Sparing handler mindre om å kutte kaffe og mer om rekkefølge, faste trekk og tid. Regn ut hva sparingen din blir til, og se hvor stor del av sluttsummen som kommer fra avkastning.
Om avkastningstallet: 6 prosent er et vanlig regneeksempel for et bredt aksjefond over lang tid, men det er ingen garanti. Enkelte år gir minus 30 prosent, andre pluss 25. Kalkulatoren regner med jevn avkastning — virkeligheten svinger, og svingningene er nettopp det du får betalt for å tåle.
Hvis du bare skal ta med deg én ting videre fra denne siden, så er det dette: avkastningen du fikk i fjor gir også avkastning i år. Det høres trivielt ut, men konsekvensen er det ikke. Sparingen din vokser ikke i en rett linje — den vokser i en kurve som blir brattere jo lenger til høyre du kommer.
Ta et konkret eksempel. Du sparer 3 000 kroner i måneden og får 6 prosent i årlig avkastning. Etter ti år har du skutt inn 360 000 kroner og sitter med rundt 490 000. Avkastningen utgjør under en tredjedel. Etter tretti år har du skutt inn 1 080 000 kroner og sitter med rundt 3 000 000. Nå utgjør avkastningen nesten to tredjedeler. Du sparte det samme hver måned hele veien — forskjellen er utelukkende at pengene fikk stå lenger.
Dette er også grunnen til at sparing føles meningsløst de første årene. I år tre er nesten alt du ser dine egne innskudd, og avkastningen er et par tusenlapper. Kurven er flat der. Belønningen ligger på høyre side av grafen, og den kommer bare til dem som ikke ga opp på venstre side.
Folk utsetter sparing fordi beløpet de kan sette av føles for lite til å bety noe. Det er den dyreste feilslutningen i personlig økonomi. Tabellen under viser hva 2 000 kroner i måneden blir til ved 6 prosent avkastning, avhengig av hvor lenge pengene får stå.
| Sparer i | Innskutt | Sluttsum | Herav avkastning |
|---|---|---|---|
| 10 år | 240 000 kr | ca. 328 000 kr | ca. 88 000 kr |
| 15 år | 360 000 kr | ca. 581 000 kr | ca. 221 000 kr |
| 20 år | 480 000 kr | ca. 924 000 kr | ca. 444 000 kr |
| 25 år | 600 000 kr | ca. 1 386 000 kr | ca. 786 000 kr |
| 30 år | 720 000 kr | ca. 2 009 000 kr | ca. 1 289 000 kr |
Legg merke til de siste fem årene. Fra år 25 til år 30 skyter du inn 120 000 kroner ekstra, mens sluttsummen øker med over 600 000. Fem ekstra år på slutten er verdt langt mer enn fem år på starten — og du får dem bare hvis du begynte tidlig nok. Derfor er det viktigere å komme i gang med 500 kroner i dag enn å vente to år på å kunne spare 3 000.
Det samme regnestykket sett fra motsatt kant: to års utsettelse i starten av et trettiårs løp koster deg ikke to års innskudd, men de to mest verdifulle årene av alle — de siste. Utsettelse er den eneste kostnaden i sparing som ikke vises noe sted i regningen.
De fleste sparer i feil rekkefølge. De setter penger i fond mens de har forbruksgjeld til 20 prosent rente, eller de bygger en buffer på 300 000 kroner på brukskonto til 0,1 prosent. Rekkefølgen under er ikke smakssak — den følger direkte av hvilken rente pengene møter på hvert trinn.
Har du kredittkortgjeld eller forbrukslån til 15–25 prosent rente, er det ingenting annet du bør gjøre med pengene. Betaler du ned et lån med 20 prosent rente, har du låst inn en avkastning på 20 prosent, skattefritt og uten risiko. Ingen fondsforvalter kan tilby deg det. Rekkefølgen mellom flere lån er egen materie — se gjeldsnedbetaling.
Neste steg er to til tre måneders utgifter på en konto du kommer til uten bindingstid. Poenget med bufferen er ikke avkastning, men at bilen som ryker eller tannlegeregningen på 12 000 ikke tvinger deg til å selge fond på et dårlig tidspunkt eller ta opp dyr gjeld. Bufferen er det som gjør resten av sparingen mulig å la stå.
Har du usikker inntekt, egen bolig med vedlikeholdsansvar eller barn, bør du opp mot seks måneder. Bruk en høyrentekonto, ikke brukskontoen — forskjellen mellom 0,1 og 4 prosent på 150 000 kroner er nesten 6 000 kroner i året for null innsats.
Er du under 34 og betaler skatt, er BSU nesten alltid neste steg. Du får 20 prosent av innskuddet igjen på skatten, og BSU-renta er som regel landets beste innskuddsrente. Det er en kombinasjon ingen andre spareformer matcher. Les mer om hvordan BSU virker.
Når de tre første trinnene står, kan resten gå i brede aksjefond gjennom en aksjesparekonto. Dette er penger du ikke skal røre på ti år eller mer — og da spiller det liten rolle hva som skjer med kursene underveis.
Den enkleste mekanismen i personlig økonomi er også den mest undervurderte: sett opp et automatisk trekk til sparekontoen på lønningsdagen. Ikke den 25., ikke når måneden er over og du ser hva som er igjen — da er det aldri noe igjen.
Grunnen til at dette virker er ikke moralsk, men praktisk. Forbruket vårt tilpasser seg det vi ser på konto. Trekker du 3 000 kroner før du rekker å se dem, bruker du 3 000 kroner mindre uten å oppleve det som avsavn. Gjør du det motsatt, konkurrerer sparingen med alt annet hver eneste måned, og taper som regel.
Øk trekket automatisk ved hvert lønnshopp. Får du 4 prosent mer i lønn, legg halvparten på sparetrekket samme måned. Da merker du det ikke, og sparingen følger inntekten din i stedet for å henge etter.
Rådet om å slutte med kaffe ute er blitt et symbol på dårlig økonomisk rådgivning, med god grunn. Det er ikke feil at 40 kroner om dagen blir 14 600 kroner i året. Det er bare at posten er liten sammenlignet med de få som faktisk avgjør hvor mye du kan spare.
| Post | Typisk andel av budsjettet | Hva som flytter noe |
|---|---|---|
| Bolig | 25–40 % | Rentebytte, refinansiering, mindre bolig, leieinntekt |
| Bil | 10–20 % | Eldre bil, én bil i stedet for to, droppe bil helt |
| Mat | 10–15 % | Handleliste, mindre matsvinn, mindre takeaway |
| Abonnementer | 2–5 % | Gjennomgang én gang i året, si opp det ubrukte |
| Kaffe ute | Under 1 % | Marginalt |
Et rentebytte som senker boliglånsrenten med 0,4 prosentpoeng på tre millioner sparer deg rundt 12 000 kroner i året før skatt. Det tilsvarer et helt år med daglig kaffe, men tar én ettermiddag å ordne, én gang. Abonnementer fortjener likevel en gjennomgang — ikke fordi hvert av dem er stort, men fordi de er usynlige. De fleste finner 300–800 kroner i måneden av tjenester de ikke visste at de betalte for. Sett opp et budsjett én gang for å se hvor pengene faktisk går.
Spørsmålet har bare ett riktig svar, og det avhenger av når du trenger pengene.
Over lange perioder har brede aksjemarkeder gitt i størrelsesorden 6–8 prosent i årlig nominell avkastning, mot 2–4 prosent på bankinnskudd. Forskjellen ser liten ut per år og er enorm over tretti. Prisen du betaler er at verdien svinger, og at du må klare å la være å selge når den faller. Historisk er det ikke fallene som har kostet folk penger — det er salgene under fallene.
Et indeksfond følger en markedsindeks mekanisk og koster typisk 0,1–0,3 prosent i årlig forvaltningshonorar. Et aktivt forvaltet fond har en forvalter som velger aksjer, og koster gjerne 1,2–2 prosent. Forskjellen høres ubetydelig ut. Den er det ikke.
Grunnen til at gebyret slår så hardt er at det ikke bare tar pengene — det tar også all fremtidig avkastning på de pengene. En krone i gebyr i år 3 er en krone du aldri får renters rente på i de neste 27 årene.
Aktive fond kan i prinsippet slå indeksen, og noen gjør det i perioder. Problemet er at de må slå den med mer enn gebyrforskjellen for at du skal komme bedre ut, og at det er svært vanskelig å peke ut hvilke fond som kommer til å klare det på forhånd. Historisk avkastning er en dårlig indikator på fremtidig. Kostnaden er derimot kjent på forhånd — det er den ene variabelen du faktisk kontrollerer. Les mer under investering.
Aksjesparekonto (ASK) er en konto der du kan eie aksjefond og børsnoterte aksjer. Poenget er at du kan selge ett fond og kjøpe et annet inne på kontoen uten å skatte av gevinsten underveis. Skatten kommer først når du tar pengene ut av kontoen, og innskutt beløp kan du dessuten ta ut før gevinsten. For vanlig langsiktig fondssparing er ASK standardvalget.
Individuell pensjonssparing (IPS) gir utsatt skatt på sparebeløpet innenfor en årlig grense, men pengene er bundet til pensjonsalder og kan ikke tas ut tidligere. Uttaket beskattes som alminnelig inntekt. IPS passer for penger du med sikkerhet ikke skal bruke før du blir pensjonist, og er lite egnet som fleksibel sparing. Reglene og beløpsgrensene endres, så sjekk Skatteetaten før du binder deg.
Sjekk satsene selv. Beløpsgrenser, skattesatser og fradrag endres årlig i statsbudsjettet. Tallene på denne siden er ment som størrelsesordener for å illustrere prinsippene, ikke som gjeldende satser. Skatteetaten har alltid oppdaterte tall.
Det kommer til å skje. Bilen må på verksted, vaskemaskinen ryker, du blir sykmeldt. Sparing som ikke tåler dette, er ikke sparing — det er utsatt forbruk.
Rekkefølgen når noe uforutsett treffer:
Det som knekker sparingen for folk flest er ikke én stor uforutsett regning. Det er at de slutter å spare etterpå og aldri starter igjen. Selve stoppen koster lite — det er de tapte årene som koster.
En vanlig tommelfingerregel er 10 til 20 prosent av nettolønnen. Men beløpet betyr mindre enn regelmessigheten: 1 000 kroner hver måned i tjue år slår 5 000 kroner i fire år, fordi pengene får virke lenger. Start med et beløp du faktisk klarer å holde, og øk det ved hvert lønnshopp.
Rekkefølgen er nesten alltid den samme: nedbetal dyr gjeld med tosifret rente først, bygg deretter en buffer på to til tre månedsutgifter på høyrentekonto, fyll BSU hvis du er under aldersgrensen og betaler skatt, og sett resten i langsiktig sparing i fond.
To til tre måneders utgifter er et vanlig utgangspunkt for de fleste. Har du usikker inntekt, egen bolig med vedlikeholdsansvar eller forsørgeransvar, bør du opp mot seks måneder. Bufferen skal stå på høyrentekonto uten bindingstid, ikke i fond.
Mye mer enn folk tror. Ett prosentpoeng i årlig gebyr spiser typisk rundt 15 til 20 prosent av sluttsummen over tretti år, fordi gebyret trekkes fra hvert eneste år og dermed også fjerner all fremtidig avkastning på pengene som ble tatt ut.
Det avhenger av tidshorisonten. Penger du kan trenge innen tre til fem år hører hjemme på høyrentekonto, der beløpet er trygt. Penger du ikke skal røre på ti år eller mer har historisk gitt klart høyere avkastning i brede aksjefond, mot at verdien svinger underveis.
Aksjesparekonto lar deg kjøpe og selge aksjefond uten å skatte av gevinsten før du tar pengene ut av kontoen. IPS er pensjonssparing med utsatt skatt, men pengene er bundet til pensjonsalder. ASK passer til fri langsiktig sparing, IPS til rene pensjonspenger.