Vurder 30 påstander på en skala fra 1 til 5 og få din RIASEC-kode: tre bokstaver som peker mot yrker der folk med dine interesser trives.
Poeng per type, fra 5 til 25. De tre blå søylene er koden din.
Testen over bygger på RIASEC-modellen, utviklet av den amerikanske psykologen John Holland i 1959. Hollands utgangspunkt var enkelt: yrkesvalg er et uttrykk for personlighet. Vi trekkes mot arbeidsmiljøer der vi får gjort mer av det vi liker, sammen med folk som likner oss, og vi mistrives der hverdagen består av oppgaver som strider mot interessene våre. Modellen deler interesser inn i seks typer, og forkortelsen kommer fra de engelske navnene: Realistic, Investigative, Artistic, Social, Enterprising og Conventional. På norsk kaller vi dem realistisk, undersøkende, kunstnerisk, sosial, driftig og konvensjonell.
Dette er ikke en kuriositet fra 1950-tallet. Modellen ligger under de fleste seriøse interessetester som brukes i dag, blant annet interesseverktøyene på utdanning.no og den amerikanske yrkesdatabasen O*NET, der tusenvis av yrker er kodet med RIASEC-bokstaver. Når du får en kode som SIA eller RIC, kan den derfor slås opp mot faktiske yrker, ikke bare mot en vag personlighetsbeskrivelse.
Rekkefølgen rundt sekskanten er ikke tilfeldig. Nabotyper deler mye: den undersøkende og den realistiske møtes i teknikk, den sosiale og den kunstneriske møtes i undervisning og formidling. Typer rett overfor hverandre trekker i hver sin retning: den som skårer høyt på kunstnerisk, skårer som regel lavt på konvensjonell, og omvendt. En kode med nabobokstaver, som SAE eller RIC, kalles konsistent, og da er det som regel lettere å finne yrker der alle tre interessene får plass.
| Bokstav | Type | Liker | Typiske yrker |
|---|---|---|---|
| R | Realistisk | Verktøy, maskiner, kroppsarbeid | Elektriker, tømrer, mekaniker |
| I | Undersøkende | Analyse, data, teori | Lege, sivilingeniør, forsker |
| A | Kunstnerisk | Skape, uttrykke, improvisere | Designer, journalist, arkitekt |
| S | Sosial | Hjelpe, lære bort, lytte | Sykepleier, lærer, vernepleier |
| E | Driftig | Lede, selge, overtale | Prosjektleder, selger, gründer |
| C | Konvensjonell | System, orden, tall | Regnskapsfører, revisor, logistiker |
En interessetest måler hva du har lyst til å drive med, ikke hva du er god til. De to henger sammen, fordi vi øver mest på det vi liker, men de er ikke det samme. To ting kan være sanne samtidig: du elsker musikk, og du bør ikke satse på å leve av den. Motsatt kan evner bygges opp forbausende langt der interessen er sterk nok til å bære noen tusen timer med øving.
Testen sier heller ingenting om verdiene dine. Lønn, trygghet, arbeidstid, reisevei og status er reelle hensyn som ikke fanges av interessespørsmål. Og den sier ingenting om arbeidsmarkedet: at du skårer høyt på kunstnerisk, endrer ikke antallet faste stillinger for illustratører. Bruk koden til å finne retninger du bør undersøke, og sjekk deretter evner, verdier og jobbmuligheter hver for seg. Vil du se på en annen side av deg selv først, har vi også en personlighetstest.
Når forskere følger folk over tid og måler jobbtilfredshet, dukker de samme faktorene opp igjen og igjen. Interessen for selve arbeidsoppgavene ligger øverst, tett fulgt av mestring, det å få bruke egne styrker, og av forholdet til kolleger og nærmeste leder. Autonomi, altså hvor mye du styrer egen arbeidsdag, kommer like bak.
Lønn betyr noe, men mindre enn de fleste antar: over nivået der økonomien slutter å være en daglig bekymring, er sammenhengen mellom lønn og trivsel svak. Status forutsier enda mindre. Det betyr ikke at du skal ignorere lønnen, du kan sammenligne nivåer i lønnskalkulatoren og lese om lønnsforhandling, men det betyr at et yrkesvalg som bytter bort interessante oppgaver mot tittel og noen tusenlapper, ofte kjennes som et tap etter få år.
En test på nett tar ti minutter. Et yrkesvalg varer i årevis. Før du binder deg til en utdanning, bør du derfor prøve å få kontakt med yrket i virkeligheten:
Interesser bør veie tyngst, men det skader ikke å vite hvor dørene står åpne. NAVs bedriftsundersøkelse har de siste årene anslått at norske virksomheter mangler mellom 40 000 og 70 000 personer. Mangelen er størst innen helse og omsorg: sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere topper listene år etter år, og eldrebølgen gjør at behovet vokser i tiår framover. Håndverksfagene følger like bak, med tømrere, elektrikere og rørleggere blant de mest etterspurte, og mange fagarbeidere går rett fra læretid til fast jobb.
Skolene mangler kvalifiserte lærere, særlig i realfag og på små steder. IT-bransjen etterlyser utviklere og sikkerhetsfolk, selv om markedet svinger mer der enn i helse og bygg. For deg som tar testen betyr dette noe konkret: har du S, R eller I høyt i koden, finnes det yrker med svært god jobbsikkerhet som matcher profilen din. Har du en A-tung profil, bør du planlegge for et tøffere marked, for eksempel ved å kombinere det kunstneriske med noe mer etterspurt, som design i programvarebransjen eller kommunikasjon i offentlig sektor.
Det norske systemet er bygget for at du skal kunne ombestemme deg. Etter ungdomsskolen velger du studieforberedende eller yrkesfag, men valget låser deg ikke: påbygg gir studiekompetanse etter yrkesfag, Y-veien tar deg med fagbrev rett inn på ingeniørstudier, og voksne kan ta fagbrev på jobb som praksiskandidat eller få videregående gratis gjennom voksenretten.
Merk pilen fra fagbrev til fagskole: fagskolene er bygget nettopp for fagarbeidere som vil videre, med korte, praktiske utdanninger på ett til to år. Og pilen tilbake fra jobb er like viktig som de andre. Mange av dem som i dag jobber som sykepleiere, lærere eller ingeniører, begynte et helt annet sted.
Et yrkesvalg ved 18 er ikke en kontrakt for livet. De fleste nordmenn skifter retning minst én gang, og systemet støtter det: praksiskandidatordningen lar deg ta fagbrev etter fem års relevant arbeid uten skolegang, mange masterprogrammer tar imot søkere med ulik bakgrunn, og Lånekassen gir støtte også til voksne studenter. Det vanskeligste er sjelden det formelle, men å akseptere noen år med lærlinglønn eller studielån midt i livet.
Vurderer du et bytte, start i det små: ta testen over, sjekk om koden din peker et annet sted enn dit du er i dag, og les guiden vår om å bytte jobb. Når du er klar for å søke, hjelper det å ha en oppdatert CV og en søknad som forklarer byttet som en styrke, ikke som en omvei.
En test er et utgangspunkt, ikke en fasit. Bruk koden din til å tenke høyt om hva du faktisk liker, og ta den med til noen som kan stille oppfølgingsspørsmål. Karrieresenteret i fylket ditt gir gratis karriereveiledning til alle over 19 år, både på nett og ved oppmøte.
RIASEC-koden er de tre interessetypene du skårer høyest på, i rekkefølge, for eksempel SIA. Bokstavene kommer fra de engelske navnene Realistic, Investigative, Artistic, Social, Enterprising og Conventional. På norsk: realistisk, undersøkende, kunstnerisk, sosial, driftig og konvensjonell. Koden brukes til å finne yrker der folk med lignende interesser trives.
RIASEC-modellen har vært i bruk siden 1959 og ligger under de fleste seriøse interessetester, men en kort test på nett måler bare interesser. Den sier ingenting om evner, verdier eller arbeidsmarked. Bruk resultatet som et utgangspunkt for å utforske yrker, ikke som en fasit.
Det er helt vanlig. Les begge beskrivelsene og se etter yrker som kombinerer typene. En flat profil, der alle seks typene ligger omtrent likt, betyr som regel at du bør prøve flere ting i praksis før du velger retning.
Nei. Koden peker på arbeidsoppgaver du sannsynligvis vil like, men trivsel avhenger også av kolleger, ledelse, lønn og livssituasjon. Mange trives i yrker som bare deler én bokstav med koden sin, så lenge hverdagen inneholder nok av det de liker.
Interesser er ganske stabile fra slutten av tenårene, men de flytter seg med erfaring. Tar du testen igjen etter noen år, er rekkefølgen på de øverste typene ofte lik, mens poengsummene varierer noe. Store endringer kommer gjerne etter jobbytte eller utdanning.
Sjekk kravene på utdanning.no, og undersøk de kortere veiene: fagbrev som praksiskandidat, Y-veien inn på ingeniørstudier, påbygg til studiekompetanse eller fagskole. Karrieresenteret i fylket ditt gir gratis veiledning om hvilke veier som er realistiske for deg.