Staten dekker en andel av spotprisen når den overstiger en fastsatt terskel. Her er regnestykket måned for måned — hva du får i støtte, hva du betaler per kilowattime etterpå, og hva regningen hadde vært uten ordningen.
| Måned | Forbruk | Spotpris | Støtte | Din pris |
|---|
Sjekk gjeldende satser før du regner på et helt år. Både terskelen, dekningsgraden og taket på 5 000 kilowattimer er politiske vedtak, og alle tre er endret flere ganger siden ordningen kom. Feltene over er derfor redigerbare. Gjeldende regler finner du på regjeringen.no og hos nettselskapet ditt.
Strømstøtten er en prisreduksjon, ikke en utbetaling. Staten dekker 90 prosent av spotprisen over 75 øre per kilowattime, regnet uten merverdiavgift. Ligger spotprisen under terskelen, får du ingenting — og du skal heller ikke ha noe, for da er strømmen billig.
Et regneeksempel: er spotprisen i en time 145 øre, ligger 70 øre over terskelen. Støtten blir 90 prosent av 70, altså 63 øre. Du står igjen med en kraftpris på 82 øre for den timen — 75 øre opp til terskelen, pluss de 7 ørene som er din egen tiendedel av det overskytende.
Støtten regnes ut time for time, ikke som et månedssnitt. Forskjellen er ikke akademisk, og den går alltid i din favør.
Årsaken er at formelen bare løfter, aldri trekker fra. En time med 200 øre gir støtte for 125 øre over terskelen. En time med 45 øre gir null støtte — men den gir heller ikke negativ støtte som spiser opp den første. Når du i stedet regner ut et månedssnitt først, får de billige timene trekke ned de dyre, og støtten blir mindre.
I døgnet under er snittprisen 93 øre. Regnet på snittet gir det knapt 17 øre i støtte per kilowattime. Regnet time for time blir det over 24 øre — nesten halvparten mer, med nøyaktig de samme prisene.
Det er ett moment til: støtten vektes med ditt forbruk i hver time. Siden folk bruker mest strøm ettermiddag og kveld, og det er da prisen ofte er høyest, blir den effektive støtten per kilowattime gjerne litt høyere enn et rent timesgjennomsnitt skulle tilsi. Kalkulatoren over bruker månedssnitt og undervurderer derfor støtten noe i måneder med store prissvingninger.
Dette er verdt å slå fast, fordi det går med jevne mellomrom rykter om søknadsfrister og skjemaer: strømstøtten kommer automatisk. Nettselskapet regner den ut for måleren din og trekker beløpet fra på nettleiefakturaen. Det finnes ingen søknad, ingen frist og ingen registrering.
Grunnen til at fradraget havner på nettleien og ikke på strømregningen, er praktisk: nettselskapet er det eneste leddet som med sikkerhet vet hvem som bor bak hvilken måler, og som ikke kan byttes ut midt i en måned. Det gjør også at du beholder støtten uendret om du bytter kraftleverandør.
Er du i tvil om du faktisk har fått støtten, skal beløpet stå som en egen linje på nettleiefakturaen. Finner du den ikke, ta kontakt med nettselskapet — ikke med kraftleverandøren.
| Gruppe | Omfattet | Kommentar |
|---|---|---|
| Husholdninger | Ja | Både eiere og leietakere med egen måler |
| Borettslag og sameier | Ja | Fellesmålt forbruk fordeles på boenhetene |
| Fritidsboliger | Har variert | Lavere tak enn bolig, vilkårene er endret flere ganger |
| Næringsvirksomhet | Nei | Egne, tidsavgrensede ordninger har eksistert separat |
| Landbruk og veksthus | Nei | Har hatt egne ordninger med andre satser |
| Elbillading i borettslag | Avhenger av måler | Følger måleren, ikke bruken |
Hovedregelen er at ordningen følger måleren, ikke personen. Har du et lite firma som bruker strøm fra husholdningsmåleren i boligen din, er det husholdningsreglene som gjelder for hele måleren. Har du derimot egen næringsmåler i et verksted på tomten, faller det utenfor.
Støtten gis for inntil 5 000 kilowattimer per måned per måler. For de aller fleste er dette teoretisk — en vanlig enebolig med 16 000 kilowattimer i årsforbruk ligger på rundt 2 000 kilowattimer i januar og godt under 1 000 om sommeren.
Taket blir reelt i tre tilfeller: svært store boliger, boliger med elbillading og full elektrisk oppvarming i en kald januar, og fellesmålte borettslag der taket regnes per boenhet og ikke per måler. I det siste tilfellet er det verdt å sjekke hvordan laget fordeler, for feil her har ført til klagesaker.
Strømstøtten kom høsten 2021 som et hastetiltak mot uvanlig høye kraftpriser, og den er justert gjentatte ganger siden. Hovedtrekkene:
Poenget med denne listen er ikke datoene, men mønsteret: dette er en politisk ordning, ikke en naturlov. Terskel, dekningsgrad, tak og beregningsmåte kan alle endres i et statsbudsjett. Skal du legge en plan som strekker seg over flere år — for eksempel regne på om en varmepumpe lønner seg — bør du ikke forutsette at støtten står uendret.
Der du finner gjeldende regler: regjeringen.no for vedtatte satser og endringer, nettselskapet ditt for hvordan støtten er beregnet på din måler, og NVE for spotpriser i ditt prisområde. Nettsider som gjengir satser — inkludert denne — kan ligge etter et vedtak.
Strømstøtten gjelder spotprisen på kraft. Den rører ikke:
Vil du se hele regningen med alle leddene og ikke bare støttedelen, bruk strømkalkulatoren. Vil du kutte selve forbruket i stedet for å regne på prisen, se tiltakene som faktisk virker.
Nei. Støtten beregnes av nettselskapet og trekkes automatisk fra på nettleiefakturaen. Du skal ikke sende søknad, og det finnes ingen frist å bomme på. Er du i tvil om du har fått den, skal beløpet stå som en egen linje på fakturaen.
Staten dekker 90 prosent av spotprisen over 75 øre per kilowattime, regnet uten merverdiavgift. Beregningen gjøres time for time med spotprisen i ditt prisområde, og støtten gis for inntil 5 000 kilowattimer i måneden. Satsene er politiske vedtak og har blitt endret flere ganger.
Fordi støtten bare utløses av timer over terskelen, og timer under terskelen ikke trekker fra. Med svingende priser gir timesberegning derfor alltid like mye eller mer støtte enn et månedssnitt. Jo mer prisen varierer gjennom døgnet, jo større blir forskjellen.
Fritidsboliger har vært omfattet i perioder, men med lavere tak enn helårsboliger og med vilkår som har endret seg flere ganger. Dette er den delen av ordningen som er justert oftest, så sjekk hva som gjelder nå hos nettselskapet ditt eller på regjeringen.no.
Ja. Har borettslaget eller sameiet fellesmåling, beregnes støtten på det fellesmålte forbruket og fordeles på boenhetene etter fordelingsnøkkelen i laget. Beløpet dukker da opp i felleskostnadene i stedet for på din egen strømregning.
Nei, ordningen gjelder husholdninger. Næringsvirksomhet har vært omfattet av egne og tidsavgrensede ordninger med helt andre vilkår. Driver du næring fra egen bolig med felles måler, er det husholdningsreglene som gjelder for måleren.