Dagpenger ved arbeidsledighet

Hva du kan få utbetalt, hvor lenge det varer, og hva som kreves av deg underveis. Regn ut dagsats, barnetillegg og månedlig beløp før skatt.

Regn ut dagpengene

0
Utbetalt per måned før skatt
Dagpengegrunnlag
0
Dagsats
0
Stønadsperiode
0
Søylediagram som sammenligner tidligere månedsinntekt med månedlig dagpengeutbetaling 0 0 Tidligere lønn per måned Dagpenger per måned Beløp før skatt
Barnetillegg per måned0 kr
Utbetalt per meldekortperiode (14 dager)0 kr
Andel av tidligere inntekt0 %

Satsene er veiledende. Kalkulatoren bruker grunnbeløpet du selv skriver inn, med 130 160 kroner som standard — det var 1 G fra 1. mai 2025. G justeres hver 1. mai, og både minsteinntektskravet, 6 G-taket og grensen for lang stønadsperiode flytter seg med det. Barnetillegget er også en fast kronesats som kan endres. Hent gjeldende tall på nav.no. NAV fastsetter grunnlaget ut fra registrerte inntektsopplysninger, og deres beregning kan avvike fra denne.

Slik regnes dagpengene ut

Beregningen har tre trinn, og hvert trinn kan trekke beløpet ned.

Først fastsettes dagpengegrunnlaget. NAV bruker det høyeste av arbeidsinntekten din de siste tolv månedene, eller gjennomsnittet av de siste 36 månedene. Regelen finnes for at et enkelt dårlig år ikke skal ødelegge grunnlaget for noen som ellers har hatt stabil inntekt. Bare arbeidsinntekt teller. Utbytte, leieinntekt og kapitalinntekt gjør det ikke, uansett hvor stor den er.

Deretter kappes grunnlaget ved 6 G. Med 1 G på 130 160 kroner er taket 780 960 kroner. Inntekt over dette gir ingen ekstra dagpenger.

Til slutt ganges grunnlaget med dagpengesatsen. Den er på omtrent 62,4 prosent, og beløpet fordeles på 260 stønadsdager i året — altså fem dager i uken. Du får ikke dagpenger for lørdag og søndag, men til gjengjeld er dagsatsen høyere enn den ville vært fordelt på 365.

Resultatet er at de fleste sitter igjen med rundt 62 prosent av tidligere inntekt før skatt. Ligger inntekten over 6 G, blir andelen lavere — en som tjente en million får i praksis under 50 prosent.

Diagram som viser hvordan dagpengene utgjør en stadig mindre andel av inntekten når lønnen overstiger seks ganger grunnbeløpet 6 G — taket Dagpenger, 62,4 % Tidligere lønn 0 6 G 10 G Tidligere årsinntekt
Den grønne linjen slutter å stige ved 6 G. Jo lenger til høyre du er, jo større er fallet i levestandard fra den ene måneden til den neste.

Minsteinntektskravet

Du må ha tjent nok før du ble ledig. Kravet kan oppfylles på to måter, og det holder med én av dem:

Kravet er den vanligste grunnen til avslag for unge, deltidsansatte og folk som har vært lenge ute av arbeidslivet. Enkelte ytelser, som sykepenger og foreldrepenger, kan telle med i grunnlaget, mens andre ikke gjør det. Er du nær grensen, er dette første sted du bør sjekke tallene mot inntektsopplysningene NAV faktisk har registrert på deg.

I tillegg må arbeidstiden din være redusert med minst 50 prosent. Mistet du en 20-prosentstilling ved siden av en full jobb, har du ikke rett på dagpenger.

Søknad, registrering og ventetid

Rekkefølgen betyr noe her, fordi dagpengene tidligst løper fra den dagen du søkte.

  1. Registrer deg som arbeidssøker på nav.no. Dette er et eget skritt, og det gjøres før eller samtidig med søknaden.
  2. Søk om dagpenger så snart du vet at du blir ledig. Du kan søke før siste arbeidsdag. Ventet du en måned med å søke, får du ikke den måneden etterbetalt.
  3. Send inn dokumentasjon — oppsigelse, arbeidsavtale, sluttattest og eventuelt arbeidsgivers bekreftelse på sluttdato.
  4. Vent gjennom ventetiden. De første dagene etter innvilgelse er ventedager uten utbetaling. Antallet er lavt i normaltilfellet, men kan være vesentlig lenger hvis du sa opp selv.
  5. Send meldekort hver fjortende dag fra og med første meldeperiode.

Saksbehandlingstiden varierer med hvor mye NAV har å gjøre. Regn med flere uker, og legg en plan for likviditeten i mellomtiden. Har du feriepenger til gode fra tidligere arbeidsgiver, kan de påvirke når dagpengene starter — se feriepengesiden.

Tidslinje fra siste arbeidsdag via registrering, søknad og ventetid til løpende utbetaling og slutt på stønadsperioden Siste dag Søknad Ventetid Utbetaling Slutt i jobb registrer deg ingen penger meldekort 52 el. 104 uker Saksbehandling Ventedager Løpende dagpenger Dagpengene løper tidligst fra søknadsdato — ikke fra siste arbeidsdag
Den vanligste og dyreste feilen er å utsette søknaden til man har ryddet ferdig i papirene. Send den først, ettersend dokumentasjonen etterpå.

Meldekort hver fjortende dag

Meldekortet er selve motoren i ordningen. Hver fjortende dag bekrefter du om du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker, hvor mange timer du eventuelt har jobbet, og om du har vært syk eller på ferie. Utbetalingen kommer noen dager etter at kortet er registrert.

Fristen er søndag i uken etter meldeperioden. Glemmer du ett kort, stopper utbetalingen, men saken kan som regel ryddes opp i ved å ta kontakt. Glemmer du flere, kan NAV avslutte saken, og da må du søke på nytt — med ny saksbehandlingstid og eventuelt ny ventetid. Sett en fast påminnelse i telefonen på lørdagen før fristen.

På meldekortet skal du føre opp alle timer du har jobbet, også svart arbeid, også timer du ikke har fått betalt for ennå, og også arbeid i egen virksomhet. Feil her behandles som trygdesvindel, ikke som slurv, og NAV kryssjekker mot a-meldingen fra arbeidsgivere.

Hvor lenge varer det

Stønadsperioden avhenger av hvor høyt dagpengegrunnlaget var:

Tidligere inntektGrunnlagDagsatsPer månedPeriode
250 000250 00060013 00052 uker
400 000400 00096020 800104 uker
600 000600 0001 44031 200104 uker
1 000 000780 9601 87440 610104 uker

Regnet med 1 G på 130 160 kroner, sats 62,4 prosent og 260 stønadsdager. Grensen for lang periode går ved et grunnlag på 2 G. Tallene er avrundet og veiledende.

Sammenligning av stønadsperioden på 52 og 104 uker, med grensen ved et dagpengegrunnlag på to ganger grunnbeløpet Under 2 G Minst 2 G 52 uker 104 uker Ett år Grensen går ved dagpengegrunnlaget, ikke ved hvor lenge du har jobbet
Doblingen skjer på ett bestemt punkt. Ligger grunnlaget like under 2 G, kan noen få tusen kroner mer i registrert årsinntekt bety et helt år ekstra med stønad.

Uker der du ikke får utbetaling — for eksempel fordi du jobbet for mye i meldeperioden — forlenger ikke perioden. Kvoten løper uansett. Når stønadsperioden er brukt opp, må du normalt opparbeide ny rett gjennom arbeid før du kan få dagpenger igjen.

Å være reell arbeidssøker

Dagpenger er ikke en ytelse du bare mottar. Loven krever at du er reell arbeidssøker, og det betyr konkret:

I praksis er håndhevelsen mildere enn ordlyden, men den er reell. Avslår du et konkret jobbtilbud uten rimelig grunn, kan dagpengene stanses i en periode. Personer over 60 år og enkelte med omsorgsansvar eller helseforhold kan få unntak fra geografikravet. Har du søkt lite, ta en runde med CV-en og jobbsøknaden før du møter på NAV-kontoret.

Permittering — egne regler

Ved permittering er du fortsatt ansatt, men arbeidsgiveren har midlertidig fritatt seg fra lønnsplikten. Det gir noen viktige forskjeller fra vanlig ledighet:

Du kan si opp under permittering med 14 dagers frist uansett hva arbeidsavtalen sier. Det er verdt å vite hvis du får et annet tilbud. Se oppsigelsesreglene for hva som gjelder ellers.

Hvis du sier opp selv

Sier du opp uten rimelig grunn, ilegges forlenget ventetid — normalt 18 uker uten utbetaling. Det samme gjelder hvis du blir sagt opp på grunn av eget forhold, eller avslår et konkret jobbtilbud.

Hva som er rimelig grunn avgjøres konkret, men disse godtas ofte: dokumenterte helseproblemer knyttet til arbeidet, mobbing eller trakassering, manglende lønnsutbetaling, vesentlig endring av arbeidsoppgavene, eller flytting sammen med ektefelle eller samboer. Poenget er at du må kunne dokumentere det. En muntlig konflikt uten spor i e-post, referater eller legejournal er vanskelig å vinne frem med.

Er du i ferd med å si opp og regner med dagpenger etterpå: skaff dokumentasjonen først, si opp etterpå.

Jobbe ved siden av

Du kan jobbe noe og fortsatt få dagpenger. Timene du fører på meldekortet trekkes fra i utbetalingen for perioden. Jobber du mer enn halvparten av det du jobbet før, i løpet av en meldeperiode, faller dagpengene bort for den perioden.

Ordningen gjør at det sjelden lønner seg å takke nei til vikariater eller korte oppdrag. Du taper ikke retten til dagpenger av å ta en uke med arbeid — du får bare mindre utbetalt den perioden, mens stønadskvoten forbrukes uansett.

Skatt på dagpenger

Dagpenger er skattepliktig inntekt og behandles som lønn. NAV trekker forskuddsskatt etter skattekortet ditt.

Her ligger en felle. Skattekortet ditt er beregnet ut fra forventet årsinntekt. Faller inntekten kraftig fordi du gikk fra full lønn til 62 prosent, blir trekkprosenten for høy, og du låner staten penger rentefritt til skatteoppgjøret året etter. Logg inn hos Skatteetaten og endre skattekortet så snart stønadsnivået er avklart. Se også lønnskalkulatoren for å anslå hva du faktisk sitter igjen med.

Dagpenger gir ikke feriepenger, og de gir heller ikke opptjening i tjenestepensjonen fra den tidligere arbeidsgiveren din. De er derimot pensjonsgivende inntekt i folketrygden.

Neste steg: sett opp et budsjett for perioden med lavere inntekt, oppdater CV-en, og se sykepenger hvis ledigheten kommer i kombinasjon med sykdom.

Spørsmål og svar

Hvor mye får jeg i dagpenger?

Dagpengene utgjør omtrent 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget, og grunnlaget teller bare inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet. Beløpet fordeles på 260 stønadsdager i året, altså fem dager i uken. Har du barn under 18 år, kommer et fast barnetillegg per barn per stønadsdag i tillegg.

Hvor mye må jeg ha tjent for å få dagpenger?

Minsteinntektskravet er arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet de siste tolv månedene, eller minst 3 ganger grunnbeløpet de siste 36 månedene. Det er nok å oppfylle ett av kravene. Bare arbeidsinntekt teller — kapitalinntekt, leieinntekt og de fleste andre trygdeytelser regnes ikke med.

Hvor lenge kan jeg få dagpenger?

Stønadsperioden er 104 uker hvis dagpengegrunnlaget er minst to ganger grunnbeløpet, og 52 uker hvis det er lavere. Uker der du ikke får utbetaling, for eksempel fordi du jobbet for mye, forlenger ikke perioden. Ved permittering gjelder egne og kortere grenser.

Hva skjer hvis jeg glemmer meldekortet?

Utbetalingen stopper. Meldekortet skal sendes hver fjortende dag, og fristen er søndag i uken etter meldeperioden. Glemmer du ett kort, kan du som regel ordne det ved å kontakte NAV, men gjentatte manglende meldekort kan føre til at saken avsluttes og at du må søke på nytt.

Får jeg dagpenger hvis jeg sier opp selv?

Som regel ikke med en gang. Sier du opp uten rimelig grunn, ilegges forlenget ventetid — normalt 18 uker uten utbetaling. Rimelig grunn kan være helsemessige forhold, mobbing, manglende lønnsutbetaling eller flytting med samboer eller ektefelle. Du må kunne dokumentere det du oppgir.

Må jeg skatte av dagpenger?

Ja. Dagpenger er skattepliktig inntekt og behandles som lønn i skattemeldingen. NAV trekker forskuddsskatt etter skattekortet ditt. Fordi dagpengene er lavere enn lønnen du hadde, kan skattekortet være beregnet på et for høyt inntektsnivå — da bør du endre det hos Skatteetaten.

Relaterte sider