Anslå hva du kan få i årlig pensjon fra folketrygden, tjenestepensjonen og egen sparing — og se hva to ekstra år i jobb eller tusen kroner mer i måneden faktisk utgjør.
Dette er et anslag, ikke en beregning av dine rettigheter. Pensjonsregelverket er blant de mest sammensatte i norsk lovgivning, med overgangsordninger, ulike årskull, offentlig og privat AFP og individuelle avtaler. Kalkulatoren bruker forenklede forutsetninger og veiledende satser som endres. Den individuelle fasiten får du hos Norsk Pensjon (samler tjenestepensjon fra alle leverandører) og NAV (alderspensjon fra folketrygden). Beløpene vises i fremtidige kroner — kompensasjonsgraden er derfor det tallet som er lettest å forholde seg til.
Norsk pensjon bygger på tre kilder, og de fungerer helt ulikt.
Folketrygden er grunnmuren og gjelder alle som har bodd eller arbeidet i Norge. Den er den største enkeltkilden for de fleste, men den alene gir sjelden mer enn rundt halvparten av tidligere lønn — og andelen faller jo høyere lønn du har hatt, fordi opptjeningen stopper ved et tak.
Tjenestepensjon kommer fra arbeidsgiver. Alle arbeidsgivere plikter å ha en ordning, men nivået varierer enormt — fra lovens minimum til maksimalsatsen. Dette er den delen folk kjenner dårligst, og det er også den delen der forskjellene mellom to arbeidsgivere kan bli millionbeløp.
Egen sparing er frivillig og kommer på toppen. For mange er dette forskjellen mellom å kunne velge når man slutter å jobbe og å måtte stå til man må.
For alle født i 1963 eller senere gjelder den nye modellen fullt ut. Prinsippet er en pensjonsbeholdning: hvert år du har pensjonsgivende inntekt, legges 18,1 prosent av inntekten inn i beholdningen din, opp til et tak på 7,1 ganger grunnbeløpet. Beholdningen reguleres årlig i takt med lønnsveksten i samfunnet.
Konsekvensen av modellen er at alle år teller. I den gamle ordningen ble pensjonen bestemt av de tjue beste inntektsårene og krevde 40 års opptjening for full pensjon. Nå teller hvert eneste år fra du er 13 til du er 75, likt. Et år ekstra i jobb legger til beholdningen; et år ute av arbeidslivet gjør det ikke.
Taket på 7,1 G betyr at inntekt over dette nivået ikke gir mer alderspensjon fra folketrygden i det hele tatt. Har du høy lønn, er derfor tjenestepensjonen og egen sparing en større del av regnestykket enn for de fleste andre. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år, og gjeldende verdi finner du hos NAV.
Når du tar ut pensjon, deles beholdningen din på et delingstall som gjenspeiler forventet gjenstående levetid for ditt årskull ved den alderen du velger. Resultatet er den årlige utbetalingen.
Lever hvert nytt årskull litt lenger, blir delingstallet litt høyere, og den samme oppsparte summen gir litt lavere årlig pensjon. Det er ikke en straff, men matematikk: pengene skal vare lenger.
Praktisk betyr det at 67 år ikke er samme pensjonsalder for en som er født i 1965 som for en født i 1990. Den yngre må typisk stå ett til to år lenger for å komme ut med samme kompensasjonsgrad. Det er derfor tallet i kalkulatoren over endrer seg så mye når du flytter pensjonsalderen.
Nesten alle i privat sektor har i dag innskuddspensjon. Arbeidsgiver setter av en prosentandel av lønnen din i et fond, og pensjonen din blir det disse pengene har vokst til. Avkastningsrisikoen ligger hos deg: går markedet dårlig de siste årene før du slutter, blir pensjonen lavere.
Ytelsespensjon lover i stedet en bestemt andel av sluttlønn, typisk 66 prosent inkludert folketrygden. Her bærer arbeidsgiver risikoen. Ordningen er nesten borte i privat sektor fordi den ble for dyr og uforutsigbar for bedriftene, men varianter finnes fortsatt i offentlig sektor.
| Innskuddspensjon | Ytelsespensjon | |
|---|---|---|
| Hva er avtalt | Innbetalingen | Utbetalingen |
| Risiko | Hos deg | Hos arbeidsgiver |
| Ved jobbytte | Du tar med kapitalen | Rettigheten fryses |
| Forutsigbarhet | Lav | Høy |
| Utbredelse i dag | Nesten all privat sektor | Hovedsakelig offentlig |
Dette er sidens viktigste regnestykke, og det er verdt å se på tallene før du neste gang forhandler lønn.
Lovens minimum er at arbeidsgiver setter av 2 prosent av lønnen din. Maksimalt tillatt er 7 prosent av lønn opp til 12 G, med adgang til ytterligere avsetning i intervallet mellom 7,1 og 12 G. Avstanden mellom disse to er større enn folk tror.
Regn med 550 000 kroner i årslønn i 40 år og 5 prosent årlig avkastning, uten lønnsvekst for å holde eksempelet rent:
| Innskuddssats | Innbetalt per år | Kapital etter 40 år | Årlig utbetaling over 20 år |
|---|---|---|---|
| 2 % (minimum) | 11 000 kr | ca. 1,33 mill. kr | ca. 89 000 kr |
| 4 % | 22 000 kr | ca. 2,66 mill. kr | ca. 179 000 kr |
| 5 % | 27 500 kr | ca. 3,32 mill. kr | ca. 223 000 kr |
| 7 % (maksimum) | 38 500 kr | ca. 4,65 mill. kr | ca. 312 000 kr |
Forskjellen mellom minimum og maksimum er altså i størrelsesorden 3,3 millioner kroner i kapital, eller rundt 220 000 kroner i årlig pensjon. Det tilsvarer omtrent 18 000 kroner i måneden, hver måned, resten av livet.
To praktiske følger av dette. For det første: når du sammenligner to jobbtilbud, er innskuddssatsen en del av lønnen. Fem prosentpoeng høyere innskudd på 550 000 kroner er 27 500 kroner i året — verdt mer enn et lønnstillegg på samme beløp, siden det ikke beskattes som lønn nå. For det andre: sjekk hva din egen arbeidsgiver faktisk betaler. Overraskende mange vet det ikke, og satsen står i personalhåndboken eller på Norsk Pensjon.
Sammenlign gjerne også hva et lønnstillegg gir deg netto i lønnskalkulatoren før du bestemmer hva du vil forhandle om.
Har du hatt flere arbeidsgivere, har du sannsynligvis pensjonskapitalbevis liggende fra hver av dem. Hvert bevis har egne gebyrer, og til sammen spiser de av en pensjon du knapt vet at du har.
Egen pensjonskonto samler innskuddspensjonen fra nåværende arbeidsgiver med de gamle kapitalbevisene på ett sted. Gevinsten er dels lavere samlede kostnader, dels at du faktisk ser hva du har. Du kan også flytte kontoen til en annen leverandør hvis du vil ha lavere gebyrer eller andre fond.
Praktisk første steg: logg inn på norskpensjon.no, som henter opplysninger fra alle pensjonsleverandører og fra NAV. Det tar noen minutter og gir langt bedre tall enn noen kalkulator kan.
Individuell pensjonssparing gir fradrag i alminnelig inntekt for det du sparer inn, opp til en årlig beløpsgrense. Du slipper også formuesskatt på midlene og løpende skatt på avkastningen underveis.
Prisen er binding. Pengene kan tidligst tas ut fra 62 år, de må utbetales over flere år, og hele utbetalingen skattlegges som alminnelig inntekt — også avkastningen. Du bytter altså skatt i dag mot skatt senere, og bindingen er reell.
IPS passer best når du har lang tid igjen, har fylt opp bufferen, ikke har dyr gjeld, og er rimelig sikker på at du ikke trenger pengene før 62. Har du dyr forbruksgjeld, gir nedbetaling høyere og sikrere avkastning enn noen pensjonsordning. Beløpsgrenser og fradragssatser endres — sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten.
Avtalefestet pensjon heter det samme i de to sektorene, men er to ulike ting.
Privat AFP er en livsvarig påslagsordning som kommer i tillegg til alderspensjonen, og den kan utgjøre et betydelig beløp. Men den har strenge kvalifikasjonskrav knyttet til hvor lenge og hvor du har vært ansatt i en bedrift med AFP-avtale, målt både over tid og på bestemte tidspunkter nær 62-årsdagen. Det er fullt mulig å miste hele retten ved å bytte til en bedrift uten avtale et par år for tidlig. Dette er en av de få pensjonsbeslutningene der timing på jobbytte har store konsekvenser, og den er verdt å undersøke konkret før du skifter jobb i femtiårene.
Offentlig AFP er lagt om for yngre årskull til en livsvarig ordning som ligner den private, mens eldre årskull fortsatt kan ha den gamle tidligpensjonsordningen. Reglene avhenger av fødselsår, og din tjenestepensjonsleverandør — KLP, SPK eller en kommunal ordning — kan svære konkret på hva som gjelder deg.
Du kan starte uttak av alderspensjon fra 62 år hvis opptjeningen din er høy nok til at pensjonen minst tilsvarer et minstenivå ved 67. Du kan også kombinere arbeid og pensjon fritt, uten avkortning.
Det er likevel to grunner til at tidlig uttak koster mer enn folk tror. For det første skal den samme beholdningen fordeles over flere år, så hver utbetaling blir mindre — typisk i størrelsesorden 25 til 30 prosent lavere ved 62 enn ved 67. For det andre stopper opptjeningen din hvis du samtidig slutter å jobbe, slik at beholdningen aldri blir like stor.
Motsatt vei gjelder det samme med omvendt fortegn: hvert år du står lenger, øker både beholdningen og den årlige utbetalingen. Kalkulatoren over viser hva to ekstra år betyr i ditt tilfelle, og det er som regel et høyere tall enn folk gjetter.
Fleksibelt uttak kan likevel være fornuftig i konkrete situasjoner: helsen tilsier at du ikke kan stå lenge, du ønsker å trappe ned gradvis, eller du har en spesifikk grunn til å ville ha pengene tidlig. Poenget er å ta valget med tallene foran deg.
Alderspensjon fra folketrygden er den første og gjelder alle som har bodd eller arbeidet i Norge. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver er den andre, og alle arbeidsgivere plikter å ha en ordning. Egen sparing er den tredje, og den er frivillig. For de fleste utgjør folketrygden den største delen, men den alene gir sjelden mer enn rundt halvparten av tidligere lønn.
Pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall som gjenspeiler forventet levealder for ditt årskull. Lever hvert nytt årskull litt lenger, blir delingstallet høyere, og den samme oppsparte summen gir lavere årlig utbetaling. Det er derfor yngre må stå lenger i jobb enn eldre for å komme ut med samme årlige pensjon.
Ved innskuddspensjon setter arbeidsgiver av en prosentandel av lønnen din, og pensjonen blir det pengene har vokst til. Risikoen for avkastningen ligger hos deg. Ved ytelsespensjon er utbetalingen lovet som en andel av sluttlønn, og arbeidsgiver bærer risikoen. Ytelsespensjon er i dag sjelden i privat sektor, men vanlig i offentlig.
Over et helt arbeidsliv utgjør den flere millioner kroner. Med 550 000 kroner i lønn i 40 år og 5 prosent årlig avkastning gir minimumssatsen på 2 prosent rundt 1,3 millioner i pensjonskapital, mens 7 prosent gir rundt 4,6 millioner. Forskjellen tilsvarer over 200 000 kroner i året i utbetalt pensjon, og den er verdt å spørre om i en jobbforhandling.
Egen pensjonskonto samler innskuddspensjonen fra nåværende arbeidsgiver med pensjonskapitalbevis fra tidligere jobber på ett sted. Poenget er lavere samlede kostnader og at du får oversikt. Har du hatt flere arbeidsgivere, ligger det ofte penger spredt på kapitalbevis du har glemt at finnes.
Uttak fra 62 år betyr at den samme oppsparte beholdningen skal fordeles over flere år, og at du slutter å tjene opp ny pensjon hvis du samtidig slutter å jobbe. Den årlige utbetalingen blir derfor betydelig lavere enn ved uttak fra 67, ofte i størrelsesorden 25 til 30 prosent. Reduksjonen er varig og gjelder resten av livet.