Norge har ingen lovfestet minstelønn. I ni bransjer er tariffavtalen likevel allmenngjort, slik at minstesatsen gjelder for alle som jobber der. Velg bransje og se hva du minst har krav på.
Satsene er de allmenngjorte minstesatsene som gjaldt i 2025 og videre inn i 2026. Tariffnemnda justerer dem i takt med tariffoppgjørene — sjekk alltid Arbeidstilsynets oppdaterte oversikt før du bruker et tall i en tvist.
I mange europeiske land setter Stortingets motstykke én nasjonal minstelønn som gjelder alle. Norge har valgt en annen modell. Lønn er partenes ansvar: LO, NHO, Virke, Spekter og de andre organisasjonene forhandler fram tariffavtaler for hvert enkelt område, og staten holder seg utenfor selve lønnsdannelsen.
Argumentet mot en lovbestemt minstelønn er at den fort blir et tak i stedet for et gulv: når staten sier at 200 kroner er nok, blir det lett normen også der partene ellers ville forhandlet fram 260. Med høy organisasjonsgrad og bred tariffdekning har den norske modellen historisk gitt høyere bunnlønn enn de fleste lovfestede minstelønninger i Europa.
Ulempen ble tydelig etter EU-utvidelsen i 2004. I bransjer med mange uorganiserte og mange utenlandske arbeidstakere hadde tariffavtalene liten reell virkning, og lønningene begynte å presses nedover. Svaret ble allmenngjøringsloven: Tariffnemnda kan bestemme at deler av en tariffavtale skal gjelde for alle som jobber i bransjen — både organiserte og uorganiserte, norske og utenlandske.
Per 2026 er følgende områder allmenngjort. Tallene er den laveste voksensatsen i hvert område og gjelder arbeidstakere over 18 år.
| Bransje | Laveste sats | Høyeste faglige sats |
|---|
Jobber du utenfor disse ni områdene — for eksempel i butikk, kontor, IT eller frisersalong — finnes det ingen lovbestemt minstesats. Da er det arbeidsavtalen din som gjelder, eventuelt en tariffavtale hvis bedriften har det. I praksis er nivået i disse bransjene likevel styrt av hva tariffavtalene i sektoren sier: butikkansatte under Landsoverenskomsten for handel ligger normalt over 200 kroner i timen.
Satsen er en bruttosats per arbeidet time, før skatt. Dette kommer i tillegg og kan aldri regnes inn i minstesatsen:
Arbeidsgiver kan ikke trekke deg for verktøy, arbeidstøy, transport til byggeplass eller innkvartering på en måte som får den reelle timelønnen under minstesatsen. Slike trekk er en klassisk metode for å omgå reglene, og de er ulovlige.
Ungdomssatser: flere forskrifter har lavere satser for arbeidstakere under 18 år, og lærlinger følger egne satser knyttet til fagarbeiderlønn. Se lærlinglønn for hvordan de regnes ut.
Minstelønn i et allmenngjort område er ikke forhandlingsbart. En arbeidsavtale som gir mindre er ugyldig på det punktet, også hvis du har signert den frivillig. Du kan kreve etterbetaling for det du har fått for lite, normalt tre år tilbake i tid.
Frister: solidaransvarskrav må fremmes skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato. Vanlige lønnskrav mot egen arbeidsgiver foreldes etter tre år. Ikke vent med å skrive kravet ned.
Nei. Norge har ingen generell minstelønn i lov. Lønn fastsettes i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet, eller i den enkelte arbeidsavtalen. Unntaket er ni bransjer der Tariffnemnda har allmenngjort tariffavtalen, slik at minstesatsene der gjelder for alle som jobber i bransjen — også uorganiserte og utenlandske arbeidstakere.
Ni områder er allmenngjort: byggeplasser, skips- og verftsindustrien, jordbruk og gartneri, renhold, fiskeindustrien, elektrofag, godstransport på vei, persontransport med turbil, og overnatting, servering og catering. Jobber du utenfor disse, finnes det ingen lovbestemt minstesats — da gjelder arbeidsavtalen din eller en eventuell tariffavtale i virksomheten.
På byggeplasser ligger minstesatsen på rundt 238 kroner i timen for faglærte og rundt 214 kroner for ufaglærte uten bransjeerfaring, etter satsene som gjaldt fra 2025. Ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring har en sats i mellom. Satsene justeres normalt i forbindelse med tariffoppgjørene, så sjekk alltid Arbeidstilsynets oppdaterte oversikt.
Ja, og det er nettopp derfor allmenngjøringsordningen finnes. En utstasjonert arbeidstaker fra utlandet som jobber på et norsk byggeprosjekt har krav på den allmenngjorte minstelønnen på samme måte som en norsk ansatt. Oppdragsgiver har i tillegg påseplikt og kan bli solidarisk ansvarlig for lønnen.
Dokumentér først: ta vare på arbeidsavtale, timelister og lønnsslipper. Ta det opp skriftlig med arbeidsgiver og be om etterbetaling. Fører det ikke fram, kan du varsle Arbeidstilsynet, som fører tilsyn med allmenngjorte satser og kan gi pålegg og tvangsmulkt. Er du fagorganisert, kontakt tillitsvalgt eller forbundet ditt — de kan kreve etterbetaling på dine vegne.
Alle satser er brutto, altså før skatt. I tillegg kommer feriepenger på minst 10,2 prosent, obligatorisk tjenestepensjon på minst 2 prosent av lønnen, og eventuelle tillegg for overtid, kveld, natt og helg etter tariffavtalen. Kost, losji og verktøy kan ikke trekkes fra minstelønnen.