Skriv inn fart i hvilken som helst enhet, så regnes de tre andre om samtidig. 1 knop = 1,852 km/t, nøyaktig.
Knop virker som en tilfeldig arv fra gamle dager, men enheten er faktisk den mest praktiske som finnes til navigasjon. Én knop er én nautisk mil i timen, og én nautisk mil er ett breddeminutt — altså 1/60 av en breddegrad på jordkloden. Den ble derfor definert til nøyaktig 1 852 meter.
Konsekvensen er elegant: seiler du i 10 knop i én time, har du flyttet deg nøyaktig 10 breddeminutter. Det kan du måle rett av på kanten av sjøkartet med en passer, uten å regne om noe som helst. Bruker du kilometer, må du gjennom en omregning i hvert eneste navigasjonsregnestykke.
I lufta gjelder samme logikk, med et tillegg: internasjonal luftfart har standardisert på knop for fart og fot for høyde, slik at flygere og flygeledere over hele verden bruker de samme tallene uansett hvilket land de er fra. Se også fot til meter for høydedelen.
Beaufort-skalaen ble laget i 1805 for å beskrive vind ut fra hva den gjorde med seilene på et krigsskip. I dag er hvert trinn definert med tallgrenser, og de norske navnene følger fortsatt originalen. Meteorologisk institutt melder vind i meter per sekund på land og i knop i kystvarselet.
| Beaufort | Knop | m/s | Norsk navn | Kjennetegn |
|---|---|---|---|---|
| 0 | under 1 | 0–0,2 | Stille | Røyk stiger rett opp |
| 1 | 1–3 | 0,3–1,5 | Flau vind | Røyken driver såvidt |
| 2 | 4–6 | 1,6–3,3 | Svak vind | Blader rasler, vindfløy beveger seg |
| 3 | 7–10 | 3,4–5,4 | Lett bris | Små kvister rører seg, flagg strøkne |
| 4 | 11–16 | 5,5–7,9 | Laber bris | Støv og løst papir virvles opp |
| 5 | 17–21 | 8,0–10,7 | Frisk bris | Små løvtrær svaier, sjøen toppes |
| 6 | 22–27 | 10,8–13,8 | Liten kuling | Store grener rører seg, tungt å bruke paraply |
| 7 | 28–33 | 13,9–17,1 | Stiv kuling | Hele trær svaier, tungt å gå mot vinden |
| 8 | 34–40 | 17,2–20,7 | Sterk kuling | Kvister brekker av trærne |
| 9 | 41–47 | 20,8–24,4 | Liten storm | Takstein kan løsne |
| 10 | 48–55 | 24,5–28,4 | Full storm | Trær rykkes opp med rot |
| 11 | 56–63 | 28,5–32,6 | Sterk storm | Omfattende ødeleggelser |
| 12 | 64 og over | 32,7 og over | Orkan | Voldsomme ødeleggelser |
Vindkast er noe annet enn middelvind. Meldt vindstyrke er gjennomsnitt over ti minutter. Kastene ligger typisk 30 til 60 prosent høyere, og i fjellterreng mer. En melding om 15 m/s stiv kuling kan derfor bety kast på over 22 m/s.
| Fartøy | Knop | km/t |
|---|---|---|
| Kajakk i rolig tempo | 3–4 kn | 6–7 km/t |
| Seilbåt i god vind | 6–8 kn | 11–15 km/t |
| Førerkortfri båt (grense) | 10 kn | 18,5 km/t |
| Vanlig plastbåt i plan | 25–30 kn | 46–56 km/t |
| Hurtigbåt i rute | 32–35 kn | 59–65 km/t |
| Containerskip | 18–22 kn | 33–41 km/t |
| Hurtigruten | 15 kn | 28 km/t |
Fly opererer med flere ulike fartsbegreper. Indikert fart er det instrumentet leser av lufttrykket, mens fart over grunn er det GPS-en viser og det som avgjør hvor lang tid turen faktisk tar. I stor høyde er lufta tynn, så et fly som viser 280 knop indikert kan ha 480 knop over grunn.
| Luftfartøy | Knop | km/t |
|---|---|---|
| Paraglider | 15–30 kn | 28–56 km/t |
| Cessna 172 | 110–120 kn | 204–222 km/t |
| Redningshelikopter SAR Queen | 150–165 kn | 278–306 km/t |
| Dash 8 (kortbanenettet) | 270 kn | 500 km/t |
| Boeing 737 i marsjfart | 450–470 kn | 833–870 km/t |
| Landingsfart rutefly | 135–150 kn | 250–278 km/t |
Det er tre «mil» i omløp, og de er alle forskjellige. Den nautiske milen er 1 852 meter. Den engelske landmilen er 1 609 meter, og det er den som ligger bak mph. Den norske milen er 10 kilometer og brukes ikke utenfor Skandinavia i det hele tatt. Når et amerikansk sjøkart oppgir avstand i «miles» uten nærmere spesifikasjon, er det nesten alltid nautiske mil.
Derfor er 30 knop og 30 mph ikke i nærheten av det samme: 30 knop er 55,6 km/t, mens 30 mph er 48,3 km/t — en forskjell på over sju kilometer i timen.
Fart gjennom vann eller over grunn? Loggen om bord måler fart gjennom vannet. GPS-en måler fart over grunn. Med to knops strøm imot kan loggen vise 8 knop mens GPS-en viser 6, og det er GPS-tallet du må bruke når du regner ankomsttid.
1 knop er nøyaktig 1,852 km/t. Det tilsvarer 0,5144 meter per sekund og 1,151 mph. Tallet er ikke tilfeldig: én knop er én nautisk mil i timen, og den nautiske milen er definert som 1 852 meter.
Fordi knop henger direkte sammen med kartet. Én nautisk mil er ett breddeminutt, altså 1/60 grad på jordkloden. Seiler du i 10 knop i én time, har du flyttet deg nøyaktig 10 breddeminutter — det kan du lese av rett på sjøkartet uten å regne om. Med kilometer må du omregne hver gang.
Legg til halvparten, minus litt. 20 knop → 20 + 10 = 30, trekk fra en halvpart av en enhet og du lander på 37 km/t (eksakt 37,04). Enda enklere: gang med 2 og trekk fra 7 prosent. For grovt anslag holder det å gange med 1,85.
Liten kuling er Beaufort 6, altså 22 til 27 knop eller 10,8 til 13,8 meter per sekund. Stiv kuling (Beaufort 7) er 28–33 knop, og full storm (Beaufort 10) er 48–55 knop. Orkan starter på 64 knop, som er 32,7 m/s.
Norge bruker meter per sekund i landvarselet fordi det er SI-enheten og lett å knytte til Beaufort-skalaen. I kystvarselet og på sjøen brukes derimot knop, siden det er enheten navigasjonsutstyret og sjøkartet opererer i. Samme vind kan derfor oppgis som 15 m/s på land og 29 knop på sjøen.
Loggen om bord måler fart gjennom vannet, mens GPS måler fart over grunn. Med to knops strøm imot vil loggen kunne vise 8 knop mens GPS-en viser 6. For beregning av ankomsttid er det farten over grunn som teller.