Skriv inn høyde og vekt, så får du kroppsmasseindeksen din og hvor den ligger på skalaen. Under står også det tallet ikke forteller.
Formelen er vekt i kilo delt på høyde i meter opphøyd i andre. En person på 75 kilo og 1,80 meter får 75 delt på 3,24, altså BMI 23,1.
| BMI | Kategori | Kommentar |
|---|---|---|
| Under 18,5 | Undervekt | Bør vurderes hvis den er utilsiktet |
| 18,5–24,9 | Normalvekt | Der de fleste helseanbefalinger peker |
| 25,0–29,9 | Overvekt | Ofte uten helseeffekt hvis midjemålet er normalt |
| 30,0–34,9 | Fedme klasse I | Økt risiko for type 2-diabetes og hjertesykdom |
| 35,0–39,9 | Fedme klasse II | Betydelig økt risiko |
| 40 og over | Fedme klasse III | Høy risiko, kvalifiserer ofte til behandling |
BMI ble laget i 1830-årene av den belgiske statistikeren Adolphe Quetelet, som var ute etter å beskrive befolkninger — ikke enkeltmennesker. Det er fortsatt der metoden fungerer best. På individnivå er det tre systematiske svakheter:
En muskuløs person på 95 kilo og 1,80 meter får BMI 29,3 og havner i «overvekt», selv med lav fettprosent. Motsatt kan en person med lite muskelmasse ha BMI 23 og likevel høy fettprosent — kjent som normalvektig fedme.
Dette betyr mer for helsen enn totalmengden. Fett rundt indre organer — bukfedme — er langt sterkere knyttet til hjerte- og karsykdom og type 2-diabetes enn fett på hofter og lår. To personer med identisk BMI kan ha vidt forskjellig risikoprofil.
Fordi høyden kvadreres, overvurderer BMI systematisk høye personer og undervurderer lave. Effekten er liten på midten av høydeskalaen, men merkbar over 195 cm og under 155 cm.
Grupper der BMI ikke bør brukes alene: barn og ungdom under 18 år (bruk iso-BMI mot vekstkurver), gravide, personer med mye muskelmasse, eldre over 70 — der litt høyere BMI er forbundet med bedre prognose — og personer med amputasjoner eller væskeansamling.
Et enkelt BMI-tall er et utgangspunkt for en samtale, ikke en konklusjon. Ligger du i normalområdet og har stabil vekt, er det lite å hente på å følge tallet tætt. Ligger du utenfor, er det verdt å se på helheten: midjemål, blodtrykk, blodsukker, aktivitetsnivå og hvordan vekten har utviklet seg over tid.
Endringen over tid er ofte mer informativ enn nivået. En vektendring på mer enn fem prosent uten at du har prøvd, er verdt å nevne for fastlegen — uansett hvor på skalaen du ligger.
Regn videre: BMR-kalkulatoren anslår hvor mye energi kroppen bruker i hvile, kalorikalkulatoren regner ut daglig behov, og kroppsfettkalkulatoren gir et anslag over fettprosent.
Verdens helseorganisasjon regner 18,5 til 24,9 som normalområdet for voksne. Under 18,5 er undervekt, 25 til 29,9 er overvekt og 30 og over er fedme. Grensene er de samme for menn og kvinner.
Vekt i kilo delt på høyde i meter opphøyd i andre. En person på 75 kilo og 1,80 meter får 75 delt på 3,24, altså BMI 23,1.
På befolkningsnivå ja, på individnivå ofte ikke. BMI skiller ikke mellom muskler og fett, tar ikke hensyn til hvor fettet sitter, og treffer dårlig for svært muskuløse, eldre, gravide og barn. Midjemål gir ofte mer informasjon.
Ikke med de samme grensene. For barn og unge under 18 år brukes iso-BMI, der resultatet vurderes mot alders- og kjønnsspesifikke vekstkurver. Voksengrensene gir systematisk feil svar for barn.
Fordi muskler veier mer enn fett per volumenhet, og BMI bare ser på total vekt. En styrkeutøver kan havne i «fedme»-kategorien med under 10 prosent kroppsfett. Det er en kjent og velkjent svakhet ved målet.