Skriv inn et norsk kontonummer på elleve siffer. Verktøyet sjekker MOD11-kontrollsifferet, slår opp registernummeret og lager IBAN.
Punktum, mellomrom og bindestrek fjernes automatisk. Alle norske kontonumre har nøyaktig 11 siffer.
Elleve siffer, alltid. Skriveformen 1234 56 78903 med mellomrom etter fjerde og sjette siffer er ikke tilfeldig valgt — den følger de tre delene nummeret består av.
| Del | Siffer | Betydning |
|---|---|---|
| Registernummer | 1–4 | Identifiserer banken og kontoserien. Tildeles av bransjen, ikke av kunden. |
| Kontonummer | 5–10 | Kundens løpenummer i banken. Kan inneholde informasjon om kontotype internt. |
| Kontrollsiffer | 11 | Regnet ut med MOD11 fra de ti foran. Inneholder ingen egen informasjon. |
MOD11 er den samme kontrollmetoden som brukes i fødselsnummer og organisasjonsnummer. Framgangsmåten for et kontonummer er:
Regn gjennom 8601 11 17947 for hånd: 8×5 = 40, 6×4 = 24, 0×3 = 0, 1×2 = 2, 1×7 = 7, 1×6 = 6, 1×5 = 5, 7×4 = 28, 9×3 = 27 og 4×2 = 8. Summen blir 147. Når 147 deles på 11 får du 13 med 4 til rest, og 11 − 4 = 7. Kontrollsifferet skal være 7, og det stemmer.
Det siste punktet forklarer et lite kuriosum: omtrent ett av elleve nummer i teorien ville fått kontrollsiffer «10», som ikke er et siffer. De kombinasjonene hoppes over. Til gjengjeld fanger MOD11 opp både enkeltfeil, nabobytter og 0/9-forvekslinger som svakere metoder slipper igjennom.
Gyldig er ikke det samme som riktig. Kontrollsifferet sier bare at de elleve sifrene henger sammen matematisk. Det sier ingenting om at kontoen finnes, at den er aktiv, eller at den tilhører den du tror. Ved svindelforsøk med falske fakturaer er kontonummeret alltid teknisk gyldig — det er mottakeren som er feil.
De fire første sifrene forteller hvilken bank kontoen hører hjemme i. Store banker har flere serier, ofte fra oppkjøpte banker som er innfusjonert. Tabellen under dekker de vanligste seriene og er veiledende: registre skifter eier, og bare banken selv kan bekrefte hvem en konto tilhører i dag.
| Registernummer | Bank (typisk) |
|---|---|
| 1080 | OBOS-banken |
| 1200–1299 | Danske Bank |
| 1503–1506 | DNB |
| 1594 | DNB |
| 1644 | DNB |
| 2001–2099 | Lokale sparebanker, mange i SpareBank 1-alliansen |
| 3000 | SpareBank 1 SR-Bank |
| 3201–3299 | SpareBank 1 SR-Bank |
| 3411 | Sparebanken Vest |
| 3625 | Sparebanken Møre |
| 3910 | Sparebanken Sør |
| 4200–4299 | Nordea |
| 4612 | Sparebanken Vest |
| 5010 | DNB |
| 5081 | Santander Consumer Bank |
| 6001–6099 | Nordea |
| 7001–7099 | DNB |
| 8101 | Danske Bank |
| 8601 | SpareBank 1 SMN |
| 9001–9099 | SpareBank 1-banker |
| 9235 | Sbanken (del av DNB) |
| 9710 | DNB |
| 9750 | Storebrand Bank |
| 9800–9899 | BN Bank |
Serien 9710 er verdt en merknad: det er DNBs mest brukte register for privatkunder, og dermed det registernummeret flest nordmenn har på kontoutskriften sin. 1200-serien hos Danske Bank og 6000-serien hos Nordea er de to andre du vil kjenne igjen etter kort tid.
Når penger skal krysse en landegrense, holder det ikke med elleve siffer. Da brukes IBAN, som pakker det nasjonale kontonummeret inn i et format alle europeiske banker forstår. Et norsk IBAN er femten tegn: landkoden NO, to kontrollsiffer, og deretter de elleve sifrene i kontonummeret.
Kontrollsifrene regnes ut slik: flytt landkoden og to nuller bakerst, bytt bokstavene med tall (A = 10, B = 11 og videre, slik at N = 23 og O = 24), tolk alt som étt stort tall og finn resten ved deling på 97. Kontrollsifrene er 98 minus denne resten. Kontonummeret 8601 11 17947 gir dermed IBAN NO93 8601 1117 947.
Til betalinger utenfor EU og EØS trenger du som regel også bankens BIC (kalles også SWIFT-adresse), en kode på 8 eller 11 tegn som identifiserer banken. Den finner du i nettbanken eller på bankens nettsider. Innenfor EØS holder det oftest med IBAN alene, siden BIC utledes automatisk.
Får du feilmelding i nettbanken, gå gjennom dette før du kontakter noen:
Skal du sjekke KID også? Kontrollsifferet i et KID-nummer regnes ut med andre vekter enn kontonummeret. KID-nummer-sjekken tester både MOD10 og MOD11 og viser regnestykket trinn for trinn.
Et norsk kontonummer har alltid 11 siffer. De fire første er registernummeret, som identifiserer banken eller bankens kontoserie. De seks neste er kundens kontonummer i den banken. Det ellevte og siste sifferet er et kontrollsiffer regnet ut med MOD11 fra de ti foregående.
Det betyr at de elleve sifrene ikke henger matematisk sammen, og at minst ett siffer er tastet feil. Banken vil avvise nummeret før betalingen sendes. Et gyldig kontrollsiffer betyr derimot ikke at kontoen finnes eller tilhører den du tror — bare at nummeret er internt konsistent.
Bruk det som en pekepinn. Registernumre tildeles bankene, men serier flyttes ved fusjoner og oppkjøp, og enkelte banker har mange serier. Listen her dekker de vanligste seriene og er veiledende. Skal du sende et større beløp, bekreft mottakeren direkte hos banken eller mottakeren selv.
IBAN er det internasjonale kontonummerformatet. Et norsk IBAN er NO, to kontrollsiffer og deretter de elleve sifrene i kontonummeret — femten tegn i alt. Innenlands trenger du det ikke, men ved betalinger til og fra utlandet kreves IBAN, som regel sammen med bankens BIC eller SWIFT-adresse.
MOD11 fanger opp flere feiltyper enn MOD10, blant annet ombytting av 0 og 9 som Luhn-algoritmen slipper igjennom. Prisen er at omtrent ett av elleve tilfeldige tallkombinasjoner ikke får noe gyldig kontrollsiffer. De kontonumrene deles rett og slett ikke ut.
Nei. Alle norske kontonumre har nøyaktig 11 siffer. Ser du et kortere nummer, mangler det som regel ledende nuller fordi nummeret har vært lagret som et tall i et regneark eller system. Legg på nuller foran til du har elleve siffer.