Alt du får utbetalt er først lån. Deler av det blir stipend når du består. Regn ut hvor mye gjeld du sitter igjen med etter studiene, og hva den koster å betale ned.
Satsene endres hvert år. Basisstøtte, omgjøringsprosenter, inntektsgrenser og bostipend fastsettes på nytt for hvert undervisningsår. Kalkulatoren bruker 40 prosent omgjøring ved beståtte emner og 15 prosentpoeng ekstra ved fullført grad, og regner ti utbetalingsmåneder i året. Dette er veiledende tall til illustrasjon — gjeldende satser og regler finner du alltid på lanekassen.no.
Basisstøtten er grunnbeløpet alle heltidsstudenter i høyere utdanning kan få. Den utbetales månedlig gjennom to semestre — høstsemesteret fra rundt august til desember, vårsemesteret fra rundt januar til juni. Det gir omtrent ti til elleve utbetalinger i løpet av et undervisningsår, ikke tolv. Sommeren er ubetalt, og det er den enkeltdetaljen som oftest velter studentbudsjettet.
Den første utbetalingen kommer ikke før du har signert avtalen om støtte og lærested har bekreftet at du har tatt imot studieplassen. I praksis betyr det at pengene ofte kommer et stykke ut i semesteret, mens husleie og semesteravgift skal betales med en gang. Planlegg for at du må ha noe oppspart til de første ukene — se også budsjett og sparing som student.
Dette er det viktigste å forstå ved hele ordningen. Hele basisstøtten utbetales som lån. Ingenting er stipend i utgangspunktet. Stipendet oppstår først i ettertid, ved at deler av lånet gjøres om når du har bestått emner.
Inntil 40 prosent av basisstøtten gjøres om til stipend når du består. Omgjøringen skjer forholdsmessig: består du halvparten av emnene, får du omtrent halvparten av den mulige omgjøringen. Består du ingenting, blir alt stående som lån.
I tillegg kommer en ekstra omgjøring når du fullfører en hel grad — bachelor, master eller tilsvarende. Denne gradsomgjøringen har ligget rundt 15 prosentpoeng, og gjør at samlet stipendandel kan komme opp mot 55 prosent for den som fullfører normert. Den utbetales ikke som penger, men trekkes fra gjelden din.
Omgjøringen er ikke bare avhengig av at du består. Den er også behovsprøvd mot din egen inntekt og formue i kalenderåret. Tjener du over en fastsatt grense, reduseres stipendet — ikke lånet. Har du formue over en grense, skjer det samme.
Det gir en effekt mange studenter ikke oppdager før vedtaket kommer: en godt betalt sommerjobb kombinert med mye ekstravakter kan koste deg mer i tapt stipend enn den ga i lønn etter skatt. Har du inntekt i nærheten av grensen, er det verdt å regne på det før du sier ja til flere vakter.
Merk at grensene gjelder per kalenderår, ikke per semester, og at de er høyere hvis du bare mottar støtte deler av året. Beløpene justeres årlig. Sjekk lanekassen.no for gjeldende tall før du planlegger.
Basisstøtten er ikke alt. De viktigste tilleggene:
| Element | Type | Krever |
|---|---|---|
| Basisstøtte | Lån som delvis omgjøres | Studieplass og signert avtale |
| Omgjøring, emner | Stipend | Beståtte studiepoeng, inntekt under grensen |
| Omgjøring, grad | Stipend | Fullført bachelor, master eller tilsvarende |
| Bostipend | Stipend | At du ikke bor hos foreldrene |
| Tilleggslån | Rent lån | Alder eller forsørgeransvar |
| Skolepengestøtte | Delvis lån, delvis stipend | Godkjent lærested i utlandet |
Studerer du ved et godkjent lærested i utlandet, får du basisstøtte på samme måte som hjemme, men i tillegg kan du søke om støtte til skolepenger og reise. Skolepengestøtten er delt: en del gis som stipend, resten som lån, og andelen avhenger av beløpets størrelse og av landet.
Dette er også der studiegjelden kan bli stor. En full grad ved et dyrt utenlandsk universitet kan gi flere hundre tusen kroner mer i lån enn det samme studiet i Norge. Regn på totalen før du søker, ikke etterpå. Første steg bør alltid være å sjekke at lærestedet står på Lånekassens liste over godkjente institusjoner — er det ikke det, får du ingenting.
Så lenge du mottar støtte, er studielånet rentefritt. Det er en betydelig fordel som lett overses: du låner penger i fem år uten å betale én krone i rente underveis.
Renten begynner å løpe fra det tidspunktet du slutter å motta støtte — altså når utdanningen er avsluttet eller avbrutt. Første regning kommer omtrent et halvt år senere. Det halvåret er ment som en overgangsperiode mens du kommer i jobb, men renten løper i den perioden.
Du velger selv. Flytende rente følger markedet og justeres flere ganger i året. Fast rente kan bindes i tre, fem eller ti år og gir et terminbeløp du kan planlegge med.
Historisk har flytende rente kommet billigst ut over tid, fordi fastrenten inneholder en premie for forutsigbarheten. Men det er en gjennomsnittsbetraktning, ikke en garanti for din periode. Regelen er enkel: velg fast hvis økonomien din ikke tåler at terminbeløpet stiger, flytende hvis den gjør det. Se også lånekalkulatoren for hva ett prosentpoeng betyr i kroner.
Du får en nedbetalingsplan når støtteperioden er over. Standardløpetiden er lang — typisk rundt tjue år — og terminbeløpet er derfor moderat sammenlignet med annen gjeld. Du kan velge kortere løpetid, og du kan betale inn ekstra når som helst uten gebyr.
Om det lønner seg å betale ned raskere, avhenger av renten. Er studielånsrenten lav og du samtidig har forbruksgjeld eller boliglån med høyere rente, bør de andre lånene tas først. Se gjeldsnedbetaling for hvordan man prioriterer mellom flere lån.
Ordningen har flere sikkerhetsventiler for dem som ikke klarer å betale. De må søkes om — ingenting skjer automatisk.
Søk så tidlig som mulig hvis du ser at du ikke klarer en termin. Purregebyr og inkasso påløper raskt, og misligholdt studiegjeld kan få konsekvenser for muligheten til å få boliglån senere.
Søk så snart du kan. Behandlingstiden er lengst rett før semesterstart, når alle søker samtidig, og en sen søknad kan bety at pengene kommer flere uker etter at husleien forfalt. Se også guiden til å studere effektivt — beståtte emner er tross alt det som avgjør hvor mye av lånet som blir stipend.
Det viktigste enkelttiltaket for økonomien din som student er å bestå. Hvert emne du ikke består, er ikke bare et emne du må ta om igjen — det er også 40 prosent av den tilhørende støtten som forblir gjeld i stedet for å bli stipend.
Alt utbetales først som lån. Inntil 40 prosent av basisstøtten gjøres om til stipend når du består emnene dine, og du kan få en ekstra omgjøring når du fullfører en hel grad. Består du ingenting, blir hele beløpet stående som lån. Satsene endres årlig — sjekk lanekassen.no.
Renten begynner å løpe fra du slutter å motta støtte fra Lånekassen, altså når utdanningen er avsluttet eller avbrutt. Mens du er student og mottar støtte, er lånet rentefritt. Første regning kommer omtrent et halvt år etter at støtteperioden er over.
Flytende rente følger markedet og har historisk vært billigst over tid. Fast rente binder beløpet i tre, fem eller ti år og gir forutsigbarhet mot at du normalt betaler en liten forsikringspremie. Velg fast hvis økonomien ikke tåler en renteoppgang, flytende hvis den gjør det.
Ja. Du kan søke om betalingsutsettelse for et begrenset antall terminer, og om rentefritak hvis inntekten er under en fastsatt grense eller du er syk, arbeidsledig eller i førstegangstjeneste. Betalingsutsettelse stopper regningen, men ikke renten — rentefritak stopper også renten.
Ja, i noen tilfeller. Bor og jobber du i Finnmark eller utvalgte kommuner i Nord-Troms, kan en andel av gjelden slettes hvert år så lenge vilkårene er oppfylt. Det finnes også sletteordninger for enkelte utdanninger og yrkesgrupper. Reglene endres, så sjekk lanekassen.no.
Du søker digitalt på lanekassen.no med elektronisk ID. Søknaden gjelder for ett undervisningsår om gangen, og du må signere avtalen om støtte før pengene utbetales. Søk så snart du har studieplass — behandlingstiden er lengst rett før semesterstart.