Velg alder og se hva barnet koster i måneden etter SIFO-nivå, hva barnetrygden dekker — og hva totalen blir fra fødsel til 18 år.
Tallet «en million kroner» har fulgt norske barn i tjue år, og det holder fortsatt vann — men ikke helt slik folk tror. De vanligste anslagene ligger på 1,2 til 1,8 millioner kroner brutto fram til 18 år, altså før barnetrygd. Trekker du fra barnetrygden, som over atten år utgjør rundt 340 000 kroner, sitter du igjen med rundt 900 000 til 1,4 millioner i faktisk netto forbruk.
Det som ikke er med i disse tallene, er den største posten av alle for mange familier: boligen. Et ekstra soverom koster fort 1–2 millioner kroner i kjøpesum i pressområder, og den utgiften dukker ikke opp i noe referansebudsjett. Se boliglån og lånekalkulatoren hvis det er dette som er den reelle beslutningen.
SIFOs referansebudsjett fra Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå — ikke et minimum, og ikke et gjennomsnitt av hva folk faktisk bruker. Budsjettet brukes av NAV, namsmannen og bankene når de vurderer betalingsevne, og det er derfor det er verdt å kjenne.
Budsjettet deler forbruket i poster som mat og drikke, klær og sko, personlig pleie, lek og fritid, og andre dagligvarer, og oppgir egne beløp for hver aldersgruppe. Bolig, strøm, barnehage og feriereiser holdes utenfor selve forbruksdelen og må legges til separat — noe som er hovedgrunnen til at folk opplever at «SIFO-tallene stemmer ikke».
| Aldersgruppe | Forbruk/mnd | Det som driver kostnaden |
|---|---|---|
| 0–1 år | ca. 4 600 kr | Bleier, utstyr, vogn, bilstol, klær i raske skift |
| 2–5 år | ca. 4 000 kr | Mat, klær, lek — pluss barnehage på toppen |
| 6–10 år | ca. 4 900 kr | SFO, første fritidsaktiviteter, sykkel og utstyr |
| 11–14 år | ca. 6 200 kr | Mer mat, mobil, klær som betyr noe sosialt |
| 15–18 år | ca. 7 800 kr | Voksenporsjoner, transport, russetid, eget forbruk |
Foreldrebetaling i barnehage er regulert av en maksimalpris fastsatt i statsbudsjettet. I 2026 ligger den på i overkant av 2 000 kroner i måneden for en heltidsplass, betalt elleve måneder i året. Satsen har blitt satt ned flere ganger de siste årene, så sjekk alltid gjeldende sats hos din kommune — den kan ha endret seg siden denne siden ble skrevet.
Tre ting kan sette prisen kraftig ned:
Søskenmoderasjon gir minst 30 prosent avslag for barn nummer to og gratis plass fra og med barn nummer tre. Kostpenger kommer i tillegg til maksprisen og ligger typisk på 300–500 kroner i måneden.
Etter barnehagen kommer skolefritidsordningen. Alle kommuner tilbyr nå gratis kjernetid på 12 timer i uken for elever på 1.–4. trinn, men full plass ut over dette koster typisk 1 500–3 500 kroner i måneden avhengig av kommune, med kostpenger i tillegg. Dette er en av de største geografiske forskjellene i norsk barneøkonomi.
Kontingenten er sjelden problemet. Et fotballag koster kanskje 3 000 kroner i årlig kontingent — det som velter budsjettet er utstyret, cupene, treningsleirene og reisene, som fort legger på 5 000 til 15 000 kroner i året. For idretter som ishockey, ridning, alpint og turn er tallene høyere igjen. Dette gapet mellom hva aktiviteten koster og hva familien tåler, kalles gjerne fritidsgapet, og det er hovedgrunnen til at barn fra lavinntektsfamilier faller fra organisert idrett rundt 12–13-årsalderen.
Det finnes mer støtte enn folk tror. De fleste idrettslag har fond eller ordninger som dekker kontingent for familier som trenger det, mange kommuner har utstyrssentraler der du låner ski, skidress og skoyter gratis, og fritidskortordninger finnes i en rekke kommuner. Spør trener eller klubbleder direkte — ordningene er ofte lite synlige og krever at noen spør.
Barnetrygd utbetales for alle barn under 18 år og er skattefri. Den er forhøyet for de yngste: i 2026 ligger satsen for barn under seks år på rundt 2 000 kroner i måneden, og for barn fra seks til atten år på rundt 1 700 kroner. Satsene justeres årlig, så sjekk NAV for gjeldende beløp. Enslige forsørgere kan i tillegg ha rett på utvidet barnetrygd, som tilsvarer barnetrygd for ett barn ekstra.
Andre ordninger som påvirker regnestykket: foreldrepenger erstatter inntekt i permisjonsåret, engangsstønaden gis til dem uten opptjening, og en rekke kommuner har egne støtteordninger. Setter du opp et fullstendig husholdningsbudsjett, er budsjettkalkulatoren et bedre startpunkt enn barnetallene alene.
De vanligste anslagene i Norge ligger mellom 1,2 og 1,8 millioner kroner fram til barnet er 18 år, før barnetrygd er trukket fra. Trekker du fra barnetrygden på rundt 340 000 kroner over 18 år, sitter du igjen med rundt 900 000 til 1,4 millioner i netto forbruk. Boligkostnaden — større leilighet eller hus — kommer i tillegg og er ikke med i disse tallene.
SIFO-budsjettet er et referansebudsjett fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet som viser hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. Det brukes av NAV, namsmannen og bankene i gjeldsvurderinger. Budsjettet spesifiserer beløp per aldersgruppe for mat, klær, fritid, helse og andre poster, men holder bolig og barnehage utenfor selve forbruksdelen.
Maksprisen for en heltidsplass ligger på i overkant av 2 000 kroner i måneden i 2026, betalt elleve måneder i året. Satsen fastsettes i statsbudsjettet og har blitt satt ned flere ganger de siste årene, så sjekk alltid gjeldende sats hos kommunen din. I tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark er barnehage gratis, og mange kommuner har egne moderasjonsordninger etter inntekt.
Barnetrygden er forhøyet for de yngste barna og lavere for eldre barn. I 2026 ligger satsen for barn under seks år på rundt 2 000 kroner i måneden, og for barn fra seks år til atten på rundt 1 700 kroner. Enslige forsørgere kan i tillegg ha rett på utvidet barnetrygd for ett barn ekstra. Satsene justeres årlig — sjekk NAV for gjeldende beløp.
Tenåringsårene. Mat, klær og sko koster mest når barnet er 15 til 18 år og spiser som en voksen, og fritidsaktiviteter, mobil, transport og sosialt forbruk topper seg samtidig. Småbarnsårene kan likevel oppleves dyrere fordi barnehageregningen kommer samtidig med redusert arbeidstid og lavere inntekt hos foreldrene.
Fritidsgapet er forskjellen mellom hva organiserte fritidsaktiviteter faktisk koster og hva familier med lav inntekt klarer å betale. Et fotballag koster kanskje 3 000 kroner i året i kontingent, men utstyr, cuper og reiser kan legge på 5 000 til 15 000. Mange kommuner og idrettslag har derfor støtteordninger og utstyrsbanker som få kjenner til.