Støtten du får når du ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Se beløpet, sjekk vilkårene og finn ut når foreldrepenger lønner seg mer.
Uten opptjent rett til foreldrepenger er engangsstønaden det du får — 92 648 kroner per barn.
Beløp 92 648 kr per barn (2025-sats, lagt til grunn for 2026 — fastsettes i statsbudsjettet). Kalkulatoren gir et estimat — det er NAV som fatter vedtak.
Engangsstønad er et skattefritt engangsbeløp som utbetales når du får eller adopterer barn uten å ha opptjent rett til foreldrepenger. Beløpet er 92 648 kroner per barn (2025-sats, lagt til grunn for 2026), og det fastsettes i statsbudsjettet hver høst. Får du tvillinger, utbetales stønaden to ganger, altså 185 296 kroner. Trillinger gir tre ganger beløpet.
Til forskjell fra foreldrepenger er engangsstønaden ikke knyttet til noen permisjonsperiode. Det er ett beløp, utbetalt én gang, uten meldekort, uttaksplan eller krav om at du er hjemme i et bestemt antall uker. Det gjør ordningen enkel — men også betydelig mindre verdt enn foreldrepenger for de fleste som har vært i jobb.
Hovedvilkåret er negativt formulert: du får engangsstønad hvis du ikke har rett til foreldrepenger. Retten til foreldrepenger krever at du har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti månedene før fødselen eller uttaket, og at inntekten på årsbasis tilsvarer minst halvparten av grunnbeløpet. Faller du utenfor dette, er engangsstønaden alternativet.
Typiske mottakere er studenter, hjemmeværende, personer som nettopp har kommet til Norge, unge førstegangsfødende og de som har hatt små eller sporadiske oppdrag uten fast ansettelse. Ordningen gjelder også ved adopsjon av barn under 15 år.
Foreldrepenger utgjør 100 prosent av inntekten din i 49 uker, eller 80 prosent i 59 uker, med tak på 6 G. Med en årsinntekt på 500 000 kroner tilsvarer full uttaksperiode nesten en halv million kroner — fem ganger engangsstønaden. For folk i vanlig jobb er derfor foreldrepenger åpenbart best.
Interessant blir det først i nedre del av inntektsskalaen. Har du hatt lav inntekt og likevel oppfyller opptjeningskravet, kan engangsstønaden gi mer. Vippepunktet avhenger av hvor mange uker du selv tar ut: tar du ut hele perioden på 49 uker med full dekning, ligger det rundt 98 000 kroner i årsinntekt. Tar du bare ut de 15 ukene som er mødrekvote, må inntekten opp mot 320 000 kroner før foreldrepengene passerer engangsstønaden.
| Uker du tar ut | Dekningsgrad | Vippepunkt i årsinntekt |
|---|---|---|
| 15 uker | 100 % | ca. 321 000 kr |
| 18 uker | 100 % | ca. 268 000 kr |
| 24 uker | 100 % | ca. 201 000 kr |
| 49 uker | 100 % | ca. 98 000 kr |
| 59 uker | 80 % | ca. 102 000 kr |
Vippepunktet er der brutto foreldrepenger blir like stort som engangsstønaden på 92 648 kroner. Beløpene er før skatt — engangsstønaden er skattefri, så det reelle vippepunktet ligger noe høyere.
Ett moment til: foreldrepenger gir pensjonsopptjening og teller som yrkesaktivitet, mens engangsstønad ikke gjør noen av delene. Ligger du nær vippepunktet, taler dette for foreldrepenger — men den skattefrie engangsstønaden gir på sin side flere kroner på konto her og nå. Regn på begge deler med foreldrepengekalkulatoren før du bestemmer deg.
Du søker digitalt på nav.no. Søknaden kan sendes tidligst fra 22. svangerskapsuke, og fristen er seks måneder etter fødselen. Søker du for sent, kan du miste retten helt — dette er en ren preklusjonsfrist, ikke en veiledende dato. Ved adopsjon løper fristen fra omsorgsovertakelsen.
Behandlingstiden varierer, men ligger typisk på noen få uker når søknaden er komplett. Beløpet utbetales samlet til kontoen din, uten skattetrekk. Etter fødselen starter barnetrygden automatisk, og etter fylte 13 måneder kan du søke kontantstøtte — begge deler kommer i tillegg til engangsstønaden.
Kalkulatoren gir et estimat, ikke et vedtak. Beløpet fastsettes politisk og justeres normalt hvert år, og sammenligningen mot foreldrepenger forutsetter jevn inntekt og et enkelt uttaksmønster. Det er alltid NAV som vurderer opptjening, fastsetter beløp og fatter vedtak i din sak.
Engangsstønaden er 92 648 kroner per barn (2025-sats, lagt til grunn for 2026). Får du tvillinger, utbetales beløpet to ganger, altså 185 296 kroner. Beløpet fastsettes i statsbudsjettet og justeres normalt hvert år.
Du får engangsstønad hvis du føder eller adopterer barn og ikke har opptjent rett til foreldrepenger, altså ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti månedene før fødselen. Du må være medlem av folketrygden og bo i Norge. Studenter, hjemmeværende, nyankomne og personer med for lav eller for kort inntekt er de typiske mottakerne.
Ja. Engangsstønaden er skattefri og skal ikke føres i skattemeldingen. Foreldrepenger er derimot skattepliktig inntekt, noe som gjør at engangsstønaden er mer verdt enn et like stort bruttobeløp i foreldrepenger.
Tar du ut hele stønadsperioden på 49 uker med 100 prosent dekning, går foreldrepenger forbi engangsstønaden ved en årsinntekt på rundt 98 000 kroner før skatt. Tar du ut færre uker, må inntekten være tilsvarende høyere: ved 18 uker ligger vippepunktet rundt 268 000 kroner. Fordi engangsstønaden er skattefri, ligger det reelle vippepunktet noe høyere.
Du kan søke digitalt på nav.no fra 22. svangerskapsuke, og senest seks måneder etter fødselen. Søker du for sent, kan du miste retten helt. Ved adopsjon gjelder fristen fra omsorgsovertakelsen.
Ja. Har du hatt lav inntekt, kan engangsstønaden gi mer enn foreldrepengene. Da kan du velge engangsstønad i stedet. Valget er endelig for denne fødselen, så regn på begge alternativene før du søker.