Sett opp husholdningsbudsjettet her: inntekter, faste og variable utgifter. Du får månedlig overskudd, sparerate, fordelingen av utgiftene og en sammenligning mot SIFOs referansebudsjett.
Denne siden er verktøyet og tallene. Skal du lære selve metoden — hvordan du kartlegger forbruket, velger budsjettmodell og faktisk klarer å holde på budsjettet over tid — er hvordan lage budsjett siden for det.
Andre inntekter er barnetrygd, bidrag, leieinntekt, støtte eller bijobb. Bruk beløpet som faktisk kommer inn på konto.
Alle satser og referansetall på siden er veiledende. Referansebudsjettet oppdateres årlig av SIFO ved OsloMet, og prisnivået endrer seg raskere enn en nettside. Sjekk gjeldende tall på sifo.oslomet.no, og bruk dine egne kontoutskrifter som fasit for hva du faktisk bruker.
Et budsjett er ikke en moralsk øvelse. Det er en måling. Du kan ikke styre noe du ikke måler, og de aller fleste bommer systematisk på sitt eget forbruk når de gjetter. Spør noen hvor mye de bruker på mat i måneden, og svaret ligger typisk et par tusen kroner under det kontoutskriften viser. Ikke fordi folk lyver, men fordi hukommelsen fester seg ved den store handelen på lørdag og glemmer de fire smutturene i uka.
Effekten kommer før du kutter noe som helst. Når et beløp står skrevet ned, blir det et valg. Før det står der, er det bare noe som skjer. Det er også grunnen til at et enkelt budsjett du faktisk ser på én gang i måneden virker bedre enn et perfekt budsjett du aldri åpner igjen.
Den andre grunnen handler om tidshorisont. Lønn kommer én gang i måneden, men utgiftene følger helt andre rytmer: forsikringen kommer kvartalsvis, bilservicen én gang i året, julen i desember, ferien i juli. Uten et budsjett møter du disse som overraskelser. Med et budsjett møter du dem som noe du allerede har satt av penger til.
Skillet er ikke akademisk. Det avgjør hvor du bør lete når noe må kuttes.
Faste utgifter kommer med samme beløp uansett hva du gjør i løpet av måneden: bolig, forsikring, barnehage, abonnementer, avdrag. De føles urokkelige, og derfor lar folk dem stå. Men et kutt i en fast utgift gjelder hver eneste måned resten av året. Bytter du forsikringsselskap og sparer 350 kroner i måneden, har du frigjort 4 200 kroner i året med én telefonsamtale. Refinansierer du dyr forbruksgjeld, kan effekten være flere ganger større — se gjeld og nedbetaling for hvordan rekkefølgen på lånene slår ut.
Variable utgifter styrer du daglig: mat, klær, fritid, uteliv. Her føles kuttene umiddelbart, og derfor er det her folk begynner. Problemet er at effekten krever at du står i det hver dag i tretti dager, hver måned, i det uendelige. Det er langt mer krevende enn én telefonsamtale til forsikringsselskapet.
Konklusjonen er ikke at variable utgifter er uviktige — mat er ofte den nest største posten i budsjettet. Men rekkefølgen bør være: rydd i det faste først, fordi det gir varig effekt for lite innsats. Ta så de to eller tre største variable postene. Ikke prøv å kutte alt samtidig.
Den vanligste feilen i et hjemmelaget budsjett er at det bare inneholder de faste månedlige regningene. Så kommer forsikringen kvartalsvis, bilen skal på EU-kontroll, tannlegen fant et hull, det er konfirmasjon i familien, og desember koster det desember koster. Budsjettet som gikk i pluss med 2 000 kroner i måneden viser seg å gå i null over året.
Løsningen er mekanisk: legg sammen alt du vet kommer i løpet av et år, del på tolv, og legg beløpet inn som en månedlig post. Det gjør budsjettet styggere, og det er hele poenget — det stygge budsjettet er det sanne.
| Årsutgift | Typisk nivå per år | Per måned |
|---|---|---|
| Innbo- og reiseforsikring | 3 000–5 000 kr | 250–420 kr |
| Bilforsikring og årsavgift | 8 000–15 000 kr | 670–1 250 kr |
| Bilservice, dekk og EU-kontroll | 6 000–12 000 kr | 500–1 000 kr |
| Tannlege for to voksne | 3 000–8 000 kr | 250–670 kr |
| Jul, gaver og bursdager | 8 000–20 000 kr | 670–1 670 kr |
| Ferie | 15 000–40 000 kr | 1 250–3 330 kr |
Tallene er veiledende spenn for en vanlig norsk husholdning, og varierer sterkt med bosted, bilhold og familiestørrelse. Poenget er størrelsesordenen: samlet snakker vi ofte om 3 000 til 6 000 kroner i måneden som ikke står i det naive budsjettet. Det er som regel hele forskjellen mellom «vi går i pluss» og «vi går ikke i pluss».
Før du sparer i fond, før du betaler ekstra ned på boliglånet og før du starter BSU, trenger du en buffer. Ikke fordi det er finansielt optimalt — renten på en sparekonto slår sjelden avkastningen i aksjemarkedet over tid — men fordi bufferen er det som hindrer at første uhell setter deg i dyr forbruksgjeld.
Vanlig anbefaling er to til tre månedsinntekter etter skatt, på en høyrentekonto du kan tappe samme dag. Har du hus, bil og barn, ligger du nærmere tre. Bor du i et leid rom og eier lite som kan gå i stykker, holder det med én til to. Poenget er ikke presisjon, men at beløpet finnes.
Bufferen bør ligge et sted du ikke ser den daglig: egen konto, ikke koblet til kortet du bruker i butikken, og med automatisk overføring på lønningsdagen. Se spare penger for hvordan du bygger den opp fra null, og hvorfor spare i aksjer for hva du gjør med pengene etter at bufferen står.
Et budsjett blir mer nyttig når du har noe å sammenligne med. Tabellen under viser veiledende nivåer per måned for en husholdning i en middels stor norsk by. Forbruksdelen følger størrelsesordenen i SIFOs referansebudsjett, som beskriver et rimelig, men ikke nøysomt forbruksnivå.
| Post | Enslig | Par | Par med to barn |
|---|---|---|---|
| Mat og drikke | 4 000–4 600 kr | 7 500–8 500 kr | 13 000–15 000 kr |
| Klær og sko | 600–900 kr | 1 200–1 700 kr | 2 200–3 000 kr |
| Fritid og medier | 1 500–2 200 kr | 2 600–3 600 kr | 4 000–5 500 kr |
| Pleie og husholdning | 900–1 300 kr | 1 600–2 200 kr | 2 600–3 400 kr |
| Kollektiv eller bil | 900–3 500 kr | 1 800–5 000 kr | 2 500–6 500 kr |
| Strøm og avgifter | 900–1 800 kr | 1 400–2 600 kr | 2 000–3 600 kr |
| Sum uten bolig | ca. 9 000–14 000 | ca. 16 000–24 000 | ca. 26 000–37 000 |
Boutgiften kommer i tillegg, og den er den store variabelen. Den samme familien kan betale 9 000 kroner i måneden for et rekkehus i en mindre kommune og 26 000 for noe tilsvarende sentralt i Oslo. Derfor holder SIFO bolig utenfor referansebudsjettet: det finnes ingen meningsfull landsdekkende normal.
Regelen deler inntekt etter skatt i tre: 50 prosent til nødvendigheter, 30 prosent til ønsker, 20 prosent til sparing og nedbetaling av gjeld. Kalkulatoren over viser hvordan din fordeling ligger an mot den.
Verdien ligger i at den gir en rask diagnose. Ligger nødvendighetene på 70 prosent, er problemet strukturelt — boligen eller gjelden er for stor i forhold til inntekten, og ingen mengde matbudsjettering løser det. Ligger de på 45 prosent mens sparingen er 3 prosent, er problemet at pengene renner ut i den midterste kategorien uten at noen legger merke til det.
Begrensningen er at 50 prosent til nødvendigheter er urealistisk for mange i norske byer. En førstegangskjøper med ferskt boliglån kan lett ligge på 60 til 65 prosent uten å ha gjort noe galt. Da er regelen fortsatt nyttig — ikke som en fasit du har strøket på, men som en påminnelse om hvor lite handlingsrom du har hvis renten stiger.
Et budsjett i minus er informasjon, ikke en dom. Rekkefølgen på tiltak bør være noenlunde denne:
Er situasjonen alvorlig — du klarer ikke å betale regningene og gjelden vokser — har hver kommune en gratis og taushetsbelagt økonomisk rådgivningstjeneste gjennom NAV. Den er kraftig underbrukt, og den finnes nettopp for dette.
En sparerate på 10 til 20 prosent av inntekt etter skatt er et vanlig mål, og 20 prosent er tallet i 50/30/20-regelen. Men prosenten betyr lite før du har en buffer. Har du ingen oppsparte penger, er første jobb å få på plass to til tre månedslønner på en konto du ikke bruker, og så øke sparingen derfra.
Faste utgifter er de som kommer med samme beløp uansett hva du gjør i løpet av måneden: husleie eller avdrag, forsikring, barnehage, abonnementer, avdrag på lån. Variable utgifter styrer du i det daglige: mat, klær, fritid, uteliv, ferie. Faste utgifter kuttes sjelden, men når de først kuttes gjelder kuttet hver måned resten av året.
Referansebudsjettet er et anslag fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet på hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå i Norge, brutt ned på husholdningstype og alder. Det dekker mat, klær, fritid, transport og lignende, men ikke bolig og strøm. Tallene oppdateres årlig og finnes på sifo.oslomet.no.
Fordi utgifter som forsikring, bilservice, tannlege, jul og ferie kommer i klumper, men fortsatt må betales av den samme månedsinntekten. Deler du dem på tolv og setter beløpet av hver måned, slipper du at desember og juli velter budsjettet. Et budsjett som ikke har med disse postene ser bedre ut enn virkeligheten.
Se på de faste utgiftene først, for der ligger de varige kuttene: refinansiering av dyr gjeld, bytte av forsikring og strømavtale, oppsigelse av abonnementer du ikke bruker. Deretter tar du de to eller tre største variable postene. Går det fortsatt ikke opp, er det inntektssiden eller boutgiften som må endres, og det tar lengre tid.
Sett av ti minutter én gang i måneden til å sammenligne budsjettet med det som faktisk skjedde på kontoen. Selve tallene i budsjettet trenger du bare å endre når noe reelt endrer seg: ny jobb, ny husleie, ny renteøkning eller et abonnement mer eller mindre.