20 spørsmål om menneskekroppen, trukket tilfeldig fra en samling på over 40. Du får fasit og forklaring med én gang — og nye spørsmål hver gang du tar quizen om igjen.
Anatomi blir lettere å huske når tallene henger sammen med noe konkret. Under står størrelsene som går igjen i quizen, med de forbeholdene som hører med: mange av dem er gjennomsnitt fra målinger på voksne, og variasjonen mellom enkeltmennesker er reell.
| Størrelse | Verdi | Merknad |
|---|---|---|
| Knokler, voksen | 206 | Nyfødt: rundt 300 beinstykker som vokser sammen |
| Skjelettmuskler | ca. 600 | Tallet varierer med hvordan man teller delte muskler |
| Blodvolum | 4–6 liter | Omtrent 7 prosent av kroppsvekten |
| Hjerteslag i hvile | 60–100 per minutt | Godt trente kan ligge under 50 |
| Hjernevekt | 1,3–1,4 kg | 2 prosent av vekten, 20 prosent av energiforbruket |
| Nerveceller i hjernen | ca. 86 milliarder | Pluss omtrent like mange gliaceller |
| Hudens areal | 1,5–2 m² | Veier 3–5 kg og er kroppens største organ |
| Lungeblærer | 300–500 millioner | Samlet gassutvekslingsflate rundt 70 m² |
| Nyrenes filtrering | ca. 180 liter i døgnet | Over 99 prosent tas opp igjen; 1–2 liter blir urin |
| Kroppstemperatur | ca. 37 °C | Normalt intervall 36,1–37,2, lavest tidlig om morgenen |
Et voksent skjelett har 206 knokler. En nyfødt har rundt 300 separate beinstykker og bruskkjerner. Forskjellen er ikke at vi mister bein, men at de smelter sammen: korsbeinet er fem virvler som gror til én knokkel, halebeinet er fire, og hodeskallen til en baby består av flere plater med åpne sømmer og fontaneller som gjør fødselen mulig. Sammenvoksingen er ferdig et sted mellom 20- og 25-årsalderen.
Fordelingen av de 206 er verdt å merke seg, for den overrasker de fleste: over halvparten av knoklene sitter i hender og føtter. Én hånd har 27 knokler og én fot 26. Det er prisen for finmotorikk og for en fot som skal bære, fjære og rulle av samtidig.
Maten følger et rør som er rundt ni meter langt når det måles på et avdødt menneske. I en levende kropp er tynntarmen kortere, fordi muskellaget i tarmveggen holder den sammentrukket; målinger under operasjon gir gjerne tre til fem meter. Begge tall er riktige — de måler bare to forskjellige tilstander.
Det som gjør tynntarmen effektiv er ikke lengden, men foldingen. Veggen har ringformede folder, foldene er dekket av tarmtotter, og hver tarmtott har mikrovilli på overflaten. Til sammen mangedobler dette arealet, og opptaket av næringsstoffer skjer nesten utelukkende her. Tykktarmen tar over det som er igjen: den trekker ut vann og salter, og huser tarmfloraen som produserer blant annet vitamin K.
Hjertet, arteriene, kapillærene og venene utgjør et lukket kretsløp. Anslagene for samlet lengde ligger vanligvis rundt 100 000 kilometer hos en voksen, og nesten hele denne lengden er kapillærer med en diameter på noen få tusendels millimeter — så tynne at røde blodceller må deformeres for å komme gjennom. Tallet er et estimat, ikke en nøyaktig måling, men størrelsesordenen står seg: det er over to ganger rundt jorden ved ekvator.
Med en gjennomsnittspuls på 70 slag i minuttet slår hjertet omtrent 100 000 ganger i døgnet, 37 millioner ganger i året og rundt tre milliarder ganger gjennom et liv på 80 år. Hvert slag sender ut rundt 70 milliliter blod, som blir cirka fem liter i minuttet — hele blodvolumet ditt passerer altså gjennom hjertet omtrent hvert minutt du sitter stille.
Hjertet er også sin egen taktgiver. Sinusknuten i høyre forkammer lager elektriske impulser helt uten beskjed fra hjernen, og et hjerte som fjernes fra kroppen fortsetter å slå så lenge det får oksygen og næring. Nervesystemet justerer bare tempoet opp og ned.
Dette er den mest utbredte kroppsmyten som finnes, og den har ingen faglig kilde. Funksjonell hjerneskanning viser aktivitet i praktisk talt hele hjernen i løpet av et døgn, og selv små skader gir merkbare utfall — noe som ikke ville vært tilfelle hvis 90 prosent lå ubrukt. Hjernen utgjør rundt to prosent av kroppsvekten og bruker omtrent 20 prosent av energien i hvile. Evolusjonen kvitter seg raskt med vev som er så dyrt uten å gjøre noe.
Vekst krever celledeling, og celledeling krever oksygen og næring fra blodet. Når sirkulasjonen stopper, stopper veksten. Det som skjer er at huden tørker inn og trekker seg tilbake fra neglerot og hårrot, slik at mer av neglen og skjeggstubbene blir synlig. Det ser ut som vekst, men det er huden som har krympet.
Aristoteles' fem sanser er en praktisk forenkling, ikke en fysiologisk sannhet. I tillegg til syn, hørsel, lukt, smak og berøring har vi balansesans fra buegangene i det indre øret, leddsans som forteller hvor armer og bein er når du lukker øynene, egne reseptorer for varme, kulde og smerte, og indre sanser som måler tørste, oksygen- og karbondioksidnivå, blodtrykk og strekk i tarm og blære. Teller man reseptortyper havner man et sted mellom ni og godt over tjue.
Tungekartet med søtt fremst og bittert bakerst stammer fra en feiltolket tysk avhandling fra 1901 og ble motbevist på 1970-tallet. Alle de fem grunnsmakene — søtt, surt, salt, bittert og umami — kan oppfattes over hele tungen der det finnes smaksløker. Følsomheten varierer litt mellom områder, men ingen sone er blind for en smak.
Hodet står for rundt sju til ti prosent av kroppens overflate, og varmetapet følger i grove trekk arealet. Grunnen til at myten holder seg er at hodet som regel er den eneste kroppsdelen som er utildekket når vi er kledd for kulde. Lua hjelper — men ikke fordi hodet lekker mer per kvadratcentimeter enn resten.
Om «fakta» du finner på nett: tall om kroppen sirkulerer ofte uten kilde og blir gjentatt til de virker sikre. Antallet celler i kroppen er et godt eksempel: gamle overslag oppga alt fra 10 billioner til 100 billioner, mens nåværende beregninger lander på rundt 30 billioner menneskeceller og omtrent like mange bakterier. Sjekk alltid om et tall er målt eller anslagsvis regnet ut.
Hver runde trekker 20 spørsmål tilfeldig fra en samling på over 40, og svaralternativene stokkes også. Det betyr at du ikke kan pugge rekkefølgen, og at to runder etter hverandre gir ulike spørsmål. Temaene er fordelt på skjelett, muskler, hjerte og blod, luftveier, fordøyelse, nyrer, hud, nervesystem og sanser.
Du får fasit umiddelbart etter hvert svar, sammen med en kort forklaring. Det er der læringen ligger: et galt svar du får begrunnet med én gang, huskes bedre enn et riktig svar du gjettet deg til. Til slutt får du en oppsummering med de spørsmålene du bommet på, slik at du kan gå rett på hullene.
Vil du teste noe annet? IQ-testen måler mønstergjenkjenning, reaksjonstesten måler hvor fort nervesystemet ditt sender signal fra øye til finger, og hukommelsestesten måler arbeidsminnet. Vil du regne på din egen kropp, finnes BMI-kalkulatoren og kalorikalkulatoren.
Et voksent menneske har 206 knokler. En nyfødt har rundt 300 separate beinstykker og bruskkjerner, og mange av dem vokser sammen gjennom oppveksten. Korsbeinet er for eksempel fem virvler som smelter sammen til én knokkel, og halebeinet er fire. Tallet 206 gjelder standardskjelettet, og noen mennesker har i tillegg ekstra sesambein eller et halsribbein.
Hele fordøyelseskanalen fra munn til endetarmsåpning måler rundt ni meter når den måles på et avdødt menneske. I en levende kropp er tynntarmen kortere fordi muskulaturen holder den sammentrukket, og målinger under operasjon gir typisk tre til fem meter tynntarm. Tykktarmen er omtrent 1,5 meter, og spiserøret rundt 25 centimeter.
Nei, dette er en myte uten grunnlag. Hjerneskanning viser aktivitet i praktisk talt hele hjernen i løpet av et døgn, og selv en liten skade i et lite område gir merkbare utfall. Hjernen utgjør omtrent to prosent av kroppsvekten, men bruker rundt 20 prosent av energien og oksygenet i hvile. Ti prosent ubrukt vev ville vært en kostbar og evolusjonært usannsynlig løsning.
Nei. Vekst krever celledeling, som stopper når blodtilførselen opphører. Det som skjer er at huden tørker inn og trekker seg tilbake fra neglerot og hårrot, slik at negler og skjeggstubber blir mer synlige. Det ser ut som vekst, men det er huden som har krympet.
Nei. Utover syn, hørsel, lukt, smak og berøring har vi blant annet balansesans i buegangene i det indre øret, leddsans som forteller hvor kroppsdelene er uten at vi ser dem, temperatursans, smertesans og indre sanser som registrerer tørste, oksygennivå og strekk i tarm og blære. Avhengig av hvordan man teller havner antallet på et sted mellom ni og over tjue.
Med en gjennomsnittspuls rundt 70 slag i minuttet blir det omtrent 100 000 slag i døgnet, 37 millioner i året og rundt tre milliarder gjennom et liv på 80 år. Hjertet pumper cirka fem liter blod i minuttet i hvile, som blir over 200 millioner liter i løpet av livet.