Merverdiavgift er en avgift på forbruk. Den kreves inn av butikkene, men det er du som betaler den — og i Norge står den allerede inne i prisen på hylla.
Legg inn beløpene fra en kvittering og velg satsen for hver linje. Kalkulatoren regner ut hvor mye av totalen som er avgift til staten.
Satsene er veiledende og fastsettes årlig i statsbudsjettet. Gjeldende satser står hos Skatteetaten. Skal du regne motsatt vei, fra pris uten moms til pris med, bruker du mva-kalkulatoren.
Merverdiavgift — i dagligtale moms — er en avgift staten legger på omsetning av varer og tjenester. Den ble innført i Norge i 1970 og er i dag en av de største inntektskildene til statskassen.
Den vanligste misforståelsen er at moms er noe bedriftene betaler. Formelt er det riktig at det er bedriften som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, som fyller ut mva-meldingen og som overfører pengene til staten. Men bedriften betaler ikke avgiften av egen lomme. Den krever den inn av kunden og videresender den.
Mekanismen som gjør dette mulig heter fradragsrett. En momsregistrert virksomhet trekker fra all moms den selv har betalt på innkjøp, og betaler bare inn differansen mellom moms på salg og moms på kjøp. Det er nettopp denne differansen — merverdien som er skapt i akkurat det leddet — avgiften har navnet sitt fra.
Resultatet er at avgiften ruller gjennom hele produksjonskjeden uten å sette seg fast, helt til den når noen som ikke har fradragsrett. Det er deg. Forbrukeren er den siste i rekken, og bærer hele beløpet.
Eksempelet over bruker 15 prosent for å følge en matvare. Legg merke til at staten får 45 kroner uansett hvor mange ledd varen går gjennom. Det er en villet egenskap: avgiften skal ikke straffe lange verdikjeder eller favorisere bedrifter som gjør alt selv. Økonomer kaller det at avgiften er nøytral mellom organisasjonsformer.
Har du handlet i USA, kjenner du irritasjonen: skiltet sier 9,99 dollar, men i kassa blir det 10,86. Salgsskatten kommer på til slutt. I Norge skjer aldri dette. Prisen på hylla er prisen du betaler.
Forklaringen er dels regelverk, dels praktisk. Norsk markedsføringsregelverk krever at pris oppgitt til forbruker skal være den totale prisen inkludert alle avgifter. Det gjør det mulig å sammenligne to varer uten å regne.
Den praktiske delen er at Norge har én sats per varetype for hele landet. I USA fastsettes salgsskatten av delstat og ofte også av kommune, slik at samme kjede kan ha flere hundre ulike satser. Da lar det seg ikke gjøre å trykke en riktig sluttpris på emballasjen sentralt.
Bivirkningen er at momsen er nesten usynlig for norske forbrukere. Betaler du 500 kroner for et par sko, tenker du sjelden på at 100 av dem gikk rett til staten. Kalkulatoren øverst på siden finnes nettopp for å gjøre det synlig.
En vanlig regnefeil: momsen på en vare til 500 kroner er ikke 125 kroner. Satsen på 25 prosent regnes av prisen før moms. Varen koster 400 uten avgift, momsen er 100, og 100 av 500 tilsvarer 20 prosent av det du betaler. Skal du finne momsen i en sluttpris med 25 prosent sats, deler du på 5.
Norge har én alminnelig sats og to reduserte, i tillegg til nullsats for enkelte områder. Satsene vedtas av Stortinget hvert år i forbindelse med statsbudsjettet, så tallene under skal leses som veiledende.
| Sats | Gjelder typisk | Eksempler |
|---|---|---|
| 25 % | Alminnelig sats — alt som ikke har egen regel | Klær, elektronikk, møbler, restaurantbesøk, håndverkertjenester, brus og godteri |
| 15 % | Næringsmidler | Mat og drikke du tar med hjem fra butikken, også ferdigmat i dagligvare |
| 12 % | Persontransport, overnatting, kultur og idrett | Buss, tog, innenlandsfly, drosje, hotell, kino, museum, inngang til idrettsarrangement |
| 0 % | Fritatt omsetning | Bøker i siste omsetningsledd, aviser, eksport ut av Norge |
Grensedragningene er der de fleste blir forvirret. Kjøper du en ferdig salat i dagligvarebutikken og tar den med hjem, er det næringsmiddel og 15 prosent. Setter du deg ned og spiser den samme salaten på kaféen, er det servering og 25 prosent. Kjøper du den som take-away fra samme kafé, er vi tilbake på 15. Regelen følger ikke maten, men om det ytes en serveringstjeneste.
Tilsvarende gjelder for transport: selve bussbilletten har 12 prosent, mens leiebil har 25, fordi du da kjøper rådighet over en bil og ikke en transporttjeneste.
Den reduserte matmomsen ble innført i 2001 og begrunnes fordelingspolitisk. Husholdninger med lav inntekt bruker en større andel av inntekten på mat enn husholdninger med høy inntekt. En flat avgift på alt forbruk treffer derfor relativt hardere nedover i inntektsfordelingen, og lavere sats på en nødvendighetsvare demper den effekten.
Argumentet er omstridt blant økonomer. Kritikken er at husholdninger med høy inntekt bruker flere kroner på mat i absolutte tall og dermed får størst nytte av rabatten målt i kroner, og at det ville være mer treffsikkert å ha én sats og heller støtte lavinntektsgrupper direkte. Flere offentlige utvalg har foreslått nettopp det. Politisk har forslaget aldri fått flertall.
Dette er den enkeltdistinksjonen flest blander. Begge betyr at du ikke ser moms på kvitteringen, men konsekvensen for selgeren er helt ulik.
| Egenskap | Fritatt (nullsats) | Unntatt |
|---|---|---|
| Moms på salget | 0 % | Ingen — utenfor systemet |
| Fradrag for moms på innkjøp | Ja, fullt | Nei |
| Registrert i mva-registeret | Ja | Nei, ikke for denne omsetningen |
| Eksempler | Bøker, aviser, eksport | Helsetjenester, undervisning, utleie av bolig, finansielle tjenester |
Er en virksomhet fritatt, er den inne i systemet med en sats på null. Den krever ingen moms av kunden, men får igjen all moms den har betalt på papir, trykking og lokaler. Det er en reell subsidie.
Er den unntatt, står den utenfor. Legen krever ingen moms av pasienten, men får heller ikke fradrag for momsen på utstyr og husleie. Den momsen blir en kostnad som legges inn i prisen på behandlingen — du betaler den, den er bare ikke synlig på regningen.
Norsk moms skal betales på varer som føres inn i Norge, uansett hvor de er kjøpt. Poenget er at en vare skal avgiftsbelegges der den forbrukes, slik at utenlandske nettbutikker ikke får et kunstig fortrinn overfor norske.
Siden 2020 har Norge hatt VOEC-ordningen — VAT On E-Commerce. Utenlandske nettbutikker kan registrere seg, kreve inn norsk moms i kassa og sende den til Skatteetaten. Da er varen ferdig avgiftsbehandlet når den krysser grensen.
Forskjellen merkes tydelig i praksis:
VOEC gjelder varesendinger under en beløpsgrense per vare, og enkelte varegrupper — blant annet mat, alkohol og tobakk — står utenfor ordningen uansett beløp. Grensene justeres, så sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten eller Tolletaten før du bestiller. Skal du regne på hva en utenlandsk bestilling faktisk koster inkludert avgifter, kan tollkalkulatoren hjelpe.
Merverdiavgiften er en av statens tre store inntektskilder, sammen med skatt på inntekt og formue fra personer og inntektene fra petroleumsvirksomheten. De siste årene har momsinntektene ligget i størrelsesorden 350 til 400 milliarder kroner i året.
For en gjennomsnittlig husholdning betyr dette titusenvis av kroner i året. Bruker du 400 000 kroner på forbruk, og gjennomsnittssatsen på det du kjøper ligger rundt 20 prosent av sluttprisen, har du betalt i størrelsesorden 80 000 kroner i moms — uten å ha fylt ut et eneste skjema.
Det er verdt å ha med når man diskuterer hvor høyt skattetrykket er. Skattekalkulatoren viser hva du betaler av lønnen din, men den fanger ikke opp avgiftene du betaler når pengene brukes.
Denne siden handler om moms sett fra kundens side. Driver du næringsvirksomhet, snur perspektivet: da må du vite når registreringsplikten inntrer, hvilke terminer mva-meldingen skal leveres i, og hvordan du fører inngående og utgående avgift. Alt det ligger på siden om merverdiavgift for næringsdrivende, som også har kalkulator for å legge til og trekke fra moms på et beløp.
Skal du skrive en faktura med korrekt momsangivelse, finnes en ferdig fakturamal. Vurderer du å starte for deg selv, gir guiden om å starte bedrift oversikt over registreringene som kreves.
Satser og beløpsgrenser endres. Alle tall på denne siden er veiledende. Stortinget vedtar satsene hvert år, og beløpsgrensene for VOEC og fritak justeres. Sjekk alltid skatteetaten.no for gjeldende satser før du regner på noe som betyr penger.
Nei. Bedriftene krever inn momsen og sender den videre til staten, men de trekker fra momsen de selv har betalt på sine innkjøp. Netto blir avgiften båret av den siste i kjeden som ikke kan trekke fra, og det er forbrukeren. Derfor kalles moms en forbruksavgift og ikke en bedriftsskatt.
Fordi markedsføringsregelverket krever at prisen mot forbruker skal være den totale prisen du faktisk betaler. I USA legges salgsskatten på i kassa fordi satsen varierer mellom delstater og kommuner, og prisen på hylla derfor ikke ville stemme overalt. I Norge er satsen den samme i hele landet.
Matvarer har redusert sats på 15 prosent. Av en pris på 115 kroner er 15 kroner moms og 100 kroner varens pris uten avgift. Regnestykket går ikke ved å ta 15 prosent av sluttprisen, for satsen regnes av prisen før moms.
Fritatt betyr null prosent moms på salget, men selgeren får likevel trekke fra momsen på sine innkjøp. Unntatt betyr at hele virksomheten står utenfor momssystemet, og da får selgeren heller ikke fradrag. Fritak er derfor gunstigere enn unntak, selv om begge betyr at du ikke ser moms på fakturaen.
Ja. Norsk moms skal betales på varer som innføres til Norge uansett hvor de er kjøpt. Er butikken registrert i VOEC-ordningen, betaler du momsen direkte i nettbutikken og varen går rett hjem. Er den ikke det, kreves momsen inn ved grensen, som regel med et fortollingsgebyr fra transportøren i tillegg.
Merverdiavgiften er en av statens største enkeltinntekter og har de siste årene ligget i størrelsesorden 350 til 400 milliarder kroner i året. Det er på nivå med det staten henter inn i skatt på alminnelig inntekt fra personer. Eksakte tall for et gitt år finner du i statsbudsjettet.