14 spørsmål om bolig, tid, erfaring, allergi og stell. Testen matcher svarene dine mot kravprofilen til åtte raser og foreslår den som passer livet ditt — ikke den du synes er finest.
Dette er ikke en personlighetstest. Spørsmålene handler om praktiske forhold: hvor du bor, hvor mange timer du faktisk er hjemme, hvor mye hår du tåler på sofaen, og hvor mye bjeffing naboene lever med. Svar realistisk — ikke slik du håper at hverdagen din blir.
Resultatet er et forslag, ikke en fasit. En hund er en avgjørelse på ti til femten år, og de fleste som angrer, angrer på tidsbruken. Ikke på rasen.
Det første man bør vite før man leser noe som helst om raser, er at rasen betyr mindre for hvordan hverdagen blir enn tre andre ting: hvor mye tid du bruker på hunden, hvor tålmodig du er de første to årene, og hvor konsekvent du trener. En labrador som aldri får gjøre noe, blir en vanskelig hund. En border collie hos noen som jobber med den hver dag, blir en enkel hund.
Variasjonen innenfor en rase er dessuten større enn folk tror. To søsken fra samme kull kan ha tydelig ulikt temperament, og ulike linjer innenfor samme rase kan være avlet for helt forskjellige formål. En schæfer fra brukslinje og en schæfer fra utstillingslinje er i praksis to ulike hunder å leve med.
Rasen sier likevel noe. Den sier hvor mye pels du må regne med, omtrent hvor stor hunden blir, hvilke helseproblemer som er overrepresentert, og hvilken type arbeid hunden er avlet for. Det siste er det viktigste. En hund som er avlet for å gjete i åtte timer om dagen, mister ikke det behovet fordi den tilfeldigvis bor i en leilighet.
Det er en ubehagelig sammenheng i hundeverdenen: rasene folk oftest ønsker seg, er ikke de samme som rasene folk oftest lykkes med. Border collie er det tydeligste eksempelet. Den er lærenem, arbeidsvillig og vakker, og den ligger øverst på enhver liste over «smarteste hunderaser». Nettopp derfor havner den hos folk uten erfaring.
Problemet er at intelligens hos hund ikke betyr «lett å ha». Det betyr «finner på noe selv hvis du ikke gir den noe». En understimulert border collie begynner å gjete barn, sykler, biler og støvsugeren, og den utvikler stressatferd raskere enn de fleste andre raser. Det samme gjelder schæfer, malinois og jakthunder fra arbeidslinje.
Rasene som tilgir mest hos en førstegangseier, er som regel de som ikke er avlet for selvstendig arbeid: labrador, golden retriever og cavalier king charles spaniel. De er samarbeidsvillige nesten uansett hva du gjør feil, og de tar sjelden egne initiativ du må rydde opp i etterpå.
Kostnadene er den delen folk undervurderer mest. Selve valpen er en engangssum på 20 000 til 35 000 kroner fra en seriøs oppdretter, men det er de løpende utgiftene som avgjør om hundeholdet blir bærekraftig. Tallene under er realistiske årlige anslag for norske forhold, med spenn fra en liten, kortpelset hund til en stor hund som må klippes.
| Utgift | Lavt anslag | Høyt anslag | Kommentar |
|---|---|---|---|
| Fôr | 4 000 kr | 12 000 kr | Avhenger mest av størrelse. En stor hund spiser tre ganger så mye som en liten. |
| Forsikring | 3 000 kr | 9 000 kr | Stiger kraftig med alder. Noen raser er dyre å forsikre fra dag én. |
| Veterinær, rutine | 1 800 kr | 4 000 kr | Vaksine, ormekur, årskontroll og tannsjekk. |
| Utstyr og slitasje | 1 500 kr | 3 500 kr | Bånd, seler, senger, leker, poser. Alt går i stykker. |
| Pass i ferier | 3 000 kr | 15 000 kr | Posten flest glemmer. Hundepensjonat koster 400–700 kroner per døgn. |
| Kurs og trening | 0 kr | 6 000 kr | Høyest det første året. Valpekurs er godt brukte penger. |
| Klipping og trimming | 0 kr | 10 000 kr | Gjelder puddel, mange terriere og alt med krøllpels. |
| Sum per år | 13 300 kr | 59 500 kr | De fleste havner mellom 15 000 og 35 000 kroner. |
I tillegg kommer det uforutsette, og det er der økonomien faktisk bråkner. En korsbåndsoperasjon ligger ofte mellom 25 000 og 45 000 kroner. En operasjon fordi hunden spiste en sokk, koster gjerne 20 000 til 30 000. Forsikringen dekker mye, men sjelden alt, og de fleste avtaler har et årlig tak som nås raskere enn folk tror.
Penger klarer de fleste å finne. Tid er vanskeligere. For en voksen, frisk hund bør du regne med følgende hver dag — også når det regner og du har møte klokka åtte:
Det blir halvannen til tre timer om dagen, hver dag, i ti til femten år. En valp krever mer: de første månedene må noen være hjemme nesten hele tiden, og nattsøvnen blir brutt i ukevis. Det er dette folk undervurderer, ikke pengene.
Er du borte åtte til ni timer hver dag uten noen form for hundepass, bør du vente. Ingen rase er «grei å ha alene» så lenge, og løsningen er ikke å velge en roligere rase. Den er å endre hverdagen først.
Kjøper du valp, er det én regel som betyr mer enn alle andre: du skal møte mora, i hjemmet der valpene har vokst opp. Ikke på en parkeringsplass, ikke «hun er hos veterinæren i dag», ikke bilder på telefonen. Ser du ikke mora sammen med kullet i miljøet de er født i, skal du gå.
Grunnen er både helsemessig og atferdsmessig. Mora sier deg mye om temperamentet du kan vente deg. Miljøet sier deg om valpene har fått normal stimulering de første åtte ukene, som er den viktigste perioden i hele hundens liv. En valp som har stått i et bur i en låve, bærer det med seg i årevis.
Andre ting du bør sjekke:
Import av billige valper fra utlandet er et vedvarende problem, også i Norge. Valpene kommer ofte med mangelfulle papirer, uten forsvarlig vaksinasjon, og med atferdsproblemer som følger av at de ble tatt fra mora altfor tidlig. Prisen ser lav ut i annonsen. Den er det sjelden når regnskapet gjøres opp fem år senere.
De fleste som skal ha hund, leter etter valp. Det er verdt å vurdere en voksen hund i stedet. Du slipper valpetiden med nattevakter og ødelagte lister, du ser hvor stor hunden faktisk ble, du vet hvordan pelsen er, og du kan møte temperamentet før du bestemmer deg — i stedet for å gjette ut fra et kull på åtte uker.
Seriøse omplasseringsorganisasjoner er dessuten ærlige om utfordringene. De vil heller si nei til deg enn å få hunden i retur, og de sier rett ut om hunden ikke kan være sammen med barn eller ikke tåler å være alene. En som skal selge en valp, har ikke alltid det samme insentivet.
Hunder havner til omplassering av mange grunner, og de fleste handler om eierens liv, ikke om hunden: samlivsbrudd, sykdom, flytting, en jobb som ble annerledes enn planlagt. Det betyr at det hele tiden finnes helt vanlige, velfungerende hunder som trenger et nytt hjem.
Et ærlig råd: denne siden prøver ikke å overtale deg til å skaffe hund. Hundehold er bra for mange og feil for like mange, og det er ingen skam i å konkludere med at det ikke passer akkurat nå. Lån heller en hund av noen du kjenner i en uke først, gjerne i en travel uke. Det er den beste testen som finnes, og den er gratis.
Svarene dine bygger opp en profil på seks akser: hvor mye aktivitet du kan gi, hvor mye stell og pelsfelling du tåler, hvor mye plass du har, hvor mye erfaring du har, hvor mye bjeffing omgivelsene tåler og hvor mye hunden må være alene. Hver rase har en tilsvarende kravprofil, og testen velger den rasen der avviket mellom det du kan gi og det rasen krever, er minst.
Regn med 15 000 til 35 000 kroner i året når fôr, forsikring, rutinemessig veterinær, utstyr, pass i ferier og eventuell klipping er tatt med. Selve valpen koster typisk 20 000 til 35 000 kroner fra en seriøs oppdretter. I tillegg kommer det uforutsette: en korsbåndsoperasjon ligger ofte mellom 25 000 og 45 000 kroner.
Cavalier king charles spaniel, labrador og golden retriever er de tryggeste valgene for folk uten erfaring, fordi de er samarbeidsvillige og tilgir mye. Border collie og schæfer er blant de vanskeligste, fordi de er så arbeidsvillige at de finner sine egne oppgaver hvis du ikke gir dem noen. At en rase er populær, betyr ikke at den er lett.
Regn med halvannen til tre timer daglig for en voksen hund: 60 til 120 minutter lufting fordelt på flere turer, 15 til 30 minutter trening eller aktivisering, og 15 til 30 minutter til mat, stell og rydding. En valp krever mer, og de første månedene kan ikke planlegges bort.
Omplassering er undervurdert. Du får en hund som allerede er ferdig med valpetiden, du vet størrelsen, pelsen og temperamentet, og seriøse omplasseringsorganisasjoner er ærlige om utfordringene. En valp gir deg mer kontroll over sosialiseringen, men koster mer i både penger og tid det første året.