Regn ut hva strømmen faktisk koster i måneden — med spotpris, påslag, nettleie, avgifter og strømstøtte lagt inn i samme regnestykke.
Du får to fakturaer for det som føles som én vare. Den ene kommer fra kraftleverandøren, som du kan bytte når du vil. Den andre kommer fra nettselskapet, som du ikke kan velge — det eier ledningene fram til huset ditt og har monopol i sitt område.
Ordningen dekker 90 prosent av spotprisen over 75 øre per kilowattime, regnet uten mva. Støtten beregnes time for time, ikke som et månedssnitt, og trekkes automatisk fra på nettleiefakturaen. Taket er 5 000 kilowattimer i måneden.
Et regneeksempel: er spotprisen 145 øre, ligger 70 øre over terskelen. Støtten blir 90 prosent av 70, altså 63 øre per kilowattime. Du betaler da 82 øre i kraftpris pluss påslag, avgifter og mva.
Ordningen kan endres. Både terskelen på 75 øre, dækningsgraden på 90 prosent og taket på 5 000 kWh er politiske vedtak som er justert flere ganger. Sjekk gjeldende satser hos Regjeringen eller strømleverandøren din før du budsjetterer for et helt år.
Oppvarming dominerer fullstendig. I en norsk enebolig går rundt to tredjedeler av forbruket til å varme opp rom og vann — og det er derfor januarregningen ofte er tre ganger juliregningen.
| Tiltak | Sparer per år | Kommentar |
|---|---|---|
| Senke innetemperatur 1 grad | 1 000–1 500 kr | Gir rundt 5 % lavere oppvarmingsbehov |
| Nattsenking med termostat | 1 500–3 000 kr | Virker best i godt isolerte hus |
| Kortere dusj, 10 til 5 minutter | 1 200–2 500 kr | Per person i husstanden |
| Varmepumpe i stedet for panelovn | 4 000–9 000 kr | Investering på 20–35 000 kr |
| Flytte lading og vask til natten | 1 000–2 500 kr | Krever timesprising, kutter også kapasitetsledd |
| Tette trekk rundt vinduer og dører | 800–2 000 kr | Rimeligste tiltaket per sparte krone |
Legg merke til at ingen av de virkelig store postene handler om å slå av lys eller trekke ut ladere. Standby-forbruk finnes, men utgjør noen hundrelapper i året — oppvarming utgjør titusener. Se guiden om strømsparing for et konkret opplegg.
Nettleien består nå av to deler: et energiledd du betaler per kilowattime, og et kapasitetsledd som avhenger av de tre timene i måneden der du brukte mest strøm samtidig. Poenget er å få folk til å spre forbruket, slik at strømnettet slipper å bygges ut for noen få topper i døgnet.
Praktisk betyr det én ting: ikke start oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og elbillading samtidig som du lager middag. Å forskyve to av dem til natten kan flytte deg ned et helt kapasitetstrinn.
Regn videre: strømstøtte forklarer ordningen i detalj, spare strøm gir konkrete tiltak, og budsjettkalkulatoren hjelper deg fordele utgiftene over året.
En enebolig bruker typisk 16 000 til 25 000 kilowattimer i året, en leilighet 6 000 til 12 000. Oppvarming står for rundt to tredjedeler av forbruket i norske boliger, og derfor er januar ofte tre ganger dyrere enn juli.
To fakturaer med hver sin mottaker: strømprisen fra kraftleverandøren du selv velger, og nettleien fra nettselskapet du ikke kan velge. På toppen kommer elavgift, mva og eventuelt Enova-avgift.
Staten dekker 90 prosent av spotprisen over 75 øre per kilowattime, eksklusive mva. Støtten beregnes time for time og trekkes automatisk fra på nettleiefakturaen, opptil 5 000 kilowattimer i måneden.
Over tid har spotpris med lavt påslag vært billigst for de fleste, fordi fastprisavtaler prises med en risikopremie. Fastpris kjøper deg forutsigbarhet, ikke lavere snittpris — og strømstøtten reduserer verdien av den forsikringen.
Mange nettselskaper har egne vintersatser på energileddet, og kapasitetsleddet stiger fordi toppforbruket ditt er høyere når det er kaldt. Begge deler slår ut i de samme månedene som strømprisen er høyest.