Legg inn støtte fra Lånekassen, deltidsjobb og utgifter, og se om måneden går i pluss — med en visuell fordeling av hvor pengene faktisk tar veien.
Ingenting lagres. Standardtallene er anslag for en student i egen leilighet utenfor Oslo sentrum — bytt dem ut med dine egne.
Basisstøtten for undervisningsåret 2025–26 er omtrent 151 690 kroner for et fullt studieår. Det utbetales i månedlige rater over ti måneder, altså rundt 15 200 kroner i måneden. Satsen justeres hvert år i statsbudsjettet, så sjekk lanekassen.no for beløpet som gjelder ditt studieår.
Alt utbetales først som lån. Inntil 40 prosent kan gjøres om til stipend, og omgjøringen skjer i to trinn: en del når du består studiepoengene, og resten når du fullfører graden. To betingelser må være oppfylt: du må bo for deg selv og ikke hos foreldrene, og du må holde deg under Lånekassens inntekts- og formuesgrenser. Består du ingen studiepoeng, blir hele beløpet stående som lån.
Ti måneder, ikke tolv. Dette er den vanligste tabben i studentbudsjettet. Juli og deler av august er uten utbetaling fra Lånekassen, mens husleien løper som før. Legger du til side rundt 1 500 kroner i måneden gjennom studieåret, dekker du sommermanglene uten å måtte låne dyrt.
Forskjellen mellom byene handler nesten utelukkende om husleie. Mat, mobil og fritid koster omtrent det samme uansett hvor du bor; det er kvadratmeterprisen som avgjør om budsjettet går opp. Tallene under er anslag for en student som bor alene eller i kollektiv i 2026.
| By | Hybel/kollektiv | Studentbolig | Sum per måned |
|---|---|---|---|
| Oslo | 8 500–11 000 kr | 5 500–7 500 kr | 16 000–19 000 kr |
| Bergen | 7 000–9 000 kr | 4 500–6 500 kr | 14 500–17 000 kr |
| Trondheim | 6 500–8 500 kr | 4 500–6 000 kr | 14 000–16 500 kr |
| Stavanger | 6 500–8 500 kr | 4 500–6 000 kr | 14 000–16 500 kr |
| Tromsø | 6 000–8 000 kr | 4 500–6 000 kr | 13 500–16 000 kr |
| Mindre studiesteder | 5 000–7 000 kr | 3 500–5 000 kr | 12 500–15 000 kr |
Regnestykket er ubehagelig tydelig: med drøyt 15 000 kroner i måneden fra Lånekassen går budsjettet i minus i Oslo uten deltidsjobb eller studentbolig. Det er derfor søknadsfristen til studentsamskipnaden er den viktigste datoen i studentens økonomiske år — forskjellen mellom studentbolig og privat hybel er ofte 3 000 kroner i måneden, altså 36 000 kroner i året.
Vil du regne på hvor mye deltidsjobben faktisk gir etter skatt, ser du det i lønnskalkulatoren. Tjener du lite, sjekk om du fortsatt er under frikortgrensen — da går hele lønnen rett i lommen.
For undervisningsåret 2025–26 er basisstøtten omtrent 151 690 kroner for et fullt studieår. Beløpet utbetales i månedlige rater over ti måneder, altså rundt 15 200 kroner i måneden. Satsen justeres hvert år, så sjekk lanekassen.no for beløpet som gjelder ditt studieår.
Inntil 40 prosent av basisstøtten kan gjøres om til stipend. Det skjer i to trinn: en del gjøres om når du består studiepoengene, og resten når du fullfører graden. Du må dessuten bo for deg selv, ikke hos foreldrene, og du må holde deg under Lånekassens inntekts- og formuesgrenser.
Utenfor de største byene klarer mange seg på 13 000 til 15 000 kroner i måneden med studentbolig. I Oslo ligger det typiske nivået på 16 000 til 19 000 kroner, der husleien alene ofte spiser 7 000 til 9 000. Husleie, mat og transport utgjør normalt tre firedeler av et studentbudsjett.
Lånekassen har en årlig inntektsgrense. Tjener du mer, blir en del av stipendet gjort om til lån — du mister ikke pengene, men de blir gjeld. Grensen justeres hvert år og ligger godt over det en vanlig deltidsjobb gir. Sjekk gjeldende grense på lanekassen.no før du takker ja til mye ekstraarbeid.
For de fleste ja, fordi inntil 40 prosent kan bli stipend og fordi lånet er rentefritt så lenge du studerer. Trenger du ikke pengene, kan du sette dem på en høyrentekonto eller betale ned lånet raskt etter studiene. Har du derimot dyr forbruksgjeld, bør den nedbetales før du sparer.
Å planlegge med tolv måneder når Lånekassen bare utbetaler i ti. Juli og deler av august er uten støtte, og mange bruker opp bufferen der. Den nest vanligste er å glemme de kvartalsvise og årlige regningene: semesteravgift, forsikring, tannlege og togbilletter hjem i ferier.