Lærlinglønn er en prosentandel av fagarbeiderlønnen i faget ditt, og andelen øker for hvert halvår. Velg halvår og fagarbeiderlønn, så ser du månedslønn, timelønn og hele lønnstrappen.
En lærling får ikke en fast kronesats, men en andel av begynnerlønnen til en fagarbeider i samme fag og bedrift. Andelen øker for hvert halvår av læretiden. Logikken er enkel: samlet over hele læretiden skal en lærling med to år i bedrift tjene omtrent det én fagarbeider tjener på ett år. Prosentene 30, 40, 50 og 80 summerer seg til 200 — altså to fulle halvår med fagarbeiderlønn, som tilsvarer ett årsverk.
Standardløpet er 2+2: to år på videregående skole etterfulgt av to år i bedrift. De to bedriftsårene deles i fire halvår, og hvert halvår har sin prosentsats.
Fordelingen henger sammen med hvordan læretiden er delt inn. Et toårig løp i bedrift regnes normalt som ett år opplæring og ett år verdiskaping. Det første året bruker bedriften ressurser på deg: en fagarbeider må sette av tid til å lære deg opp, du jobber saktere, og du gjør feil som må rettes. Det andre året er du nærmere fullverdig arbeidskraft.
Det er også derfor bedriften mottar lærlingtilskudd fra fylkeskommunen. Tilskuddet er størst i opplæringsdelen og skal dekke merkostnaden ved å ha en lærling framfor en ferdig fagarbeider. Uten den ordningen ville færre bedrifter tatt inn lærlinger.
| Halvår | Andel | Hovedvekt | Ved 42 000 kr |
|---|---|---|---|
| 1. halvår | 30 % | Opplæring | 12 600 kr/mnd |
| 2. halvår | 40 % | Opplæring | 16 800 kr/mnd |
| 3. halvår | 50 % | Verdiskaping | 21 000 kr/mnd |
| 4. halvår | 80 % | Verdiskaping | 33 600 kr/mnd |
| Etter fagbrev | 100 % | Fagarbeider | 42 000 kr/mnd |
Prosentene varierer med tariffavtalen. 30/40/50/80 er den vanligste modellen, men flere avtaler har jevnere fordeling — noen begynner på 40 eller 50 prosent. Enkelte bedrifter betaler over tariff for å få tak i lærlinger i fag med underskudd på søkere. Se hva som står i din egen lærekontrakt før du sammenligner med en venn i et annet fag.
Grunnlaget for regnestykket er begynnerlønnen for en nyutdannet fagarbeider i bedriften, ikke snittlønnen for erfarne. Typiske nivåer, avrundet:
| Fag | Fagarbeiderlønn/mnd | 1. halvår (30 %) | 4. halvår (80 %) |
|---|---|---|---|
| Elektriker | 45 300 kr | 13 590 kr | 36 240 kr |
| Tømrer | 42 000 kr | 12 600 kr | 33 600 kr |
| Rørlegger | 43 500 kr | 13 050 kr | 34 800 kr |
| Industrimekaniker | 44 200 kr | 13 260 kr | 35 360 kr |
| Helsefagarbeider | 39 800 kr | 11 940 kr | 31 840 kr |
| Barne- og ungdomsarbeider | 38 900 kr | 11 670 kr | 31 120 kr |
| Kokk | 38 200 kr | 11 460 kr | 30 560 kr |
| Frisør | 36 500 kr | 10 950 kr | 29 200 kr |
Nivåene er omtrentlige og avhenger av tariffområde, sektor og landsdel. Sjekk gjennomsnittslønn i Norge for bredere sammenligning, og minstelønn for de allmenngjorte bunnsatsene i bransjer som bygg og elektro.
En lærling er både elev og arbeidstaker. Det betyr at du har de samme rettighetene som andre ansatte i bedriften, i tillegg til rettighetene som følger av opplæringsloven.
Blir du brukt som billig arbeidskraft uten reell opplæring — for eksempel til å rydde og kjøre varer i månedsvis — er det brudd på lærekontrakten. Ta det opp med faglig leder, og deretter med opplæringskontoret eller fylkeskommunen.
Lærlinglønn er skattepliktig på vanlig måte. Det første kalenderåret ligger inntekten ofte så lavt at frikort er aktuelt: tjener du under 100 000 kroner i løpet av året, betaler du ingen skatt. Starter du i lære i august med 12 600 kroner i måneden, ender du på rundt 63 000 kroner det første kalenderåret og holder deg dermed under grensen. Året etter, med 40 og 50 prosent, passerer du grensen og må over på vanlig skattekort. Se lønn etter skatt for hva du sitter igjen med.
Som lærling kan du også søke Lånekassen om utstyrsstipend, og eventuelt bostipend hvis du må flytte hjemmefra. Merk at lærlinglønn regnes som inntekt og kan redusere behovsprøvde stipender — sjekk inntektsgrensene før du søker. Et enkelt budsjett er nyttig når lønnen øker kraftig midt i læretiden.
Lærlinglønn regnes som en prosentandel av fagarbeiderlønnen i faget, og andelen øker for hvert halvår. Den vanligste modellen i et toårig læreløp er 30, 40, 50 og 80 prosent for henholdsvis første, andre, tredje og fjerde halvår. Med en fagarbeiderlønn på 42 000 kroner i måneden gir det cirka 12 600 kroner i første halvår og 33 600 kroner i siste.
Læretiden består av opplæring og verdiskaping. I begynnelsen bruker bedriften ressurser på å lære deg opp, og du produserer lite. Mot slutten jobber du nesten som en fagarbeider. Lønnstrappen speiler denne verdiskapingsdelen: i et toårig løp regnes normalt det første året som mest opplæring og det andre som mest verdiskaping.
Ja. Lærlinger er ordinære arbeidstakere i bedriften og har krav på feriepenger på minst 10,2 prosent, obligatorisk tjenestepensjon, sykepenger, overtidsbetaling og de tilleggene tariffavtalen gir. Lærlinger betaler også vanlig skatt, men får lavere trekk fordi lønnen ofte ligger nær frikortgrensen det første året.
Ja. Lærlinger kan søke Lånekassen om utstyrsstipend og eventuelt bostipend og lån, avhengig av inntekt og bosituasjon. Lærlinglønn regnes som inntekt og kan redusere behovsprøvde stipender, så sjekk inntektsgrensene før du søker.
Noen fag har tre eller fire års læretid, og enkelte har full opplæring i bedrift uten to år på skolen først. Da fordeles den samme totalen — normalt tilsvarende ett årsverk med fagarbeiderlønn per to læreår — over flere halvår, med lavere prosent i hvert enkelt. Sjekk den konkrete tariffavtalen eller lærekontrakten din.
Er bedriften bundet av tariffavtale, gjelder avtalens lærlingsatser. Er den ikke det, er lønnen det som står i lærekontrakten og arbeidsavtalen. Fylkeskommunen godkjenner lærekontrakten, og opplæringskontoret kan hjelpe deg hvis lønnen ikke utbetales som avtalt.