Sparerådgiveren under regner ut hvor mange måneder buffer du har i dag, hvor mye du bør sette av hver måned for å komme opp på anbefalt nivå — og om dyr gjeld bør nedbetales før du sparer videre.
Alle beregninger skjer i nettleseren din. Ingenting sendes, lagres eller deles.
Det vanligste rådet er å spare mellom 10 og 15 prosent av nettolønna. Regelen er nyttig av én grunn: den gir et tall å sikte mot i stedet for «så mye som mulig», som i praksis ofte betyr null. Med en nettolønn på 38 000 kroner tilsvarer 15 prosent 5 700 kroner i måneden, eller 68 400 kroner i året.
Problemet er at regelen ikke vet noe om deg. Den tar ikke hensyn til at du kanskje har 60 000 kroner på et kredittkort med 22 prosent rente, at du bor i en by der husleien spiser 45 prosent av lønna, eller at du allerede har halvannen årslønn stående på en høyrentekonto. I det første tilfellet er 15 prosent til fondssparing direkte ulønnsomt. I det andre er 15 prosent uoppnåelig. I det tredje er det for lite.
Bruk prosenten som en pekepinn på hvor du bør ende opp når økonomien er i orden, og bruk rekkefølgen under til å bestemme hvor pengene skal gå underveis.
Når folk spør hvor mye de bør spare, er det egentlige spørsmålet som regel hvor pengene skal. Rekkefølgen under er ikke original, men den er robust, og den holder også når beløpene er små.
Uten buffer finansierer du neste uhell med kredittkort eller forbrukslån. Det er hele poenget. En vaskemaskin som ryker koster kanskje 9 000 kroner. Har du pengene, er det en irriterende utgift. Har du dem ikke, blir det et lån til 20 prosent rente som følger deg i to år — og som i praksis gjør vaskemaskinen 2 000 kroner dyrere.
Begynn med et minstemål på rundt 20 000 kroner. Det dekker de vanligste enkelthendelsene: bilverksted, tannlege, en flybillett hjem. Først når den er på plass, er det trygt å angripe gjelden.
Har du gjeld med rente over 7–8 prosent, slår nedbetaling nårmest all annen sparing. Et avdrag på et kredittkort med 22 prosent rente gir deg 22 prosent avkastning, skattefritt og uten risiko. Ingen fondsforvalter kan love det samme. Ta det dyreste lånet først hvis du vil ha mest igjen i kroner, eller det minste først hvis du trenger følelsen av å bli ferdig med noe. Begge metodene virker; den du klarer å følge er den beste. Se gjeldsnedbetaling for en gjennomgang.
Boligsparing for ungdom gir et skattefradrag på 20 prosent av det du setter inn, innenfor en årlig grense. Det er den høyeste garanterte avkastningen en ung sparer får i Norge, med det forbeholdet at pengene er bundet til boligformål. Beløpsgrenser og regler endres, og gjeldende satser finner du hos Skatteetaten. Mer om ordningen på siden om BSU.
Når bufferen står og den dyre gjelden er borte, er det tid for penger du ikke skal røre på ti år eller mer. Her er bredt sammensatte indeksfond standardsvaret for de fleste. Poenget er ikke å treffe markedet, men å være til stede i det lenge nok til at renters rente får gjøre jobben.
To til tre måneders faste utgifter er utgangspunktet, men behovet varierer kraftig med hvor forutsigbar økonomien din er. En student som bor hjemme har få utgifter som kan overraske. En selvstendig næringsdrivende med eget hus har mange.
| Livssituasjon | Anbefalt buffer | Hvorfor |
|---|---|---|
| Student, bor hjemme | 1 måned | Få faste utgifter, og som regel noen å spørre |
| Leier alene | 2 måneder | Husleie løper uansett, men få store enkeltutgifter |
| Samboere med to lønninger | 2 måneder | To inntekter er i seg selv en buffer |
| Eier bolig | 3 måneder | Vedlikehold kommer ubedt og i store beløp |
| Enslig forsørger | 3 måneder | Ingen andre inntekter å falle tilbake på |
| Selvstendig næringsdrivende | 6 måneder | Svingende inntekt og svakere sykepengedekning |
Veiledende nivåer. Har du ustabil jobb, kronisk sykdom i familien eller en gammel bil du er avhengig av, legg til en måned eller to.
Regelen sier at 50 prosent av nettolønna går til nødvendige utgifter, 30 prosent til det du vil ha, og 20 prosent til sparing og gjeldsnedbetaling. Den er lett å huske og gir et brukbart førsteutkast til et budsjett.
Men for mange nordmenn i pressområdene stemmer ikke første tall. Med 38 000 kroner netto og 16 000 i husleie er 42 prosent av lønna borte før du har kjøpt mat, betalt strøm eller fylt bensin. Da er 50-delen sprengt, og regelen gir deg bare en følelse av å mislykkes.
Det som fortsatt er verdt å ta med seg, er rekkefølgen og prioriteringen: fastsett sparingen først, la forbruket ta støtet. Sett 20-tallet ned til 8 eller 5 hvis det er det som er mulig, men behold prinsippet om at sparingen skjer først.
| Post | 50/30/20 | Realistisk med høy husleie |
|---|---|---|
| Nødvendig | 19 000 kr | 25 500 kr |
| Ønsket forbruk | 11 400 kr | 8 500 kr |
| Sparing | 7 600 kr | 4 000 kr |
| Sparerate | 20 % | 10,5 % |
Eksempel med 38 000 kroner i nettoinntekt. Kolonnen til høyre er ikke en fiasko — 4 000 kroner i måneden er 48 000 kroner i året, og over ti år med moderat avkastning blir det et beløp som betyr noe.
Det enkeltgrepet som har størst effekt for flest, koster ingenting: opprett en fast overføring til sparekonto eller spareavtale med trekkdato samme dag som lønnen kommer, eller dagen etter.
Grunnen er banal, men veldokumentert. Sparer du det som er igjen ved månedsslutt, sparer du det som er igjen — og det er sjelden mye. Trekkes pengene først, tilpasser forbruket seg det som står igjen. Du merker det i to–tre måneder, og så slutter du å legge merke til det.
Spørsmålet «hvor mye» får som regel mer oppmerksomhet enn «når», men de første årene er de tyngste å ta igjen. Grafen under sammenligner to som sparer 2 000 kroner i måneden med 6 prosent gjennomsnittlig årlig avkastning. Den ene starter i dag, den andre om fem år.
Tallene forutsetter jevn avkastning, noe markedet aldri leverer. Poenget er likevel gyldig: beløpet du sparer først har lengst tid på seg, og bidrar derfor mest. Derfor er 1 000 kroner i måneden fra i dag bedre enn 2 000 kroner «når økonomien blir bedre».
For mange er svaret på «hvor mye bør jeg spare» rett og slett null, fordi regnestykket ikke går opp. Det er en reell situasjon, ikke en unnskyldning. Da er det tre ting som faktisk hjelper:
Har du gjeld du ikke klarer å betjene, ta kontakt med kreditor før forfall, og bruk den gratis økonomiske rådgivningen kommunen din plikter å tilby. Det er en tjeneste altfor få bruker.
Om tallene på denne siden: beløp, satser og grenser er veiledende og endres. BSU-grenser og skattefradrag finner du hos Skatteetaten, og ytelser ved sykdom og arbeidsledighet hos NAV. Siden gir generell informasjon, ikke individuell økonomisk rådgivning.
10 til 15 prosent av nettolønn er en vanlig tommelfingerregel, men den sier ingenting om din situasjon. Har du ingen buffer, bør du spare mer enn 15 prosent i en periode. Har du kredittgjeld til 20 prosent rente, bør pengene dit i stedet. Regelen er et utgangspunkt, ikke en fasit.
To til tre måneders faste utgifter dekker de fleste uhell for en vanlig lønnsmottaker med fast jobb. Eier du bolig, forsørger du barn alene eller er du selvstendig næringsdrivende, bør du opp mot tre til seks måneder. Regn på faste utgifter, ikke på inntekten.
Bygg først en liten buffer på rundt 20 000 kroner, slik at neste uhell ikke havner på kredittkortet. Deretter går alt overskudd til gjeld med rente over 7 til 8 prosent. Et avdrag på et kredittkort med 22 prosent rente gir deg 22 prosent skattefri og risikofri avkastning, som ingen fondsplassering kan garantere.
Som pedagogisk modell, ja. Som budsjett sprekker den for mange, fordi 50 prosent til nødvendige utgifter forutsetter en boutgift som ikke finnes i pressområdene. Betaler du 40 prosent av nettolønna i husleie, er 50-delen brukt opp før du har kjøpt mat. Da er poenget å beholde rekkefølgen, ikke prosentene.
Sett av et lite fast beløp uansett, gjerne 200 til 500 kroner, for å etablere vanen og et minimum av handlingsrom. Bruk deretter tid på de store postene: bolån, forsikring, strømavtale, mobilabonnement og abonnementer du har glemt. Ett godt lånebytte er verdt mer enn to år med sparetips om kaffe.
Er du under 34 år og betaler skatt, gir BSU et skattefradrag på 20 prosent av innskuddet innenfor årets grense. Det er en avkastning ingen fondssparing kan love, men den er bundet til bolig. Skal du aldri kjøpe bolig, er BSU mindre interessant. Gjeldende grenser finner du hos Skatteetaten.