Frikortgrensen er 100 000 kroner. Legg inn hva du regner med å tjene i år, og se om du holder deg under — og hva skatten blir hvis du går over.
Anslaget bruker frikortgrense 100 000 kr, personfradrag ca. 110 000 kr, minstefradrag 46 % (maks ca. 93 000 kr) og trygdeavgift 7,7 % med opptrapping. Satsene justeres hvert år i statsbudsjettet — sjekk skatteetaten.no for gjeldende tall.
Et frikort er et skattekort med 0 prosent trekk. Det er ikke en fritakelse fra skattesystemet, men en beskjed til arbeidsgiveren din om at inntekten din i år ligger under grensen der skatt begynner å løpe. Grensen er 100 000 kroner, hevet fra 70 000 kroner i 2025. Beløpet fastsettes av Stortinget i statsbudsjettet hver høst, så sjekk gjeldende sats på skatteetaten.no før du planlegger året ditt.
Grensen gjelder summen av all lønn i kalenderåret, fra 1. januar til 31. desember, uansett hvor mange arbeidsgivere du har hatt. Jobber du i butikk på ettermiddagene, har sommerjobb i juli og tar noen vakter som ringevikar, teller alt sammen mot de samme 100 000 kronene. Feriepenger som utbetales i år, teller med i årets ramme selv om de er opptjent i fjor.
Har du hatt inntekt tidligere, lager Skatteetaten som regel frikortet automatisk. Sjekk likevel at det ligger der før første lønnsutbetaling: uten skattekort må arbeidsgiveren trekke 50 prosent.
Dette er den vanligste misforståelsen: mange tror at man bare betaler skatt av det som overstiger 100 000 kroner. Slik fungerer det ikke. Når du passerer grensen, beregnes skatten av hele inntekten. Til gjengjeld er skattesystemet bygget slik at det likevel blir lite skatt i starten — personfradraget og minstefradraget spiser opp mesteparten av grunnlaget.
I praksis ser det slik ut for en ung arbeidstaker over 17 år, med anslagsvise satser for 2026:
| Årslønn | Ca. skatt | Effektiv skattesats |
|---|---|---|
| 90 000 kr | 0 kr | 0 % |
| 110 000 kr | ca. 2 600 kr | 2,4 % |
| 150 000 kr | ca. 11 600 kr | 7,7 % |
| 200 000 kr | ca. 15 400 kr | 7,7 % |
| 250 000 kr | ca. 30 100 kr | 12,0 % |
| 350 000 kr | ca. 62 400 kr | 17,8 % |
Legg merke til spranget rett over grensen: på 110 000 kroner er skatten bare noen få tusen kroner, fordi det bare er trygdeavgiften som slår inn, og den trappes gradvis opp fra den nedre grensen på rundt 99 650 kroner. Det betyr at det aldri lønner seg å takke nei til en ekstravakt for å holde seg under grensen — du sitter alltid igjen med mer etter skatt.
Når frikortet ikke lenger holder, må du velge mellom to trekkformer. Tabelltrekk brukes hos hovedarbeidsgiveren din og tar høyde for personfradraget måned for måned. Det gir lavere trekk i måneder med lav lønn, og de fleste får i tillegg redusert trekk i juni og halvt trekk i desember. Prosenttrekk er en fast prosent av alt du tjener, og brukes hos biarbeidsgivere — altså jobb nummer to.
For deg med varierende vakter er tabelltrekk oftest riktig hos den arbeidsgiveren du tjener mest hos, og prosenttrekk hos resten. Bommer du, retter skatteoppgjøret opp forskjellen: for mye trukket kommer tilbake som penger til gode, for lite trukket blir restskatt.
Vanlig tabbe: du glemmer å bytte fra frikort når du nærmer deg 100 000 kroner. Da stopper frikortet automatisk, og arbeidsgiveren må trekke 50 prosent av lønnen til du har lagt inn nytt skattekort. Pengene er ikke tapt — du får dem igjen i skatteoppgjøret — men det er en tung måned. Endre kortet med en gang du ser at du kommer til å passere.
Studielån er ikke inntekt, og stipendet fra Lånekassen er skattefritt. Ingen av delene teller mot frikortgrensen. Det er bare lønnen fra deltidsjobben som fyller opp de 100 000 kronene. Jobber du 8–10 timer i uken til rundt 200 kroner timen gjennom studieåret, lander du typisk på 80–100 000 kroner — altså akkurat på grensen. Legger du til en sommerjobb, passerer du nesten alltid.
Husk også inntektsgrensen hos Lånekassen, som er en helt annen ting enn frikortgrensen: tjener du over deres grense, blir en del av stipendet gjort om til lån. Den grensen ligger langt over 100 000 kroner, men er verdt å kjenne til når du planlegger sommerjobben. Se også studentbudsjett-kalkulatoren for hvordan inntekt og utgifter henger sammen i praksis.
Frikortgrensen er 100 000 kroner. Tjener du mindre enn dette i løpet av et kalenderår, betaler du ingen skatt av lønnen. Grensen ble hevet fra 70 000 til 100 000 kroner i 2025, og den justeres av Stortinget i statsbudsjettet hver høst — sjekk skatteetaten.no for gjeldende beløp for året du er i.
Du bestiller det på skatteetaten.no ved å logge inn med BankID og velge Skattekort. Har du fylt 13 år og hatt inntekt før, får du som regel frikort automatisk. Arbeidsgiveren henter kortet elektronisk fra Skatteetaten — du trenger ikke levere noe på papir, bare oppgi fødselsnummeret ditt.
Da må du bytte til skattekort med tabelltrekk eller prosenttrekk. Skatten beregnes av hele inntekten, ikke bare av det som overstiger 100 000 kroner, men på grunn av minstefradrag og personfradrag blir den samlede skatten likevel lav i starten. Bytter du ikke skattekort, trekker arbeidsgiver 50 prosent, og du får det overskytende tilbake i skatteoppgjøret.
Ja. Frikortet er en ramme på totalt 100 000 kroner som deles mellom alle arbeidsgiverne dine. Alle henter det samme elektroniske kortet, og Skatteetaten holder oversikt over hvor mye av beløpet som er brukt. Det er summen fra alle jobbene som teller mot grensen.
Du kan få frikort fra det året du fyller 13 år. Er du under 13, kan du fortsatt jobbe i begrenset omfang, men lønnen skal da rapporteres på en annen måte. Er du under 17 år, betaler du heller ikke trygdeavgift, noe som gjør at skatten blir spesielt lav selv om du passerer frikortgrensen.
Nei. Studielån er ikke inntekt, og stipendet fra Lånekassen er skattefritt og teller derfor ikke mot frikortgrensen. Det er bare skattepliktig lønn, feriepenger og eventuelle honorarer som fyller opp de 100 000 kronene.