Studentbudsjettet har én egenskap ingen andre budsjetter har: inntekten kommer i klumper og stopper helt om sommeren. Her er tallene, grensene og grepene som faktisk utgjør en forskjell.
Lånekassen betaler ut studiestøtten månedlig gjennom undervisningsåret, men ikke gjennom hele kalenderåret. Første utbetaling om høsten er større enn de øvrige fordi den dømmer over oppstartsutgifter, og så kommer det ingenting i juli og august. Regner du med at pengene på konto den 15. august er «månedslønnen», tar du feil med flere tusen kroner.
Dette er årsaken til at så mange studenter er romslige i september og blakke i november. Det er ikke sløseri — det er en utbetalingsrytme som ikke stemmer med utgiftsrytmen.
Grepet er enkelt og virker: regn ut hva du har per måned over tolv måneder, ikke over de månedene pengene kommer. Sett resten over på en egen konto samme dag som utbetalingen kommer inn. Da har du fortsatt penger i juli, og du slipper å låne av kredittkortet i august.
Merk også at en betydelig del av støtten først er lån, og at deler av det gjøres om til stipend når du består studiepoeng — og for gradsstipendets del når du fullfører graden. Beståtte eksamener er derfor også et økonomisk spørsmål. Detaljene og gjeldende satser står på Lånekassen-siden og på lanekassen.no.
Legg inn støtten din, eventuell jobbinntekt og utgiftene. Kalkulatoren fordeler støtten over tolv måneder i stedet for de månedene den utbetales, slik at sommeren er med i regnestykket.
Søylene viser utbetalt støtte per måned. Den vannrette linjen er utgiftene dine, som løper også i månedene uten utbetaling.
Alle beløp og grenser på siden er veiledende og endres normalt hvert år. Gjeldende støttesatser, inntektsgrense og formuesgrense finner du på lanekassen.no. Skattesatser og fradrag står hos Skatteetaten.
Ingen annen post kommer i nærheten. For de fleste studenter går mellom 40 og 60 prosent av samlet inntekt til bolig, og forskjellen mellom et godt og et dårlig valg her er større enn alt du kan spare på kaffe og klær til sammen.
| Boform | Typisk pris per måned | Strøm inkludert? | Merk |
|---|---|---|---|
| Studentbolig, hybel | 4 000–6 500 kr | Som regel ja | Kø — søk tidlig på våren |
| Studentbolig, leilighet | 6 500–9 500 kr | Ofte ja | Lang kø i de store byene |
| Rom i kollektiv | 5 000–8 500 kr | Sjelden | Billigst når dere er mange |
| Privat hybel | 7 000–11 000 kr | Varierer | Krev skriftlig kontrakt |
| Leilighet alene | 11 000–18 000 kr | Nei | Sjelden realistisk på støtte alene |
Tallene er veiledende og varierer sterkt mellom Oslo, Trondheim, Bergen og mindre studiesteder. To ting er verdt å merke seg. For det første: sammenlign alltid totalkostnad. En studentbolig til 6 000 kroner med strøm og internett inkludert er billigere enn et privat rom til 5 800 uten. For det andre: køen til studentbolig behandles i søknadsrekkefølge, så en søknad sendt i mars er verdt tusenlapper mot en sendt i august.
Bor du privat, sørg for skriftlig kontrakt og depositumskonto i bank — ikke overføring til utleiers vanlige konto. Depositum på utleiers privatkonto er både ulovlig og en velkjent måte å miste tre månedsleier på.
Etter bolig er mat den største utgiften, og det er den eneste store posten du kan endre på uten å flytte eller bytte jobb. Tallene er ubehagelig tydelige.
| Alternativ | Per måltid | Fem ganger i uka, per måned |
|---|---|---|
| Lagd hjemme i flere porsjoner | 25–45 kr | ca. 550–950 kr |
| Lagd hjemme, én porsjon | 45–75 kr | ca. 950–1 600 kr |
| Kantine på campus | 70–110 kr | ca. 1 500–2 350 kr |
| Take away eller kafe | 150–250 kr | ca. 3 200–5 300 kr |
Forskjellen mellom øverste og nederste rad er 2 500 til 4 500 kroner i måneden. Det er større enn de fleste studenters samlede fritidsbudsjett. Poenget er ikke at du aldri skal kjøpe mat ute — det er at hvis økonomien ikke går opp, er dette den ene endringen som faktisk monner.
Det som gjør størst forskjell i praksis: lag fire porsjoner når du først står på kjøkkenet, handle etter liste én gang i uka i stedet for hver dag, og ha noe spiselig med deg på campus. Nesten alle dyre matkjøp skjer fordi man er sulten på feil sted til feil tid.
Lånekassen har en årlig inntektsgrense. Tjener du mer enn grensen i kalenderåret, blir stipendandelen redusert — ikke fjernet, men trappet ned etter hvor mye du er over. Grensen justeres hvert år og er høyere hvis du har barn. Det finnes også en formuesgrense som virker på samme måte.
Tre ting er verdt å vite:
Gjeldende beløp står på lanekassen.no, og de endres årlig. Ikke stol på et tall du leste i en studentgruppe for to år siden.
De aller fleste studentrabatter er marginale. Noen få er ikke det, og de deler en egenskap: de gjelder utgifter du har hver måned uansett.
Det er verdt å sette av en time i starten av semesteret til å gå gjennom disse én gang. Rabatter du ikke vet om, er verdt null.
Pensumlister kan lett komme på 4 000 til 8 000 kroner per semester hvis alt kjøpes nytt. Det er sjelden nødvendig.
Vent med å kjøpe til første forelesning — ikke sjelden er halve listen supplerende litteratur som aldri brukes. Sjekk deretter i denne rekkefølgen: universitetsbiblioteket, brukte bøker fra kullet over, digitale utgaver, og til slutt nytt. Eldre utgave av en lærebok er ofte 80 prosent rimeligere og skiller seg lite fra den nye, men sjekk med faglærer hvis oppgavene har nummererte referanser.
BSU gir både høyere rente enn vanlig sparekonto og et skattefradrag på det du sparer. Fradraget er det sterkeste argumentet, men det forutsetter at du har skattbar inntekt. Har du bare studiestøtte og ingen jobb, får du ikke utnyttet fradraget, og da er BSU bare en litt bedre sparekonto med bindinger.
Jobber du ved siden av studiene og betaler skatt, er situasjonen en annen. Da er BSU normalt første sted sparepengene bør gå, fordi du får både rente og fradrag. Beløpsgrenser og fradragssats endres, så sjekk gjeldende tall på BSU-siden og hos Skatteetaten.
Vær klar over bindingen: pengene skal brukes til bolig. Tar du dem ut til noe annet, mister du fradragene du har fått. Det gjør BSU til dårlig bufferkonto — bufferen bør stå et sted du kan tappe fritt.
De fleste studenter har trang økonomi i noen år og kommer greit ut av det. De som ikke gjør det, har som regel gjort en av disse tre tingene.
Et kredittkort som gjøres opp i sin helhet hver måned er ufarlig og gir ofte reiseforsikring og kjøpsbeskyttelse på kjøpet. Et kredittkort som brukes til å utsette forbruk du ikke har dekning for, er noe helt annet. Renten på utestående kredittkortgjeld er blant de høyeste i markedet, og saldoen vokser raskere enn de fleste tror.
Det finnes ingen god grunn til å ta opp forbrukslån som student. Reise, møbler, PC og ferie som finansieres med forbrukskreditt koster ofte det dobbelte innen det er nedbetalt, og gjelden følger deg inn i første jobb — der den også teller mot deg når du skal søke boliglån. Se gjeld og nedbetaling hvis du allerede har havnet der.
Uten noen tusenlapper i reserve blir hvert eneste uhell — en ødelagt PC, en tannlegetime, en flybillett hjem — til dyr kreditt. En buffer på 10 000 til 15 000 kroner er nok til å døyve nesten alt som skjer i studietiden, og den er innen rekkevidde hvis du setter av noen hundrelapper i måneden fra første semester. Se spare penger for hvordan du bygger den opp fra null, og budsjettkalkulatoren for å finne rommet i eget budsjett.
Lånekassen har en årlig inntektsgrense, og tjener du over den blir stipendandelen redusert gradvis, ikke fjernet. Grensen justeres hvert år, og den er høyere hvis du har barn. Det er samlet inntekt for kalenderåret som teller, inkludert sommerjobb. Sjekk gjeldende beløp på lanekassen.no før du takker ja til flere vakter i november.
Fordi Lånekassen betaler ut i klumper. Første utbetaling om høsten er større enn de andre, og pengene kommer én gang i måneden gjennom semesteret, men ikke i juli og august. Løsningen er å regne ut hva du har per måned over hele året og flytte overskuddet fra de gode månedene til en egen konto med en gang det kommer inn.
Bare hvis du har skattbar inntekt. Skattefradraget på BSU forutsetter at du betaler skatt, og har du bare studiestøtte får du ikke glede av det. Jobber du ved siden av og betaler skatt, er BSU normalt det første stedet sparepengene bør gå, både på grunn av fradraget og fordi renten er høyere enn på vanlig sparekonto.
En hjemmelaget middag koster typisk 25 til 45 kroner per porsjon når du lager flere porsjoner om gangen. Take away ligger på 150 til 250 kroner, kantinelunsj på 70 til 110. Bytter du ut fem kjøpte måltider i uka med hjemmelagde, snakker vi om 2 000 til 3 500 kroner i måneden, som ofte er hele forskjellen mellom å gå i pluss og i minus.
Som regel, men ikke alltid. Studentsamskipnadens hybler ligger typisk under markedspris og inkluderer ofte strøm og internett, som er verdt flere hundre kroner i måneden i seg selv. Et rom i et stort kollektiv i privat marked kan komme like lavt eller lavere. Sammenlign alltid totalkostnad inkludert strøm, ikke bare husleien.
Et kredittkort som gjøres opp i sin helhet hver måned er ufarlig og kan gi reiseforsikring og kjøpsbeskyttelse. Problemet oppstår når det brukes til å utsette et forbruk du ikke har dekning for. Rentene på utestående kredittkortgjeld er blant de høyeste som finnes, og gjeld tatt opp i studietiden følger deg lenge etter at studiene er over.