Sjekk hvem du kan gi blod til og motta fra, og regn ut hvilke blodtyper et barn kan få. Med ABO, Rh-faktor og reglene som gjelder i norske blodbanker.
Radene er giver, kolonnene er mottaker. Grønn hake betyr at kombinasjonen går. Raden og kolonnen for blodtypen du valgte er rammet inn.
Regnestykket går over foreldrenes mulige genotyper. Blodtype A kan være AA eller AO, og B kan være BB eller BO, så fenotypen alene avgjør ikke saken. Vi vekter genotypene med hvor vanlige de er i en nordeuropeisk befolkning: 18 mot 82 prosent for AA mot AO, 5 mot 95 prosent for BB mot BO, og 44 mot 56 prosent for DD mot Dd blant Rh-positive. Kjenner du den faktiske genotypen, blir tallene andre. Alle prosenter er avrundet, så summen kan bomme med ett prosentpoeng.
Dette er et regnestykke, ikke en prøve. Blodtypen din kan bare fastslås med en blodprøve på laboratorium. Ingen kalkulator, ingen tabell og ingen slektshistorie kan erstatte den. Planlegg aldri en blodoverføring, en graviditet eller noe annet medisinsk ut fra en beregnet blodtype, og bruk ikke tallene her til å trekke slutninger om farskap. Ta kontakt med lege eller blodbank hvis du trenger et sikkert svar.
Overflaten på en rød blodcelle er dekket av sukkerkjeder. To av dem, kalt A og B, avgjør hvilken ABO-gruppe du har. Har cellene bare A-kjeden, er du A. Bare B gir B. Begge gir AB, og ingen av dem gir O. Systemet ble beskrevet av Karl Landsteiner i 1901, og det er fortsatt det viktigste enkeltsystemet i transfusjonsmedisin.
Den andre halvdelen av historien ligger i plasmaet. I løpet av det første leveåret danner kroppen antistoffer mot de ABO-antigenene den selv ikke har, sannsynligvis fordi tarmbakterier bærer liknende sukkerkjeder. En person med blodtype A har derfor anti-B i plasmaet, en med B har anti-A, en med O har begge, og en med AB har ingen av dem. Det er nettopp disse antistoffene som gjør en feil blodoverføring farlig.
Rh-systemet fikk navnet sitt fra rhesusapen, der antigenet ble påvist først. Systemet består av over 50 antigener, men i praksis er det ett av dem som betyr noe: D. Har du D på blodcellene, er du Rh-positiv. Mangler du det, er du Rh-negativ. Omtrent 85 prosent av befolkningen i Norge er Rh-positive.
Forskjellen fra ABO er viktig. Rh-negative mennesker har ikke anti-D i blodet fra fødselen av. Antistoffet dannes bare hvis de får D-positive celler inn i kroppen, enten gjennom en blodoverføring eller gjennom et svangerskap. Derfor er en enkelt feiltransfusjon med Rh-positivt blod til en Rh-negativ pasient sjelden akutt dramatisk, mens en ABO-feil kan være livstruende på minutter. Konsekvensene av Rh-immunisering kommer senere, og rammer oftest neste svangerskap.
ABO og Rh kombineres til de åtte blodtypene folk flest kjenner: O+, O−, A+, A−, B+, B−, AB+ og AB−. Blodbankene typer i tillegg for en rekke andre systemer, som Kell, Duffy og Kidd, særlig hos pasienter som skal ha mange transfusjoner.
Regelen for røde blodceller er enkel å formulere: giverens celler må ikke bære et antigen som mottakeren har antistoffer mot. En O-negativ pose har verken A, B eller D på overflaten og passer derfor til alle. En AB-positiv pasient har ingen ABO-antistoffer og ingen anti-D, og kan ta imot alt.
| Blodtype | Kan gi røde celler til | Kan motta røde celler fra |
|---|---|---|
| O− | Alle åtte | O− |
| O+ | O+, A+, B+, AB+ | O+, O− |
| A− | A−, A+, AB−, AB+ | A−, O− |
| A+ | A+, AB+ | A+, A−, O+, O− |
| B− | B−, B+, AB−, AB+ | B−, O− |
| B+ | B+, AB+ | B+, B−, O+, O− |
| AB− | AB−, AB+ | AB−, A−, B−, O− |
| AB+ | AB+ | Alle åtte |
Tabellen gjelder røde blodceller. For plasma snus bildet, fordi det er antistoffene som følger med posen. AB-plasma inneholder verken anti-A eller anti-B og er derfor universalplasmaet, mens O-plasma bare kan gis til O-pasienter. Det er en av grunnene til at blodbanken splitter en tapping i røde celler, plasma og blodplater i stedet for å lagre fullblod.
I daglig drift får pasienter blod av sin egen type. O-negativt brukes i akutte situasjoner der man ikke rekker å typebestemme, og til nyfødte. Beholdningen av O-negativt er derfor alltid presset: bare rundt ni prosent av befolkningen har typen, men den brukes til langt flere enn ni prosent av pasientene.
Fordelingen varierer mye mellom verdensdeler. B er langt vanligere i Sør- og Øst-Asia enn i Norden, og Rh-negativ er sjeldnere i Afrika og Øst-Asia enn i Europa. Tallene under er de vanlige anslagene for den norske befolkningen.
ABO styres av ett gen med tre varianter: A, B og O. Du arver ett allel fra hver forelder og har altså to. A og B er kodominante, så har du begge, uttrykkes begge, og du blir AB. O er recessiv og gir ingen antigener, så du blir bare O hvis du har arvet O fra begge.
Konsekvensen er at fenotypen skjuler informasjon. Blodtype A kan være AA eller AO, og blodtype B kan være BB eller BO. To foreldre med blodtype A kan derfor godt få et barn med blodtype O, forutsatt at begge bærer et skjult O-allel. Det er akkurat denne uvissheten kalkulatoren over håndterer ved å regne over alle genotypene foreldrene kan ha.
Rh arves på samme måte, men med bare to varianter. D gir antigenet og er dominant, mens d ikke gir noe og er recessivt. En Rh-positiv person kan være DD eller Dd. To Rh-positive foreldre kan derfor få et Rh-negativt barn hvis begge er Dd, med 25 prosents sannsynlighet i det tilfellet. To Rh-negative foreldre får derimot alltid et Rh-negativt barn, siden ingen av dem har et D-allel å gi videre.
Om farskap og arv: blodtype kan i noen tilfeller utelukke et foreldreskap, men aldri bekrefte det. To foreldre med blodtype O kan ikke få et barn med blodtype A. Samtidig deler millioner av mennesker samme blodtype, så et treff sier ingenting. Slektskap avgjøres med DNA-analyse, ikke med ABO.
Blodbankene er en del av de offentlige sykehusene og finnes ved de fleste større sykehus i landet. Norge er selvforsynt med blod fra frivillige, ubetalte givere. En tapping tar rundt ti minutter, mens hele besøket med registrering, spørreskjema og hvil tar en snau time. Posen inneholder omtrent 450 milliliter, altså under ti prosent av blodvolumet til en voksen.
Forskjellen skyldes jernlagrene. Hver tapping tar med seg rundt 250 milligram jern, og kvinner i fertil alder har i snitt mindre å gå på. Blodbanken måler hemoglobin før hver tapping og utsetter giveren hvis verdien er for lav. Mange givere får også jerntilskudd i en periode etterpå.
Blodet du gir blir sjelden brukt som fullblod. Det sentrifugeres og deles i røde blodceller, plasma og blodplater, som har helt ulik holdbarhet: røde celler i rundt 35 døgn, plasma i flere år ved dypfrysing og blodplater i bare fem til syv døgn. Den korte holdbarheten på blodplater er grunnen til at blodbanken ringer selv om lagrene så fine ut for to uker siden.
Problemet oppstår når en Rh-negativ kvinne bærer et Rh-positivt foster, noe som skjer i omtrent ti prosent av alle svangerskap i Norge. Under svangerskapet, og særlig under fødselen, kan små mengder fosterblod komme over i morens kretsløp. Immunforsvaret hennes ser D-antigenet som fremmed og lager antistoffer mot det.
Forebyggingen er en av de mest vellykkede i moderne svangerskapsomsorg. Alle gravide i Norge får bestemt blodtype og antistoffscreening tidlig i svangerskapet. Er kvinnen Rh-negativ, tas en blodprøve rundt uke 24 der man leser av fosterets Rh-type fra fritt DNA i morens blod. Viser den at fosteret er Rh-positivt, får kvinnen anti-D-immunglobulin i uke 28 og en ny dose etter fødselen. Sprøyten fjerner de fremmede fostercellene før immunforsvaret rekker å lære seg å lage egne antistoffer. Etter at ordningen ble innført, har alvorlig Rh-sykdom hos nyfødte blitt sjelden i Norge. Skal du regne ut hvilken uke du er i, finnes det en egen terminkalkulator.
Blodtypedietten bygger på ideen om at hver ABO-gruppe har sitt eget optimale kosthold. Den ideen har ingen vitenskapelig støtte. I kontrollerte studier der deltakerne fulgte de ulike kostholdene, var effekten på vekt og blodverdier den samme uansett hvilken blodtype de faktisk hadde. Det som ga utslag, var at flere av kostholdene innebærer mer grønnsaker og mindre bearbeidet mat, noe som virker for alle. Vil du regne på kropp og kosthold i stedet, finnes det verktøy for BMI og kroppsfett.
Det finnes derimot noen svake, godt dokumenterte statistiske sammenhenger mellom ABO-gruppe og sykdomsrisiko. Personer med blodtype O har litt lavere nivå av en koagulasjonsfaktor og dermed noe lavere risiko for blodpropp, mens de andre gruppene ligger litt høyere. Utslagene er små sammenliknet med røyking, blodtrykk og aktivitetsnivå, og de gir ingen grunn til å gjøre noe annerledes. Blodtypen din er ikke noe du kan endre, og den bør ikke styre valgene dine.
Blodtypen kan bare fastslås med en blodprøve. Den vanligste veien er å melde seg som blodgiver, for da typebestemmes blodet ved første tapping. Har du vært gravid eller lagt inn på sykehus, står typen som regel i journalen din, og du kan be om innsyn. Fastlegen kan også rekvirere en blodtypebestemmelse, men gjør det sjelden uten en medisinsk grunn.
Ja. Blodtype A kan skjule genotypen AO, altså ett A-allel og ett O-allel. Er begge foreldrene AO, arver barnet O fra begge i én av fire kombinasjoner, og får blodtype O. Sannsynligheten er 25 prosent når begge foreldrene faktisk er AO. Det samme gjelder for to foreldre med blodtype B.
O-negative røde blodceller har verken A-antigen, B-antigen eller D-antigen på overflaten. Da finnes det ingenting for mottakerens vanlige ABO- og Rh-antistoffer å angripe, og cellene kan brukes til alle åtte blodtyper. Derfor er O-negativt blod førstevalget i akutte situasjoner der det ikke er tid til å typebestemme pasienten.
I praksis ikke. Genene som styrer ABO og Rh er de samme hele livet. Det finnes to unntak: etter en stamcelle- eller benmargstransplantasjon lager kroppen blodceller med giverens type, og enkelte sykdommer kan svekke uttrykket av antigener midlertidig slik at typingen blir uklar. For nesten alle er blodtypen den samme fra fødsel til død.
Nei. Ideen om at hver blodtype har sitt eget optimale kosthold har ingen vitenskapelig støtte. Kontrollerte studier har funnet at folk som følger et av kostholdene får de samme effektene uansett hvilken blodtype de har. Effektene som måles skyldes at kostholdene i seg selv inneholder mer grønnsaker og mindre ferdigmat, ikke blodtypen.
Hvis en Rh-negativ kvinne bærer et Rh-positivt foster, kan fosterceller komme over i morens blodbane og få immunforsvaret hennes til å lage antistoffer mot D-antigenet. Antistoffene er ufarlige for henne, men kan krysse morkaken i et senere svangerskap og bryte ned fosterets røde blodceller. Anti-D-sprøyten fjerner de fremmede cellene før immunforsvaret rekker å reagere, og gis i uke 28 og etter fødselen.