Velg trinn, kryss av det dere faktisk mangler, og se hva regningen blir. Listen viser også hva skolen skal holde — det er mer enn de fleste tror.
Ingenting lagres — avkryssingene forsvinner når du lukker siden. Prisene er middelanslag for nytt utstyr i 2026 og varierer mye mellom butikker og merker.
Grunnskolen i Norge er gratis. Det står i opplæringsloven, og prinsippet er strengere enn mange foreldre er klar over: skolen kan ikke kreve betaling for noe som inngår i opplæringen. Det gjelder også ting som føles som «utstyr».
| Skolen skal holde | Familien betaler |
|---|---|
| Lærebøker og digitale læremidler | Sekk, matboks og drikkeflaske |
| Skrivesaker, bøker, linjal, kalkulator | Klær, innesko og regntøy |
| PC eller nettbrett der det brukes i timene | Matpakke og mellommåltid |
| Utstyr i kunst og håndverk, mat og helse | Skolefritidsordning (SFO) |
| Utstyr i kroppsøving og svømming | Fritidsaktiviteter utenfor skoletiden |
| Leirskole, ekskursjoner og turer i skoletiden | Klassekasse (frivillig, aldri pålagt) |
Skolen kan ta imot frivillige gaver og la klassen samle inn penger sammen, for eksempel gjennom dugnad. Men ingen elev kan avkreves et beløp, og ingen skal kunne merke at familien lot være å betale. Får du et skriv med et «forventet bidrag» per elev, er det i strid med regelverket — ta det opp med rektor eller FAU før du betaler.
Selve utstyret er billig, fordi skolen holder alt av læremidler. En sekk til 1–2 000 kroner, matboks og drikkeflaske, innesko, refleksvest og regntøy lander typisk på 2 000 til 4 000 kroner hvis alt kjøpes nytt. Kjøp sekken fra en kjede som selger reservedeler — spennene ryker før stoffet gjør det, og en sekk skal vare i fire år.
Den virkelige posten er SFO. Prisen varierer sterkt mellom kommuner, men full plass ligger vanligvis på flere tusen kroner i måneden. Fra og med 1.–4. trinn har alle rett på et visst antall gratis timer i uken, og kommunene har inntektsgradert betaling — søk om redusert foreldrebetaling hvis husholdningens inntekt er lav.
Nå kommer utgiftene mest fra fritid og kropp i vekst: sykkel og hjelm, sportsutstyr til skiaktiviteter og fotball, større sko oftere. Skolen skal fortsatt holde alt fagutstyr, også ski og skøyter til aktivitetsdager — spør skolen om utlån før du kjøper. Mange kommuner har utstyrssentral hvor du låner ski, skøyter og telt gratis.
Her stiger klesbudsjettet merkbart, og elevene får som regel en skole-PC eller nettbrett fra kommunen. Det du fortsatt betaler for, er sekk som tåler en 15-tommer maskin, treningsklær, mobilabonnement og gymsko. Mange skoler oppfordrer til hodetelefoner — det er ikke noe skolen kan kreve, men i praksis en billig investering i arbeidsro.
Her endres bildet. Videregående er også gratis, men fylkeskommunene organiserer PC-ordningen forskjellig: noen låner ut maskin uten kostnad, andre har en ordning der eleven betaler en årlig egenandel og eier maskinen etter tre år. Til gjengjeld har alle elever rett på utstyrsstipend fra Lånekassen, uavhengig av foreldrenes inntekt.
Beløpet følger utdanningsprogrammet, fordi behovet varierer: studieforberedende ligger lavest med i overkant av tusen kroner i året, mens utstyrskrevende yrkesfag som bygg og anlegg eller restaurant og matfag ligger flere tusen kroner høyere. Satsene justeres årlig — sjekk lanekassen.no for beløpet som gjelder programmet ditt. Du må søke selv, og stipendet kommer ikke automatisk.
Har familien dårlig råd? Flere frivillige organisasjoner deler ut skolesekker med innhold i ukene før skolestart, og NAV kan gi støtte til nødvendige skoleutgifter etter en individuell vurdering. Sett også opp et enkelt månedsbudsjett — skolestart og jul er de to periodene i året der uforutsette utgifter oftest velter budsjettet.
Grunnskolen er gratis. Skolen skal holde lærebøker, digitale læremidler, skrivesaker, kalkulator, PC eller nettbrett der det brukes i undervisningen, og alt utstyr til kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving. Skolen kan heller ikke kreve betaling for undervisning, leirskole eller ekskursjoner i skoletiden. Foreldre kan aldri pålegges å betale for noe av dette.
Selve skolestarten koster lite, siden skolen skal holde alt av læremidler. De reelle utgiftene er sekk, matboks, drikkeflaske, refleksvest, innesko og regntøy — typisk 2 000 til 4 000 kroner hvis alt kjøpes nytt. Den store posten er ikke utstyret, men SFO, som i mange kommuner koster flere tusen kroner i måneden.
Ordningen varierer mellom fylkene. Noen fylker låner ut PC gratis, andre har en ordning der eleven betaler en årlig egenandel og beholder maskinen etter tre år. Alle elever i videregående har uansett rett på utstyrsstipend fra Lånekassen, og det er ikke behovsprøvd mot foreldrenes inntekt.
Beløpet avhenger av utdanningsprogram, fordi behovet varierer. Studieforberedende program ligger lavest, med drøyt tusen kroner i året, mens de mest utstyrskrevende yrkesfagene ligger på flere tusen kroner. Satsene justeres hvert år — sjekk lanekassen.no for beløpet som gjelder ditt program.
Nei. Turer i skolens regi i skoletiden skal være gratis for alle elever. Skolen kan ta imot frivillige gaver og la klassen samle inn penger i fellesskap, men ingen enkeltelev kan avkreves et beløp, og ingen kan utestenges fordi familien ikke har betalt.
Ja. Utstyrsstipendet gjelder alle i videregående. I tillegg har mange kommuner utstyrssentraler der man låner sportsutstyr gratis, og flere frivillige organisasjoner deler ut skolesekker og skrivesaker før skolestart. Har familien vedvarende lav inntekt, kan NAV gi støtte til nødvendige skoleutgifter etter en individuell vurdering.