Legg inn lønn og fradrag, og se hvordan skatten fordeler seg på alminnelig inntekt, trygdeavgift og trinnskatt — med marginalskatt og netto per måned.
Renteinntekter, utleie, gevinst på fond
Begrenset til øvre grense
Gir fradrag direkte i skatten, ikke i inntekten
| Trinn | Intervall | Sats | Av din lønn | Skatt |
|---|
Kalkulatoren bruker satser som har stått over tid og er ment som overslag. Satser, grenser og fradragsbeløp vedtas på nytt hvert år. Gjeldende tall og bindende beregning finner du hos Skatteetaten.
Norsk lønnsbeskatning ser komplisert ut på skatteoppgjøret, men bygger på tre størrelser som beregnes uavhengig av hverandre. Forstår du disse tre, forstår du hele tallet nederst.
Alminnelig inntekt er alt du har tjent, minus alt du har fradrag for. Lønn, renteinntekter, leieinntekter og gevinster går inn. Renteutgifter, reisefradrag, fagforeningskontingent og minstefradrag trekkes fra. På det som blir igjen — etter at personfradraget også er trukket — betaler du 22 prosent.
Dette er den eneste av de tre delene som påvirkes av fradrag. Det er derfor et fradrag i inntekt er verdt 22 prosent av beløpet for de aller fleste. Vi går nærmere inn på det på siden om skattefradrag.
Trygdeavgiften beregnes av personinntekten — altså brutto lønn, uten noen fradrag i det hele tatt. Satsen for lønnsinntekt har ligget på 7,7 prosent, mens pensjon har lavere sats og næringsinntekt høyere.
Avgiften har en nedre grense: tjener du under omtrent 100 000 kroner, betaler du ingenting. Rett over grensen trappes den opp med høy sats til den når det ordinære nivået. Det gir en kort inntektssone der marginalskatten er svært høy — noe studenter med sommerjobb kan merke.
Trinnskatten er den progressive delen. Den beregnes også av brutto personinntekt, og legges på i fem trinn:
| Trinn | Fra og med | Til og med | Sats |
|---|---|---|---|
| Trinn 1 | ca. 217 000 | ca. 306 000 | 1,7 % |
| Trinn 2 | ca. 306 000 | ca. 697 000 | 4,0 % |
| Trinn 3 | ca. 697 000 | ca. 942 000 | 13,7 % |
| Trinn 4 | ca. 942 000 | ca. 1 410 000 | 16,7 % |
| Trinn 5 | ca. 1 410 000 | — | 17,7 % |
Legg merke til spranget fra trinn 2 til trinn 3. Satsen mer enn tredobles, og det er her de fleste først kjenner at en lønnsøkning gir mindre igjen enn ventet. Grensene justeres normalt opp hvert år i takt med lønnsveksten, så tallene over er avrundet og veiledende.
To fradrag får du automatisk, uten å gjøre noe.
Minstefradraget er et standardfradrag i lønnsinntekten, ment å dekke utgifter du har for å kunne jobbe. Det beregnes som en prosentandel av lønnen — 46 prosent har vært satsen — men med et øvre tak på i overkant av 90 000 kroner. I praksis betyr taket at alle som tjener over rundt 200 000 kroner får nøyaktig samme minstefradrag i kroner.
Har du faktiske utgifter som overstiger minstefradraget, kan du kreve dem i stedet. For de aller fleste lønnsmottakere er det ikke aktuelt, og det er en viktig grunn til at mange fradrag i praksis ikke gir noe: de må overstige et minstefradrag du allerede har fått.
Personfradraget er et bunnfradrag i alminnelig inntekt som alle får. Det har ligget rundt 108 000 kroner. Fordi det trekkes fra før 22-prosentsatsen, er det verdt omtrent 24 000 kroner i redusert skatt for alle med inntekt over grensen. Det er dette fradraget som gjør at gjennomsnittsskatten din er lavere enn marginalskatten.
Dette er den mest utbredte misforståelsen i norsk personbeskatning, og den koster folk penger i form av dårlige valg.
Gjennomsnittsskatten er samlet skatt delt på samlet inntekt. Det er tallet som svarer på «hvor mye av lønnen min går til skatt».
Marginalskatten er hva du betaler av den neste kronen. Den er alltid høyere, fordi personfradrag og minstefradrag skjermer de første kronene du tjener, mens den siste kronen ikke får noen slik skjerming.
Konsekvensen: påstanden «jeg havner i en høyere skatteklasse hvis jeg tar den overtiden» er feil. Norge har ingen skatteklasser. Når du passerer en trinngrense, gjelder den nye satsen bare for kronene over grensen. Du sitter alltid igjen med mer etter skatt når du tjener mer — det er bare andelen du beholder som synker.
Skal du regne på hva ekstravakter faktisk gir, er overtidskalkulatoren et bedre verktøy, og lønnskalkulatoren viser brutto mot netto per måned.
I tillegg til skatt på inntekt kommer skatt på formue for dem som har netto formue over bunnfradraget. Grunnlaget er verdien av det du eier minus gjelden din, verdsatt etter egne regler der primærbolig verdsettes langt lavere enn markedsverdi, mens bankinnskudd teller fullt ut.
Bunnfradraget har ligget rundt 1,7 millioner kroner for enslige og det dobbelte for ektefeller. Over grensen betales formuesskatt til kommune og stat, med høyere sats over et høyere trinn. Fordi verdsettingsreglene varierer sterkt mellom formuestyper, er formuesskatt ikke tatt med i kalkulatoren over.
Skattekortet er ikke en regning — det er en prognose. Skatteetaten anslar hva du kommer til å tjene og hvilke fradrag du får, og setter en trekkprosent som skal treffe. Arbeidsgiver henter kortet elektronisk og trekker deretter.
Blir prognosen feil, blir trekket feil. Typiske årsaker:
Du kan endre skattekortet når som helst i året, så mange ganger du vil. Det gjøres på skatteetaten.no ved å oppdatere anslagene for inntekt, gjeld og renter. Nytt kort gjelder fra neste lønnsutbetaling.
Merk hvilken vei feilen går. Har du trukket for lite, får du restskatt med renter. Har du trukket for mye, får du pengene igjen — men uten renter av betydning. Et skattekort som treffer, er derfor bedre enn et som med vilje er satt for høyt.
Ved skatteoppgjøret sammenlignes det du faktisk skulle betalt med det som ble trukket.
Restskatt betyr at du skylder. Beløp under en liten bagatellgrense kreves ikke inn. Over det kommer det krav med forfall, og restskatt over en viss størrelse deles i to terminer. Det legges på rentetillegg regnet fra midten av inntektsåret, siden staten har hatt pengene til gode hele tiden.
Tilgodebeløp betyr at du har betalt for mye, og pengene utbetales til kontoen som står registrert. Har du ubetalte krav mot det offentlige, motregnes de først.
Vet du allerede i januar at du får restskatt, kan du betale tilleggsforskudd før fristen i slutten av mai og slippe rentetillegget. Fristene for hele skatteåret er samlet på siden om når du må levere skattemeldingen.
Alle tall er veiledende. Satser, trinngrenser, minstefradrag, personfradrag og beløpsgrenser fastsettes på nytt hvert år i statsbudsjettet. Kalkulatoren gir et overslag for en vanlig lønnsmottaker, og håndterer ikke næringsinntekt, pensjonistskatt, formuesskatt eller delvis skattemessig bosetting i Norge. Bruk skatteetaten.no når svaret skal være riktig.
Tre deler. Skatt på alminnelig inntekt med flat sats på 22 prosent, trygdeavgift som beregnes av personinntekten, og trinnskatt som legges på i fem trinn etter hvor høy lønnen er. Bare den første delen påvirkes av fradrag i inntekt.
Nei. Norge har ikke skatteklasser der hele inntekten beskattes med en høyere sats. Et nytt trinn i trinnskatten gjelder bare kronene over grensen. Tjener du 1000 kroner mer og passerer en grense, betaler du høyere sats på de siste kronene, aldri på det du tjente fra før. Å takke nei til lønnsøkning eller overtid av skattegrunner lønner seg aldri.
Marginalskatten er hva du betaler av den neste kronen du tjener. Gjennomsnittsskatten er samlet skatt delt på samlet inntekt. Marginalskatten er alltid høyest, fordi de første kronene er skjermet av personfradrag og minstefradrag. En vanlig lønnsmottaker kan ha 34 prosent marginalskatt og 25 prosent gjennomsnittsskatt samtidig.
Fordi arbeidsgiver har trukket for lite gjennom året. Det skjer typisk ved lønnsøkning, ny jobb, bonus, flere arbeidsgivere samtidig, salg av aksjer eller når rentefradraget ble mindre enn skattekortet forutsatte. Løsningen er å endre skattekortet, og å betale tilleggsforskudd før fristen dersom året allerede er omme.
Nei. Trinnskatt og trygdeavgift beregnes av personinntekten, altså brutto lønn før fradrag. Fradrag som renteutgifter, reisefradrag og fagforeningskontingent reduserer bare alminnelig inntekt, og gir dermed 22 prosent av beløpet i redusert skatt. Unntaket er BSU, som er et fradrag direkte i skatten.
Den er ment som et overslag for en vanlig lønnsmottaker med standard fradrag. Den tar ikke hensyn til formuesskatt, særskilte skattefradrag, pensjonistskatt, næringsinntekt eller regler for personer som bare har bodd deler av året i Norge. Satsene endres hvert år, og Skatteetatens egen kalkulator gir det bindende svaret.