Skriv inn én temperatur, så fylles de to andre skalaene ut med det samme. Celsius, Fahrenheit og Kelvin — begge veier.
Gratis · Regner i sanntid · Ingenting lagres
Tallet 9/5 er 1,8, og det er hele forskjellen på gradstørrelsen: én Celsius-grad er 1,8 Fahrenheit-grader. De 32 kommer fra at Fahrenheit satte vannets frysepunkt til 32 i stedet for 0. Kelvin har derimot nøyaktig samme gradstørrelse som Celsius — du flytter bare nullpunktet ned til det absolutte nullpunktet ved −273,15 °C.
Fra Celsius til Fahrenheit: doble tallet, trekk fra 10 prosent, legg til 32. For 20 °C: 40 minus 4 er 36, pluss 32 gir 68 °F — helt nøyaktig. Den motsatte veien: trekk fra 30 og halver. For 70 °F gir det 20 °C, mot det korrekte 21,1 — godt nok til å vite hvordan du skal kle deg.
| Hva | °C | °F | K |
|---|---|---|---|
| Absolutt nullpunkt | −273,15 | −459,67 | 0 |
| Kaldeste målt i Norge (Karasjok 1886) | −51,4 | −60,5 | 221,8 |
| Skalaene krysser hverandre | −40 | −40 | 233,15 |
| Fryseboks | −18 | −0,4 | 255,15 |
| Vann fryser | 0 | 32 | 273,15 |
| Kjøleskap | 4 | 39,2 | 277,15 |
| Anbefalt innetemperatur | 20–22 | 68–72 | 293–295 |
| Kroppstemperatur | 37 | 98,6 | 310,15 |
| Feber | 38 | 100,4 | 311,15 |
| Varmeste målt i Norge (Nesbyen 1970) | 35,6 | 96,1 | 308,8 |
| Vann koker (havnivå) | 100 | 212 | 373,15 |
| Papir tar fyr | ca. 233 | ca. 451 | ca. 506 |
Fordi Celsius og Fahrenheit er to rette linjer med ulikt stigningstall, krysser de hverandre nøyaktig én gang. Det skjer ved −40: −40 °C er det samme som −40 °F. Du kan regne det ut selv ved å sette x = 1,8x + 32 og løse for x, som gir x = −32/0,8 = −40.
Amerikanske oppskrifter oppgir ovnstemperatur i Fahrenheit, gjerne i trinn på 25. Tabellen gir både den nøyaktige omregningen og den avrundede verdien du faktisk stiller inn på en norsk ovn.
| °F | Nøyaktig °C | Sett ovnen på | Varmluft | Typisk bruk |
|---|---|---|---|---|
| 250 °F | 121 °C | 120 °C | 100 °C | Marengs, tørking |
| 300 °F | 149 °C | 150 °C | 130 °C | Langtidsstek |
| 325 °F | 163 °C | 160 °C | 140 °C | Ostekake, formkake |
| 350 °F | 177 °C | 175 °C | 155 °C | Standard i de fleste oppskrifter |
| 375 °F | 191 °C | 190 °C | 170 °C | Muffins, paideig |
| 400 °F | 204 °C | 200 °C | 180 °C | Grønnsaker, kylling |
| 425 °F | 218 °C | 220 °C | 200 °C | Pizza, brød |
| 450 °F | 232 °C | 230 °C | 210 °C | Sprø skorpe |
| 475 °F | 246 °C | 250 °C | 230 °C | Maks på de fleste ovner |
Regelen om varmluft er enkel: trekk fra 20 grader Celsius mot over- og undervarme, fordi viften flytter varmen mer effektivt mot maten. Britiske oppskrifter bruker i tillegg «gas mark»; gas mark 4 tilsvarer 180 °C, og hvert hakke opp eller ned er omtrent 15 grader.
Skal du samtidig regne om mengdene i en amerikansk oppskrift, hjelper oppskriftskalereren med porsjoner og formstørrelser.
| Rett | °C | °F |
|---|---|---|
| Biff, rare | 52 | 126 |
| Biff, medium | 58 | 136 |
| Lammelår, rosa | 62 | 144 |
| Svinekjøtt | 68 | 154 |
| Kylling og kalkun | 75 | 167 |
| Kjøttdeig og farse | 72 | 162 |
| Laks, saftig | 50–52 | 122–126 |
| Vanntemperatur | °F | Hvordan det oppleves |
|---|---|---|
| 4 °C | 39 °F | Isbading; kort eksponering, aldri alene |
| 10 °C | 50 °F | Norsk sjø i mai; kaldsjokk er reelt |
| 15 °C | 59 °F | Friskt, men badbart for de fleste |
| 18 °C | 64 °F | Typisk norsk sommersjø |
| 22 °C | 72 °F | Behagelig, god sommer på Sørlandet |
| 26 °C | 79 °F | Middelhavet i august |
| 28–32 °C | 82–90 °F | Innendørs svømmebasseng og badeland |
I amerikansk værmelding er 70 °F den uoffisielle grensen for «fint vær» (21 °C), 90 °F regnes som varmt (32 °C) og 100 °F som hetebølge (38 °C). Under 32 °F fryser det.
Daniel Gabriel Fahrenheit lanserte skalaen sin i 1724, tretti år før Anders Celsius sin. Nullpunktet var den kaldeste temperaturen han klarte å lage stabilt med en blanding av is, vann og salmiakk, og 96 skulle være kroppstemperatur. Skalaen fikk feste i Storbritannia og dermed i koloniene, inkludert de som ble USA.
USA gjorde metrisk system lovlig allerede i 1866 og vedtok i 1975 at det skulle være det foretrukne systemet — men overgangen ble gjort frivillig, og den stoppet opp på 1980-tallet. Resultatet er et delt land: amerikansk vitenskap, medisin, militær og industri bruker Celsius og Kelvin, mens værmelding, matlaging, badevann og febertermometre fortsatt er i Fahrenheit. I dag er det bare USA, sammen med noen få små territorier som Caymanøyene, Liberia og Palau, som bruker Fahrenheit i dagligtale.
Et argument tilhengerne bruker, er at Fahrenheit har finere oppløsning i det temperaturområdet mennesker faktisk lever i: 0 til 100 °F dekker omtrent −18 til 38 °C, altså hele spennet fra streng vinterkulde til hetebølge. Celsius bruker bare rundt 56 av sine grader på det samme spennet.
Om Kelvin: skalaen skrives uten gradtegn — 300 K, ikke 300 °K — fordi den er absolutt. Den brukes når man regner på gasslover, stråling og fysiske prosesser, der forholdstall mellom temperaturer må gi mening. En dobling fra 300 K til 600 K er en reell dobling av termisk energi; en dobling fra 10 °C til 20 °C er det ikke.
Trekk fra 32 og gang med 5/9. Altså: °C = (°F − 32) × 5/9. For 350 °F blir det (350 − 32) × 0,5556 = 176,7 °C, som i praksis rundes til 175 °C på en norsk ovn.
Gang med 9/5 og legg til 32: °F = °C × 1,8 + 32. Et hoderegningstriks er å doble Celsius-tallet, trekke fra 10 prosent og legge til 32. For 20 °C: 40 minus 4 er 36, pluss 32 gir 68 °F — som er helt riktig.
Ved −40 grader. Det er den eneste temperaturen der de to skalaene viser samme tall: −40 °C er nøyaktig −40 °F. Det følger av at skalaene har ulik nullpunkt og ulik gradstørrelse, og linjene deres krysser hverandre nøyaktig én gang.
Kelvin er SI-enheten for temperatur og starter på det absolutte nullpunktet, −273,15 °C, der all termisk bevegelse opphører. Én kelvin er like stor som én Celsius-grad, så du regner om ved å legge til 273,15. Kelvin skrives uten gradtegn fordi det er en absolutt skala, ikke en relativ: 300 K, ikke 300 °K.
Mest av treghet. USA vedtok metrisk system som lovlig i 1866 og gjorde det til foretrukket system i 1975, men overgangen ble frivillig og stoppet opp. Værmelding, matlaging og kroppstemperatur er de områdene der Fahrenheit holdt stand; amerikansk vitenskap, medisin og industri bruker for lengst Celsius og Kelvin.
175 °C over- og undervarme. 350 °F er den vanligste temperaturen i amerikanske oppskrifter og gir nøyaktig 176,7 °C, som avrundes til 175. Bruker du varmluft, trekk fra ytterligere 20 grader og sett ovnen på 155 til 160 °C.