Kryss av for tiltakene du faktisk kan gjennomføre. Kalkulatoren regner ut hva de gir til sammen i kroner og kilowattimer, hva de koster å sette i gang, og hvor lang tid investeringen bruker på å tjene seg inn.
Tallene er anslag. Besparelsen avhenger av hvordan boligen er bygget, hvor mye du varmer opp i dag og hva du faktisk betaler per kilowattime. Priser på utstyr og montering varierer også mye. Bruk resultatet til å rangere tiltak mot hverandre, ikke som et budsjett. Gjeldende støttesatser finner du hos Enova på enova.no.
Det er én innsikt som avgjør alt annet i denne guiden: oppvarming og varmtvann utgjør rundt to tredjedeler av strømforbruket i en norsk bolig. Alt det andre — lys, hvitevarer, elektronikk, lading av telefoner — deler på den siste tredjedelen.
Konsekvensen er ubehagelig konkret. Selv om du klarte å halvere alt som ikke er varme, ville du kuttet regningen med rundt 15 prosent. Klarer du å kutte oppvarmingsbehovet med en fjerdedel, har du oppnådd omtrent det samme — med langt færre grep.
Tommelfingerregelen er at hver grad du senker innetemperaturen kutter oppvarmingsbehovet med rundt fem prosent. I en enebolig som bruker 16 000 kilowattimer i året, der 8 800 går til oppvarming, tilsvarer det omtrent 440 kilowattimer — altså i underkant av 600 kroner med en samlet strømpris på 1,30 kroner.
Det er ikke et enormt beløp, men det er gratis, det krever ingen innkjøp, og det virker fra dagen du gjør det. Sammenhengen er dessuten omtrent lineær: to grader gir rundt ti prosent, tre grader rundt femten.
Der folk overvurderer effekten, er i rom de likevel ikke bruker. En kald bod eller et ubrukt soverom bidrar lite, fordi de allerede sto på lav temperatur. Der effekten er stor, er i stua — det største rommet, det som varmes mest, og det som står på døgnet rundt. De fleste sover dessuten bedre på 16–18 grader enn på 21, så soverommet er sjelden noe stort offer.
Å senke temperaturen mens du sover eller er på jobb er det samme tiltaket, bare tidsavgrenset. En programmerbar termostat gjør det automatisk, og det er der effekten kommer — manuelle rutiner glipper etter to uker.
Her ligger et poeng som ofte misforstås: nattsenking virker best i godt isolerte hus. Innvendingen om at huset bruker like mye på å varme opp igjen er delvis riktig i en dårlig isolert bolig, der temperaturen faller raskt og må hentes inn med full effekt om morgenen. I et hus med tette vinduer og god isolasjon faller temperaturen langsomt, oppvarmingen tar kort tid, og alle timene med lavere temperaturforskjell mot uteluften gir netto gevinst. Regelen er enkel: jo tregere huset mister varme, jo mer tjener du på å skru ned.
Ett unntak er verdt å nevne. Har du vannbåren gulvvarme med treg regulering, er nattsenking sjelden lønnsomt — systemet bruker så lang tid på å endre temperatur at du ender med å varme opp på feil tidspunkt.
Varmtvann står for rundt 17 prosent av forbruket, og det aller meste av det går til dusjing. En vanlig dusj bruker mellom 10 og 15 liter vann i minuttet, og hver liter varmtvann koster omtrent 0,05 kilowattimer å varme opp fra kaldtvannstemperatur.
Regner du på det: fem minutter kortere dusj hver dag, med 12 liter i minuttet, er 60 liter daglig og rundt 22 000 liter i året. Det tilsvarer i overkant av 1 000 kilowattimer — altså over 1 300 kroner per person i husstanden. I en familie på fire er dette et av få gratis tiltak som når opp i fem sifre.
Et sparedusjhode gjør mye av det samme uten at noen må endre vaner, og er den enkleste veien i en husholdning der forhandlinger om dusjtid ikke fører frem. Moderne sparedusjer bruker 6–9 liter i minuttet og oppleves sjelden som svakere, fordi de blander inn luft i strålen.
En luft-til-luft-varmepumpe leverer typisk to til tre kilowattimer varme per kilowattime strøm over et helt fyringår. Det betyr at oppvarmingen kan bli 50–65 prosent billigere — men bare den delen av oppvarmingen pumpen faktisk dekker.
Det er her regnestykket avgjøres, og det er her mange blir skuffet:
Konklusjonen er ikke at varmepumper er dårlige — i riktig bolig er det enkelttiltaket som gir størst utslag. Konklusjonen er at det er tiltaket der forutsetningene betyr mest, og der det er verdt å regne på sin egen bolig i stedet for å låne noen andres tall. Bruk strømkalkulatoren til å finne hva du faktisk betaler per kilowattime før du regner.
Listen i kalkulatoren er sortert etter besparelse per investert krone. Gratis tiltak kommer øverst av matematisk nødvendighet — de har uendelig avkastning på null kroner — men rangeringen viser også noe annet: de dyreste tiltakene er sjelden de mest lønnsomme.
Dette er rådet som går igjen i alle spareoversikter, og det fortjener å settes på plass. Standby-forbruk — TV-en i hvilemodus, ruteren, ladere som henger i stikkontakten, mikroen med klokke — koster en vanlig husholdning et sted mellom 300 og 800 kroner i året.
Det er reelle penger, og det er lite å tape på å slå av en skjøteledning med bryter. Men det er en brøkdel av oppvarmingen, og forholdet er verdt å huske: du må trekke ut ladere i ti år for å spare det én grad lavere innetemperatur gir på ett år.
Det samme gjelder mange av de andre smårådene. Lokk på kjelen sparer noen tiere. LED-pærer sparer mer, kanskje 500–900 kroner i et hus som fortsatt har mange gamle pærer — men de fleste har byttet allerede. Kjøleskapet på riktig temperatur og vaskemaskinen på 40 i stedet for 60: dette er tiere og hundrelapper, ikke tusener.
Nettleien består av to deler. Energileddet betaler du per kilowattime. Kapasitetsleddet beregnes ut fra de timene i måneden der du brukte mest strøm samtidig — typisk gjennomsnittet av de tre høyeste timene på ulike dager. Hensikten er å få folk til å spre forbruket, slik at strømnettet ikke må bygges ut for noen få topper i døgnet.
Praktisk betyr det én ting: ikke kjør oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og elbillading samtidig som du steker middag. Flytter du to av dem til natten, kan du falle et helt kapasitetstrinn og spare noen hundre kroner i måneden — uten å bruke en eneste kilowattime mindre.
To ordninger er relevante for norske husholdninger, og de virker helt forskjellig:
Strømstøtten har en bivirkning verdt å kjenne til når du regner på investeringer. Når staten dekker en stor del av prisen over terskelen, blir gevinsten av å kutte forbruket mindre i akkurat de månedene prisene er høyest. Det gjør nedbetalingstiden for dyre tiltak lengre enn den ser ut når du regner med toppriser.
| Bolig | Årsforbruk | Ved 1,30 kr/kWh | Største post |
|---|---|---|---|
| Hybel, 25 m² | 3 000–5 000 kWh | 4 000–6 500 kr | Ofte inkludert i husleien |
| Leilighet, 60 m² | 6 000–10 000 kWh | 8 000–13 000 kr | Varmtvann og oppvarming |
| Rekkehus, 110 m² | 12 000–18 000 kWh | 15 500–23 500 kr | Oppvarming |
| Enebolig, 150 m² | 16 000–25 000 kWh | 21 000–32 500 kr | Oppvarming |
| Enebolig med elbil | 19 000–30 000 kWh | 25 000–39 000 kr | Oppvarming, deretter lading |
Tallene er grove anslag for norske forhold og varierer sterkt med byggeår, isolasjon og hvor i landet boligen står. En enebolig fra 1965 og en fra 2015 kan skille med det dobbelte på samme areal.
Etterisolering av loft, utskifting av vinduer, ny kledning med vindsperre: dette er tiltak som virker, og som høres mer alvorlige ut enn å skru ned en termostat. Problemet er nedbetalingstiden.
Nye vinduer i en enebolig koster fort 100–180 000 kroner og kutter kanskje 10–15 prosent av oppvarmingsbehovet. Med 8 800 kilowattimer til oppvarming og 1,30 kroner per kilowattime er det rundt 1 500 kroner i året. Nedbetalingstiden blir sytti år eller mer. Det betyr ikke at man aldri skal bytte vinduer — de kan være råtne, utette eller stygge, og komfort og boligverdi er reelle grunner. Men strømregningen er ikke argumentet.
Regelen som holder: gjør de gratis tiltakene først, ta de billige investeringene deretter, og vurder de store bare når de likevel skal gjøres av andre grunner. Da tar du energidelen som en bonus i stedet for som en investering som skal betale seg selv.
Regn videre: strømkalkulatoren viser hva regningen din består av krone for krone, strømstøtte forklarer terskelen og timesberegningen, og strømsparing for eldre tar for seg grep som ikke krever teknisk utstyr.
Å senke innetemperaturen og korte ned dusjtiden koster ingenting og virker med én gang. Begge treffer oppvarming og varmtvann, som til sammen utgjør rundt to tredjedeler av forbruket i en norsk bolig. Tiltak som ikke handler om varme, er marginale i sammenligning.
Tommelfingerregelen er rundt fem prosent av oppvarmingsbehovet per grad. I en enebolig som bruker 16 000 kilowattimer i året, tilsvarer det omtrent 440 kilowattimer. Med en samlet strømpris på 1,30 kroner blir det i underkant av 600 kroner i året.
Det avhenger av hvor mye du varmer opp i dag. I en enebolig med høyt oppvarmingsbehov og åpen planløsning tjener en luft-til-luft-pumpe seg gjerne inn på fire til seks år. I en liten, godt isolert leilighet med lavt forbruk kan nedbetalingstiden bli over ti år, og da er tiltaket vanskelig å forsvare økonomisk.
Typisk mellom 300 og 800 kroner i året for en vanlig husholdning. Det er reelle penger, men en brøkdel av det oppvarmingen koster. Å trekke ut ladere er en ryddig vane, ikke et tiltak som redder strømregningen.
Den delen av nettleien som beregnes ut fra de timene i måneden der du brukte mest strøm samtidig. Kjører du elbillading, tørketrommel og komfyr på én gang, havner du i et høyere trinn. Å spre forbruket over døgnet kan flytte deg ned et trinn uten at du bruker en eneste kilowattime mindre.
Enova har støtteordninger for enkelte energitiltak i bolig, men listen over hva som dekkes og hvor mye som gis endres jevnlig. Sjekk enova.no før du bestiller arbeidet, og les vilkårene nøye — for flere ordninger må søknaden sendes etter at tiltaket er ferdig og dokumentert.