Punktering på bil

Det starter med et smell eller et rart drag i rattet, og de neste tretti sekundene avgjør hvor farlig situasjonen blir. Her er hva du gjør på veien, hvilke løsninger bilen din faktisk har, og hvilke skader som kan repareres.

Det første du gjør er ikke å bremse. Hold rattet stramt med begge hender, slipp gassen og la farten falle av seg selv. Et dekk uten luft bremser mye hardere enn de andre tre, og et hardt bremsetrykk kan sette bilen på tvers.

Slik håndterer du det, steg for steg

  1. Hold retningen og senk farten gradvis

    Begge hender på rattet, ingen brå bevegelser. Slipp gassen. Motorbremsen alene tar farten ned på noen sekunder. Har du punktert bak, kjennes det som at hekken svaier; har du punktert foran, drar bilen mot den siden.

  2. Ut av veibanen

    Nødblink på, og velg et sted med sikt bakover — helst et rett strekk, ikke rett etter en bakketopp eller i en sving. Kjør heller 300 meter til på felgen. Felg og dekk er billigere enn en påkjørsel bakfra.

  3. Refleksvest på før du går ut

    Vesten skal ligge i kupeen, ikke i bagasjerommet. Alle passasjerer ut av bilen og opp bak rekkverket — ikke sittende i bilen, og ikke stående på veiskulderen mellom bilen og trafikken.

  4. Sett ut varseltrekanten

    På motorvei og annen vei med høy fart: minst 100 meter bak bilen. I lav fart i tettbygd strøk holder 30–50 meter. Gå på utsiden av rekkverket når du bærer den ut.

  5. Se på skaden

    Hvor sitter hullet, og hvor stort er det? Sitter skruen eller spikeren midt i slitebanen, er dekket sannsynligvis reparerbart. Er det en flenge i sideveggen eller en bule ut fra siden, er dekket ferdig uansett.

  6. Velg løsning

    Reservehjul eller nødhjul er alltid førstevalget. Reparasjonssett med skum er nødløsningen når det ikke ligger noe hjul i bilen, og den koster deg som regel dekket.

Plassering av varseltrekant minst 100 meter bak bilen på veiskulderen veiskulder bilen din varseltrekant minst 100 m ved høy fart trafikk alle bak rekkverket
Avstanden er ikke tilfeldig valgt. I 90 km/t kjører en bil 25 meter i sekundet, og med reaksjonstid og nedbremsing trenger føreren bak hele strekningen for å stanse eller skifte fil.

Reservehjul, nødhjul eller reparasjonssett?

De tre løsningene er ikke likeverdige, og de aller fleste nye biler leveres med den dårligste av dem for å spare vekt og plass. Sjekk hva du faktisk har i bilen før du trenger det.

Fullverdig reservehjul

Samme dimensjon som de andre fire. Ingen fartsbegrensning, og du kan kjøre videre som normalt. Ulempen er vekt og at det tar hele bagasjeromsgulvet. Kontroller trykket i reservehjulet et par ganger i året — et reservehjul som har stått i fem år er ofte helt flatt når du endelig trenger det.

Nødhjul

Det smale hjulet med gul eller oransje felg. Merket maks 80 km/t, og ment for å komme seg til nærmeste verksted, ikke for å fullføre ferieturen. Det smalere dekket gir mindre gummi mot veien, dårligere bremsevirkning og endret oppførsel i sving. Med nødhjul på en drivaksel bør du også unngå kraftig gasspådrag, fordi ulik rulleomkrets kan belaste differensialen.

Reparasjonssett med tetningsskum

En flaske væske og en liten kompressor. Skummet pumpes inn gjennom ventilen, du kjører noen minutter så det fordeler seg, og hullet tøttes innenfra. Det fungerer ofte overraskende bra på et lite hull i slitebanen, og ikke i det hele tatt på en flenge eller på siden.

Baksiden: skummet legger seg som et klebrig belegg over hele innsiden av dekket. De fleste verksteder vil ikke gjøre en permanent innvendig reparasjon på et skumfylt dekk, både fordi de ikke får limt lappen ordentlig og fordi de ikke kan inspisere skaden. I praksis betyr et reparasjonssett at du bytter et dekk du kanskje kunne reddet, mot å slippe å stå i veikanten. Si fra om skummet før montøren åpner dekket — ellers får han det i ansiktet.

LøsningFartsgrenseRekkeviddeKonsekvens for dekket
ReservehjulSom normaltUbegrensetIngen
Nødhjul80 km/tTil nærmeste verkstedIngen
TetningsskumOfte 80 km/tNoen få milDekket må oftest kastes
Runflat-dekk80 km/tRundt 80 kmSkal alltid byttes etter kjøring uten luft
VeihjelpAvhenger av skaden

Hvilke skader kan repareres?

Dekket består av tre soner med helt ulik oppgave. Slitebanen er det tykke gummilaget som ruller mot veien, forsterket med stålbælter. Skulderen er overgangen mellom slitebane og side, og den både bøyer seg og tar krefter i sving. Sideveggen er tynn og fleksibel, og skal fjære flere ganger i sekundet i mange år.

Reparasjon er bare forsvarlig i slitebanen, og bare når hullet er 6 millimeter eller mindre. En skikkelig reparasjon gjøres innenfra, med en kombinert plugg og lapp som både tetter kanalen og forsegler innsiden. Utvendige plugger som presses inn fra utsiden brukes på verksted i noen tilfeller, men er ikke like pålitelige over tid.

En bule som stikker ut fra sideveggen betyr at kordlagene inne i dekket er brutt, ofte etter et kraftig slag mot en fortauskant eller et hull i veien. Dekket kan se helt normalt ut ellers. Det skal likevel byttes umiddelbart: bulen er stedet der dekket sprekker når det blir varmt.

Tverrsnitt av dekk med slitebane, skulder og sidevegg der reparerbart område er markert felg slitebane – kan repareres hull opptil 6 mm sidevegg aldri reparer skulder aldri Grønt felt: eneste sonen der en permanent reparasjon er forsvarlig
Sideveggen er tynn med vilje. Den skal bøye seg for at bilen skal være komfortabel — og nettopp derfor holder ingen lapp seg der over tid.
SkadetypeHvorKan repareres?
Spiker eller skrueSlitebanen, hull under 6 mmJa, innvendig plugg og lapp
Spiker eller skrueSkulderenNei
Kutt eller flengeSideveggenNei
Bule i sidenSideveggenNei, bytt straks
Hull over 6 mmUansett hvorNei
Kjørt flatt en strekningHele dekketNei, innsiden er slitt opp
Lekkasje ved ventilenFelgJa, ny ventil
Luft siver ved felgkantenFelgJa, rens og tett felgkanten

Kan dekket ditt repareres?

Velg hvor skaden sitter og hvor stor den er.

Vurderingen følger bransjens vanlige retningslinjer og er veiledende. Et dekkverksted må alltid se dekket innvendig før det kan godkjennes for reparasjon.

Oppsett med jekk og bukk

Skal du skifte til reservehjulet i veikanten, er det én regel som overstyrer alle andre: bilen skal aldri hvile på jekken alene mens noe av deg er under den. Jekken er hydraulikk eller en skruespindel med et enkelt feilpunkt. Bukken er stål som ikke kan svikte.

Sett bukken under et bærepunkt i nærheten av jekkepunktet, så nær hjulet som mulig, og senk jekken så vidt til at bilen hviler på bukken. La jekken stå igjen som en ekstra sikring uten å bære vekt. Kloss et hjul i motsatt ende, både foran og bak.

Riktig oppsett med jekk under jekkepunktet, bukk under bærepunktet og klosser på hjulet i motsatt ende hjulet av jekk bukk bærer vekten klosser Aldri noen kroppsdel under en bil som bare står på jekk nødblink på
Bukken plasseres på et bærepunkt så nær hjulet som mulig. Står den for langt inne, kan bilen vippe når du drar i hjulkrysset.

Veihjelp eller gjøre det selv

Regnestykket er sjelden bare kroner. Mange bilforsikringer og medlemskap i bilorganisasjoner inkluderer veihjelp, og da er det ingen grunn til å jekke opp bilen i mørket på en veiskulder. Uten avtale koster et utrykningsoppdrag typisk fra rundt tusen kroner og oppover, avhengig av tid på døgnet og avstand. Satsene varierer mellom aktører og endres jevnlig — sjekk vilkårene i din egen forsikring før du trenger dem.

Selv med gyldig veihjelpsavtale er det verdt å kunne skifte hjul. Ventetiden en fredag ettermiddag i februar kan bli lang, og på en skogsvei uten mobildekning finnes ikke alternativet.

Ring veihjelp uten å nøle hvis: bilen står i en sving eller på motorvei uten trygg veiskulder, det er mørkt og glålt, du ikke finner jekkepunktet, mutterne sitter bom fast, eller reservehjulet viser seg å være flatt.

Forebygging

Skal du bytte til reservehjulet selv, står hele fremgangsmåten med jekkepunkt, kryssmønster og tiltrekkingsmoment i guiden om å bytte dekk.

Spørsmål og svar

Hvor fort kan jeg kjøre med nødhjul?

Maksimalt 80 kilometer i timen. Grensen står som regel på en gul merkelapp på selve hjulet. Nødhjulet er smalere enn de vanlige dekkene, har mindre gummi mot veien og tåler verken høy fart eller lange strekninger. Kjør direkte til nærmeste dekkverksted.

Når kan et dekk repareres?

Bare når skaden sitter i slitebanen, altså i den delen som ruller mot veien, og hullet er 6 millimeter eller mindre. Skade i sideveggen eller i skulderen kan ikke repareres, uansett hvor lite hullet er. Et dekk som har vært kjørt flatt, skal heller ikke repareres.

Hvorfor kan ikke sideveggen repareres?

Fordi sideveggen bøyer seg flere ganger i sekundet mens du kjører. Den er bygd av tynne kordlag som skal kunne fjære, og en lapp eller plugg vil aldri følge den bevegelsen. Reparasjonen løsner, og dekket kan sprekke opp uten forvarsel i høy fart.

Ødelegger tetningsskum dekket?

Ofte, ja. Skummet legger seg som et klebrig lag inne i hele dekket, og de fleste verksteder vil ikke gjøre en permanent innvendig reparasjon på et dekk som er fylt med skum. Regn med at et skumfylt dekk må kastes, og at også trykksensoren i felgen kan bli ødelagt.

Hvor langt bak bilen skal varseltrekanten stå?

Så langt at bilistene bak rekker å reagere. På motorvei og annen vei med høy fart betyr det minst 100 meter, og gjerne mer om du står rett etter en bakketopp eller en sving. I lav fart inne i tettbygd strøk holder det med 30 til 50 meter.

Lønner det seg å ringe veihjelp?

Det kommer an på om du har det inkludert. Mange bilforsikringer og medlemskap i bilorganisasjoner dekker veihjelp uten ekstra kostnad, og da er det ingen grunn til å stå i veikanten i mørket. Uten avtale koster et utrykningsoppdrag typisk fra rundt tusen kroner og oppover. Sjekk vilkårene dine før du trenger dem.

Relaterte sider