Velg type varmepumpe og legg inn strømpris og oppvarmingsforbruk. Kalkulatoren regner ut årlig innsparing og hvor mange år investeringen bruker på å betale seg selv.
Prisen på en varmepumpe avhenger nesten helt av hvilken type varme den henter og hvor den leverer den. Alle prisene under er ferdig montert inkludert mva, og må leses som intervaller — boligens størrelse, tilkomst og grunnforhold gir store utslag.
| Type | Pris montert | Typisk SCOP | Passer for |
|---|---|---|---|
| Luft-luft | 15 000–35 000 kr | 3,5–4,5 | Bolig med åpen planløsning og panelovner |
| Luft-vann | 80 000–150 000 kr | 2,8–3,5 | Bolig med vannbåren varme eller gulvvarme |
| Væske-vann (bergvarme) | 150 000–300 000 kr | 3,5–4,5 | Store boliger med høyt varmebehov |
| Avtrekksvarmepumpe | 60 000–110 000 kr | 2,5–3,5 | Nyere, tette boliger med balansert ventilasjon |
For bergvarme utgjør energibrønnen alene 60 000–120 000 kroner. Prisen følger dybden — typisk 150–250 meter til rundt 400–600 kroner per meter — og stiger kraftig hvis det er mye løsmasse før fjellet. Be alltid om at boredybden er del av tilbudet, ikke en ettersendt regning.
En varmepumpe lager ikke varme — den flytter varme fra ute til inne, og bruker strøm bare til å drive kompressoren. Forholdet mellom varmen du får ut og strømmen du putter inn kalles virkningsgrad:
SCOP 4,0 betyr at pumpen i snitt leverer fire kilowattimer varme per kilowattime strøm. Selve poenget er at virkningsgraden faller når det blir kaldt, altså nettopp når du trenger mest varme. Se etter SCOP oppgitt for kaldt klima (Helsinki-referansen), ikke gjennomsnittsklima (Strasbourg) — forskjellen er ofte et helt poeng.
Enova gir støtte til væske-vann-varmepumpe (bergvarme) og luft-vann-varmepumpe, i størrelsesorden 10 000 kroner per anlegg. Luft-til-luft-varmepumper støttes ikke — de regnes som så lønnsomme i seg selv at de ikke trenger støtte.
Regnestykket har fire variabler: hva anlegget koster, hvor stor del av varmebehovet det dekker, hvor høy SCOP-en er og hva strømmen koster. En luft-luft-pumpe dekker typisk 50–70 prosent av varmebehovet i en bolig med panelovner, fordi varmen sprer seg dårlig til rom bak lukkede dører. Vannbårne anlegg dekker 90–95 prosent og varmer i tillegg tappevannet.
Tommelfingerregelen er enkel: luft-luft lønner seg for nesten alle som har elektrisk oppvarming og et forbruk over 10 000 kilowattimer i året. Bergvarme lønner seg først når du har vannbåren varme, et forbruk over 25 000 kilowattimer og planlegger å bli boende i minst 15 år.
En vanlig feil er å kjøpe for stor pumpe. En overdimensjonert varmepumpe starter og stopper hele tiden når det er mildt, og hver oppstart koster både strøm og slitasje. Riktig dimensjonering treffer varmebehovet ved rundt −5 til −10 °C og lar panelovnene ta de få kaldeste dagene.
Plassering betyr like mye som størrelse. Innedelen skal stå høyt og fritt i det rommet varmen skal spres fra, og utedelen bør stå skjermet mot slagregn og med fritt avløp for kondensvann — is under utedelen er en klassisk vintersak.
Regn med drift og vedlikehold. Filtre skal vaskes 2–4 ganger i året, og service hvert andre til tredje år koster 1 500–3 000 kroner. En pumpe som aldri renses, kan miste 10–20 prosent av virkningsgraden — det spiser opp innsparingen raskere enn de fleste tror.
Innsparingen følger strømprisen tilnærmet lineært: dobles prisen, halveres nedbetalingstiden. Merk samtidig at strømstøtteordningen demper effekten — når staten dekker en stor del av prisen over terskelen, blir den marginale innsparingen per spart kilowattime lavere enn spotprisen tilsier. Regn derfor med den prisen du faktisk betaler etter støtte, ikke børsprisen.
Regn videre: bruk strømkalkulatoren for å finne din faktiske pris per kilowattime, strømstøtte for hva staten dekker, og lånekalkulatoren hvis anlegget skal finansieres. Vurderer du solceller på taket i samme slengen, se hva koster solceller.
Ferdig montert koster en luft-til-luft-varmepumpe typisk 15 000 til 35 000 kroner i 2026. Enkle modeller til små boliger ligger nederst, mens kraftige pumper med god virkningsgrad ved lave temperaturer og pen innedel ligger øverst. Monteringen utgjør normalt 6 000 til 12 000 kroner av totalen.
COP er virkningsgraden ved étt bestemt driftspunkt, mens SCOP er årsvirkningsgraden gjennom en hel fyringssesong med varierende utetemperatur. SCOP 4,0 betyr at pumpen leverer 4 kilowattimer varme per kilowattime strøm i snitt over året. Siden det er årsforbruket som havner på strømregningen, er SCOP tallet du skal sammenligne — og du bør se på verdien for kaldt klima, ikke bare gjennomsnittsklima.
Enova støtter væskevann-varmepumpe (bergvarme) og luft-vann-varmepumpe med et fast beløp i størrelsesorden 10 000 kroner, mens luft-til-luft-varmepumper ikke støttes. Satsene og vilkårene endres jevnlig, så sjekk enova.no før du bestiller. Støtten utbetales etter at anlegget er ferdig installert og dokumentert.
En luft-til-luft-varmepumpe i en normal enebolig sparer typisk 5 000 til 10 000 kilowattimer i året, altså 6 000 til 12 000 kroner med en strømpris på 1,20 kroner per kilowattime. Luft-vann og bergvarme sparer mer fordi de dekker nesten hele varmebehovet og også varmer tappevannet, men koster tilsvarende mer å installere.
En luft-til-luft-varmepumpe varer normalt 10 til 15 år. Luft-vann-anlegg ligger på 15 til 20 år, mens en energibrønn til bergvarme har over 50 års levetid selv om selve varmepumpen må byttes etter 20 til 25 år. Årlig rens av filtre og service hvert andre til tredje år forlenger levetiden merkbart.
Bergvarme lønner seg i boliger med stort varmebehov, vannbåren varme fra før og lang eiertid — typisk over 200 kvadratmeter og et forbruk over 25 000 kilowattimer i året. Har du panelovner og et forbruk under 20 000 kilowattimer, gir en luft-til-luft-varmepumpe langt raskere nedbetaling, siden investeringen er en tidel så stor.