepenger er en annen sak. NAV beregner feriepenger av foreldrepenger bare for et begrenset antall uker — i praksis de første ukene av uttaket, med ulike grenser for mor og for far eller medmor, og med høyere grense ved 80 prosent dekning enn ved 100. Resten av permisjonen gir ingen feriepengeopptjening.
Konsekvensen er at feriepengeutbetalingen året etter permisjonen blir vesentlig lavere enn et vanlig år, akkurat når familieøkonomien allerede er stram. Legg det inn i budsjettet. Feriepengesiden viser hvordan beløpet regnes ut.
Ferie du tar ut i permisjonstiden utsetter foreldrepengene. Du kan altså ikke ha ferie og foreldrepenger samtidig — men du kan legge ferien slik at permisjonen forlenges i kalendertid.
Regn videre: terminkalkulatoren gir datoen permisjonen henger på, barnehagekostnad viser hva som venter etterpå, og sykepenger forklarer den beslektede 6 G-regelen for sykmelding.
Regnet i kroner gir 100 prosent nesten alltid mest. Ved 100 prosent får du full sats i 49 uker, ved 80 prosent får du fire femtedeler i 59 uker. Det tilsvarer drøyt 47 ukers full lønn, altså rundt fire prosent mindre totalt. Velg 80 prosent bare hvis du trenger de ekstra ti ukene hjemme mer enn du trenger pengene.
Du må ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter, og inntekten må tilsvare minst halvparten av grunnbeløpet på årsbasis. Sykepenger, dagpenger og enkelte andre ytelser kan telle med. Oppfyller du ikke kravet, kan du i stedet ha rett på engangsstønad.
Nei, ikke som hovedregel. Kvotene er øremerket hver forelder, og uker som ikke tas ut går tapt for familien. Overføring godtas bare i særlige tilfeller, for eksempel ved sykdom eller når den ene forelderen ikke har omsorg for barnet. Fellesperioden er den delen dere fritt kan fordele.
NAV beregner foreldrepenger av inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet. Tjener du mer, dekker ikke folketrygden det overskytende. Mange tariffavtaler og arbeidsavtaler gir full lønn under permisjon, der arbeidsgiveren betaler differansen og får refusjon opp til taket fra NAV. Det står ikke i loven, så sjekk avtalen din.
Ja. Tre uker før termin er forbeholdt mor, og disse ukene inngår i den samlede stønadsperioden. Tar du dem ikke ut, går de tapt — de kan verken flyttes til etter fødselen eller overføres til den andre forelderen. Etter fødselen er de første seks ukene også forbeholdt mor av helsemessige grunner.
Da kan du ha rett på engangsstønad, et skattefritt engangsbeløp per barn som fastsettes årlig i statsbudsjettet. Beløpet er vesentlig lavere enn foreldrepenger for de fleste, og det gir ingen permisjonsuker med utbetaling. Har den andre forelderen opptjening, kan familien likevel ha rett på foreldrepenger for hans eller hennes del.