Regn ut snittet ditt med eller uten vekting, se hva du må få i fagene som gjenstår, og beregn konkurransepoeng med tilleggspoeng for opptak til høyere utdanning.
Sett alle vekter til 1 hvis du vil ha et vanlig snitt. Til opptak teller alle karakterer likt — vekting brukes bare der skolen eller studiet har egne regler.
Grov omregning mellom tallkarakter i videregående og bokstavkarakter i høyere utdanning. Skalaene måler ikke det samme, så dette er en pekepinn, ikke en offisiell konvertering.
Fra 8. trinn og ut videregående brukes en skala fra 1 til 6, der 6 er høyest og 1 er lavest. Karakteren 1 betyr ikke bestått i videregående, mens den i grunnskolen er en gyldig sluttkarakter.
Du får to typer karakterer, og begge havner på vitnemålet:
Til opptak til høyere utdanning teller de likt. En sekser på eksamen i et lite fag med få timer teller like mye som en sekser i standpunkt i et fag du hadde tre år.
Fremgangsmåten er enklere enn mange tror:
Har du 4,32 i snitt, har du 43,2 karakterpoeng. Karakterer i orden og oppførsel teller ikke, og fag uten tallkarakter regnes ikke med.
Det viktigste som følger av dette: hvert enkelt fag betyr lite, men alle betyr noe. Har du 20 karakterer, flytter én karakter opp eller ned snittet med 0,05 — altså et halvt karakterpoeng. Det er derfor det sjelden lønner seg å hive seg over étt fag på bekostning av alle andre.
Konkurransepoeng er karakterpoeng pluss tilleggspoeng. Tabellen viser de vanligste ordningene med tak:
| Type | Poeng | Tak | Gjelder i |
|---|---|---|---|
| Alderspoeng | 2 per år fra året du fyller 20 | 8 | Bare ordinær kvote |
| Realfagspoeng | 0,5 per programfag, 1,0 for enkelte | 4 samlet | Begge kvoter |
| Språkpoeng | 0,5 per programfag i fremmedspråk | Begge kvoter | |
| Folkehøgskole | 2 | 2 samlet | Bare ordinær kvote |
| Førstegangstjeneste | 2 | Bare ordinær kvote | |
| Høyere utdanning, minst 60 studiepoeng | 2 | Bare ordinær kvote | |
| Kjønnspoeng | 1–2 | 2 | Bare enkelte studier |
Poengberegningen endres. Reglene for tilleggspoeng, kvoter og aldersgrenser fastsettes i forskrift og har blitt endret flere ganger de siste årene. Tabellen over er veiledende og ment for å vise strukturen. Samordna opptak har fasiten — sjekk samordnaopptak.no for reglene som gjelder for ditt opptakår før du planlegger noe ut fra tallene.
Realfagspoengene er verdt å merke seg fordi de er de eneste tilleggspoengene som teller i begge kvoter. Fire poeng tilsvarer 0,4 i snitt, som er en betydelig forskjell — og de kan tas mens du fortsatt går på skolen.
Studieplassene deles i to. Minst halvparten settes av til førstegangsvitnemålskvoten, resten fordeles i ordinær kvote. Alle søkere konkurrerer i ordinær kvote uansett, men bare noen konkurrerer i tillegg i førstegangsvitnemålskvoten — og der teller den beste av de to poengsummene.
| Førstegangsvitnemål | Ordinær kvote | |
|---|---|---|
| Hvem | Fullført på normert tid, under 22 i opptaksåret | Alle søkere |
| Andel plasser | Minst 50 % | Resten |
| Alderspoeng | Nei | Ja, maks 8 |
| Realfags- og språkpoeng | Ja | Ja |
| Folkehøgskole, militærtjeneste | Nei | Ja |
| Forbedrede karakterer | Nei | Ja |
Grunnen til at førstegangsvitnemålskvoten ofte er lettere å komme inn i, er ikke at reglene er snillere, men at konkurrentene har færre poeng. Ingen i den kvoten har alderspoeng eller forbedrede karakterer, så hele feltet ligger lavere. På populære studier kan forskjellen mellom kvotene være flere poeng.
På universitet og høgskole byttes tallene ut med bokstaver fra A til F. Skalaen er felleseuropeisk og beskriver kvalitet, ikke plassering i kullet — det finnes ingen kvote for hvor mange som kan få A.
| Bokstav | Betegnelse | Hva den beskriver |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Klart selvstendig arbeid, meget god vurderingsevne |
| B | Meget god | Solid kunnskap og god selvstendighet |
| C | God | Jevnt god prestasjon, den vanligste karakteren |
| D | Nokså god | Akseptabel, men med klare mangler |
| E | Tilstrekkelig | Oppfyller minimumskravene |
| F | Ikke bestått | Stryk |
Noen emner bruker bare bestått eller ikke bestått. Der ligger terskelen normalt der E slutter, altså på minimumskravene. Det er verdt å sjekke i emnebeskrivelsen, for grensen varierer mellom institusjoner.
Er du ikke fornøyd med en karakter, kan du melde deg opp som privatist og ta eksamen på nytt. Da får du en ny karakter på et kompetansebevis, mens det opprinnelige vitnemålet står urokket.
Konsekvensen for opptaket er det viktige, og den overrasker mange:
Regn litt på det før du melder deg opp. Har du 20 karakterer og løfter én fra 3 til 5, stiger snittet med 0,1 — altså ett karakterpoeng. Er du et halvt poeng unna grensen, kan det holde. Er du fem poeng unna, må du gjøre noe annet.
En poenggrense er ikke en fastsatt terskel du må over. Den er resultatet av opptaket: poengsummen til den siste søkeren som fikk plass. Det betyr at grensen beveger seg med:
Noen studier har «alle søkere kom inn» i stedet for et tall — da var det ledige plasser. Fjorårets grense er en pekepinn, men det er ikke uvanlig at populære studier flytter seg to–tre poeng fra ett år til det neste. Bruk grensen til å prioritere søknadslisten, ikke til å velge bort noe du egentlig vil.
Skal du planlegge studiene? Se hvordan studere effektivt for arbeidsteknikk, Lånekassen for støtte og stipend, og yrkestesten hvis du er usikker på retning.
Du legger sammen alle tallkarakterene på vitnemålet, deler på antall karakterer, og ganger snittet med 10. Et snitt på 4,32 gir 43,2 karakterpoeng. Både standpunkt og eksamen teller med, og hver karakter teller likt uansett hvor mange timer faget hadde.
I førstegangsvitnemålskvoten konkurrerer bare søkere som har fullført videregående på normert tid og er under 22 år i opptaksåret. Der teller karakterpoeng pluss realfags- og språkpoeng, men ingen alderspoeng. Minst halvparten av plassene settes av til denne kvoten, og poenggrensen er derfor ofte lavere. I ordinær kvote konkurrerer alle, med alle typer tilleggspoeng.
Alderspoeng gis bare i ordinær kvote, med 2 poeng per år fra og med det året du fyller 20, opp til et tak på 8 poeng. Det betyr at du er ferdig med å samle alderspoeng det året du fyller 23. Reglene fastsettes i forskrift og kan bli endret.
Førstegangsvitnemålet ditt endres ikke, men den forbedrede karakteren teller ikke med i førstegangsvitnemålskvoten. Den nye karakteren kommer på et kompetansebevis og teller bare i ordinær kvote. Du kan altså ende opp med to ulike poengsummer, én i hver kvote.
Det er den europeiske bokstavskalaen som brukes i høyere utdanning. A er fremragende, C er jevnt god og tilsvarer det som forventes av en typisk kandidat, E er den laveste beståtte karakteren og F er stryk. Skalaen er en beskrivelse av kvalitet, ikke en fast prosentfordeling — det er ingen kvote på hvor mange som kan få A.
Poenggrensen er ikke en fastsatt terskel, men resultatet av hvem som søkte. Den settes av poengsummen til den siste som kom inn på studiet det året. Endrer antallet søkere eller antallet plasser seg, flytter grensen seg. Derfor er fjorårets grense en pekepinn, ikke en garanti.